Hvorfor elsker jeg denne mann!

[Anonym bruker]

Jeg har gått meg vill i dette livet, kan noen hjelpe meg. Jeg mistet mann min for 5 år siden og har 2 barn med ham. Jeg møtte min nåværende samboer for 1,5 år siden gjennom noen venner fra jobben. Han var så snill og omtenksom og forsto meg så godt. Vi ble forelsket og han ville gjøre alt i sin makt for at vi skulle ha det bra. Etter noen mndr kom sjalusien, han taklet ikke at jeg hadde vært gift og ville ikke høre at noen skulle snakke om min eksmann. Samboeren min jobber 24/7 og har overlatt alt husarbeid og barn til meg, han har også et barn fra før. Føler ikke det er rett at jeg skal ha så mye ansvar for hans barn. Han må jo bidra han også. Han har barnet sitt 50% men det er jeg som følger det opp . Fikk dessverre et barn med denne mann og har nå ei flott prinsesse på 4 mndr som jeg mer eller mindre tar alt ansvar for alene. Jeg har ingen familie og jeg er veeeeeldig deprimert. Jeg hadde spart en del penger fra tidligere, men så var jeg så dom å lånte alt til min samboer over 150 000 kr, som gikk til hans inkassoproblemer :-( han hadde så store økonomiske problemer at jeg følte jeg måtte hjelpe. Nå har jeg ikke økonomi til å flytte!

 

 

Han jobber, jobber og jobber og jeg er utbrendt da jeg må ta 4 barn og hus. Han sliter med økonomien som sagt, derfor må han jobbe. Vi krangler hele tiden og han er veldig frekk med meg. Ber meg dra til

helvete og at jeg bør ta hensyn til hans situasjon osv. At jeg ikke må mase etter pengene mine når han er sliten og han har ingen tid til meg eller barna. Jeg er naiv og lettlurt, men hva gjør jeg nå! Han sier han elsker meg men han er så kald mot meg. Hvordan kan han elske meg når han bare jobber og ikke ser familien sin. Og hvorfor elsker jeg denne mann som skuffer meg så mye!!!!!!!!! Han kan være snill og kjærlig men jeg føler meg ikke trygg. Livet er tøft og nesten ikke verdt noe akuratt nå. Hvordan løser jeg dette?

 

[Anonym bruker]

Det høres ikke så lystelig ut med en mann som alltid er på jobb, og som dermed er overarbeidet og sur. Men om et par år kan du kanskje plassere barna i barnehage og skole, og gå ut i jobb selv? I tilfelle kan kanskje mannen din jobbe litt mindre?

 

Kan du spørre eksen hans om ny samværsordning der hun har barnet hans mer, fordi du blir sliten av å ta deg av fire barn, og han ikke tilbringer tid med barnet sitt uansett?

[Anonym bruker]

Du fortjener ikke å bli behandlet sånn! Har dere en kontrakt/nedbetalingsavtale på pengene han skylder deg? Det bør du insistere på at dere skriver! Blir du alene så får du økonomisk støtte fra nav, du bør finne ut hva du har krav på og legge noen planer for hvordan du kan greie deg alene - for du er ikke avhengig av ham!

 

Med mindre han er villig til å være med på heftig samlivsterapi og innser problemene, så kan du bare ikke leve med en sånn mann! Ingen fortjener å bli snakket stygt til, og det at du har en fortid må han bare lære seg å takle. Han har da en fortid han også.

 

Et sunt og godt kjærlighetsforhold skal ikke være sånn som du beskriver det.

[Anonym bruker]

Jeg blir så fortvilet for jeg ser meg blind på situasjonen, kommer han til å bli bedre! Blir jeg hjernevasket av kranglingen. Selvtilitten blir verre og verre og jeg gråter hver dag. Jeg er redd hans reaksjon dersom jeg spør om moren kan ha hovedomsorgen. Det er ikke jeg som skal oppdra dette barnet, jeg skal være en ekstra omsorgsperson.

 

Jeg er redd jeg aldri får pengene igjen :-( hvordan skal jeg da klare meg, jeg eier mer eller mindre ingenting. Alt må jeg kjøpe om jeg velger å gå.... Jeg får vondt av barna mine for jeg er ikke psykisk tilstede lengre.

 

HI

[Anonym bruker]

Dytt