Mannen min er blitt aseksuell etter sykdom.

[Anonym bruker]

Jeg er 28 år, og vi har hatt et veldig bra sexliv for inntil han ble syk. Dette er en kronisk sykdom, og potenssvikt er en av følgene. Vi har prøvd piller, og da funker det, men han har bare ikke lyst på sex.

 

jeg elsker han så høyt at å gå fra han er ikke noe alternativ, men jeg må jo innrømme at jeg ser dystert på fremtiden om det ikke bedrer seg og han får lyst på sex igjen.

 

Har faktisk snakket med han om lov til å ta meg en elsker, men det vil han jo så klart ikke. Skjønner han, men likevel føler jeg det er litt urettferdig. For meg er sex viktig.

 

Om du var aseksuell over lang tid, ja kanskje resten av livet, ville du latt mannen din ha andre?

[Anonym bruker]

den sitter nok langt inne å la han ha en annen, og vanskelig å sette seg inn i det. Men skjønner jo at du trenger sex.

 

Er det ikke andre ting dere kan gjøre?

[Anonym bruker]

Huff, utrolig lei situasjon!

 

Først og fremst skjønner jeg mannen din fullt ut når han nekter deg en elsker. Prøv og sett deg selv i hans sted, han har gått gjennom sykdom og seinere mistet all form for seksualitet. Det er mye å ta inn for et menneske, han har sikkert ikke hatt det lett. I tillegg ber du, hans kone som han sannsynligvis elsker svært høyt, om hans tillatelse til å gi seg til noen andre. Jeg dømmer deg ikke for ønsket ditt, men tenker at mannen din nok har fått litt mer enn han kan svelge på kort tid. Da er det din jobb som kone og støtte ham når han har det vanskelig.

 

Når det er sagt, syns jeg ikke han er uten ansvar heller. Det er urimelig å forvente at et menneske skal gå resten av livet uten seksuell kontakt. Derfor bør dere prate skikkelig ut om det her. Tenker han at dere ikke skal gjøre noenting, selv om han i utgangspunktet kan? Isåfall tenker han mest på seg selv.

 

Tenk også på at du kan gi det litt tid. Kanskje mannen din trenger å få ting litt på avstand før han kan begynne å tenke på deres framtid med tanke på dette.

 

Håper dere finner en god løsning som funker for dere, det er tross alt det eneste som betyr noe.

 

Klem til deg!

[Anonym bruker]

Etter vi fikk vårt første barn, var fikk jeg en fødselsdepresjon. I tilegg fikk jeg skader i underlivet som gjorde det fysisk og psykisk vanskelig å ha sex. Jeg hadde null sexlyst i et drøyt år. Lenge sa jeg til mannen min at han fikk ordne seg annet sted, at jeg ikke brydde meg. Dette var ektefølt fra min side, men det var nok også mye en følge av depresjonen, jeg brød meg ikke om noe omtrent. Mannen min fnøys av forslaget.. Heldigvis sier jeg nå, for nå når jeg er "normal" igjen, så hadde nok en eventuell elsker plaget meg. Jeg skjønner godt at du ikke ser for deg å leve med dette, men jeg tror ikke en elsker er en god løsning, spesielt ikke når han ikke liker tanken overhode.. For min del er det ikke ok fordi jeg tror det er vanskelig å ha kun et seksuelt forhold. Det vil bli følelser involvert fra en eller begge, og da er grensen til utroskap kort. Hadde jeg vært aseksuel over år, hadde jeg kanskje tenkt at partneren min burde få sex annet sted, men hadde hatt problemer i ettertid med tanken på om han følte noe utover "å få tømt seg"...

[Anonym bruker]

HI her, etter å ha lest mitt eget innlegg og tenkt over om det hadde vært omvendt så får jeg klump i magen. Jeg ville jo ikke sagt ja til det. Heller så det heller ville vært lettere om jeg ikke visste, og han gikk bak ryggen min.

 

Takk for svar dere tre:)

[Anonym bruker]

nei, les hva jeg skrev en gang til. Om det hadde vært han, så ville jeg heller at han skulle gått bak ryggen min enn at jeg skulle visst det. jeg har ikke skrevet noen steder at jeg skal være utro.

 

så ikke legg ord i munnen på meg.

 

jeg spurte rett g slett hva andre ville tillatt eller ikke.

 

lær deg å lese, kjerring.

[Anonym bruker]

Kan jeg få spørre hva slags sykdom dette er?

[Anonym bruker]

Herregud 21:39, at det går an å være så trangsynt! Ellers så må du lese hele innlegget en gang til, fordi det er noe du ikke har fått med deg! Så du mener at hvis du var den ene som ikke kunne ha sex, og ikke ville ha sex heller...så skulle du heller latt din mann gjennomgå det samme for resten av livet?? For en egoistisk kjærring du er!

 

HI: forstår veldig godt problemstillingen din, en utrolig vanskelig situasjon... Han har ikke de behov lengre og du, som et normalt menneske, har behov for nærhet. Vi mennesker er ikke skapt for å leve uten. Dere bør snakke grundig om det og finne en løsning som fungerer for dere begge. Selv om han ikke trenger å bli tilfredstilt kan han tilfredstille deg på andre måter. Det synes jeg hadde vært fair.

[Anonym bruker]

,

[Anonym bruker]

Haha, det er vel strengt tatt DU som er ei kjerring HI. Jeg tolket svaret ditt på samme måte, høres da ut som om du mente du skulle være utro.

 

Lær deg å skrive, slumkjerring.

[Anonym bruker]

Ehhh 22:10, jeg tolket det ikke på den måten.... Kanskje noe DU hadde gjort?

 

Ikke HI