Trenger litt tanker fra dere ang dette.. - Tenåring.

[Anonym bruker]

Jeg skriver her inne, er ei som nå nærmer seg 18 år, kan snart flytte hjemmefra - eneste problemet er altså penger. Ellers hadde jeg gjort det før 1 år siden.

 

Jeg har opplevd et par traumatiske ting i barndommen, og det kan derfor merkes noen skrivefeil her, eller at jeg tenker litt annerledes enn de fleste ungdommer, grunnen er forskjellige diagnoser og vanskeligheter jeg har med meg selv.

 

Ettersom famillieforholdene her ikke har vært de beste mange år nå, så er det veldig mye krangel innenfor disse fire veggene. Det har nå roet seg mellom meg og mine foreldre. Men nå er det altså min søster som også muligens har kommet i puberteten og det er ikke alltid like lett å styre ting man sier.. Det kan virkelig såre og det er veldig vanskelig iblant. Jeg innrømmer at jeg selv kan være litt "rappkjefta" tilbake, men det er da jeg har fått nok...

Vil også underskrive at jeg kanskje ikke var noe bedre selv på den alderen.

 

men det jeg skal fremtil.. Da jeg er borte, på overnatting hos venner/bekjente/slekt så blir det ikke mye husfred da jeg kommer hjem igjen.. Søsteren min er ganske så irritert da jeg får lov å være borte noen døgn.. Hun skriver mange meldinger til meg der hun savner meg og gleder seg til at jeg skal komme hjem.. Greit nok, da jeg kommer hjem, blir det ikke mye husfred - Som sagt. Det er bare krangel, og det er på en måte slik at hun leter etter grunner til å sette igang noe..

Jeg prøver så godt jeg kan å overse, men klarer det ikke da hun tråkker over en grense av tålmodigheten min.. Hender jeg slenger tilbake et par fine gloser... Men det er altså først da jeg begynner også, at foreldrene våre reagerer?

 

Kanskje det er slik som er vanlig? At småsøsken kan holde på uten at det blir tatt tak i, men så fort som de eldre tar igjen litt da det går over grensen, så er det NULL toleranse?

Muligens vanlig dette her også, men ettersom barndommen min har vært som den har vært, så er det mulig jeg har blitt mer følsom også.

 

Bare å påpeke om dere syns det er helt snålt av meg å legge dette ut her også

 

[Anonym bruker]

Javel...

[Anonym bruker]

?

[Anonym bruker]

Det er ikke så lett å se hva du skal frem til, men lillesøstre er ofte misunnelig på storesøstre, og så synes de det er så urettferdig at søstrene får lov til mer, være ute lenger, legger seg senere, osv. Det kan jo hende at hun savner storesøstra si også, men ikke er så flink til å vise det.

 

Det jeg reagerer på da er at du har tenkt til å flytte hjemmefra allerede, i en alder av snart 18. Det å bli 18 er ikke som å skru på en knapp og så er man voksen. Det er alvorlig å bo for seg selv. Det er regninger som skal betales, klær og utstyr som skal kjøpes, det er strøm og kommunale avgifter osv. I tillegg skal klær vaskes, leiligheten vaskes, oppvaska skal tas... Selv om du er 18 betyr det ikke at du ikke trenger foreldrene dine. Snakk med de, så kanskje dere kan finne noen løsninger.

 

Lykke til! Håper ikke du flytter på en lang stund, du kan heller spare mens du bor hjemme, og få en finere leilighet om noen år

[Anonym bruker]

Har ikke du lagt ut et innlegg om dette før?

 

Hva er det egentlig du vil ha synspunkter på?

[Anonym bruker]

Er første gang jeg legger ut dette på nett, 19:19. Eneste jeg har tatt opp dette med før er læreren min..

 

Nei, beklager at det ikke var så lett å se hva jeg skulle frem til. Har litt vanskeligheter med å legge fram ting litt mer ordentlig.

 

Mine storesøsken har flyttet hjemme fra i en alder av 16-18 år, så det er på en måte forventelse at vi skal klare oss selv fra den alderen. Samt at jeg har ikke det beste famillieforhold her hjemme, har allerede hatt tanken på å flytte da jeg var 15, men det var jo ingen mulighet til det da.

Det med at leiligheten skal vaskes vet jeg, de siste 3 årene har jeg bodd i et annet hus her på "gården", ikke i "hovedhuset" med foreldrene mine, så der vet jeg altså litt. Men er helt klar over at det er vanskelig å bare hoppe ut i voksenlivet slik..

Har pratet med foreldrene mine, det funker bra noen dager, men etter er det bare tull igjen..

 

Hadde helt klart valgt å bo hjemme om jeg så følte meg velkommen her, syns selv det hadde vært bedre, men slik er det altså ikke...

 

Takk

[Anonym bruker]

Læreren kanskje he he he

[Anonym bruker]

artig du over her var, hehe..........

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke det du skriver, men om du har hatt traumatiske ting i barndommen, foreldre som forventer at du skal klare deg selv allerede nå og ikke trives hjemme, synes jeg kanskje du burde ta kontakt med barnevernet eller noe. De kan kanskje hjelpe deg med en plan for hvordan du best kan klare deg selv.