Hvordan løser dere overnattingsgjester i barseltiden?

[Fjellrypa venter gutt nr 2]

Dette spørsmålet skulle kanskje vært postet på anonymforum, diskusjonsforum eller lignende, men jeg spør dere som er på samme trimester som meg. Det har nemlig dukket opp en liten utfordring jeg gjerne vil høre noen meninger om :-)

 

Min familie bor bare kilometer unna oss, mens min manns familie bor 60-70 mil unna. Vi venter vårt første barn og er i morgen 38 uker på vei. Jeg ønsker selvfølgelig at også hans familie får møte den lille etter fødsel, men venninner, jordmødre og familie jeg snakker med anbefaler at vi ikke åpner for særlig med overnattingsgjester de første ukene. Noe som virker fornuftig.

 

Vi har en leilighet til rådighet bare kilometer fra hjemmet vårt som står tom og som vi stiller til min svigerfamilies disposisjon når de er her. Dette tilbudet vil de imidlertid ikke akseptere og de insisterer på å bo i huset vårt når de er her. Det skal sies at forholdet til svigerfamilien er litt anspent etter deres siste besøk i sommer da vi feiret bryllupet vårt. Planen var at de skulle reise mandag etter bryllupet, men de ble i en uke etterpå. Dette førte til at vi måtte avlyse bryllupsreiseplanene våre (ikke noe store greier, men et par dager på hytta og et par dager på spa-hotell). Vi laget all mat til de og vi fikk ingen hjelp til å rydde av bord o.l. Vi begynte noen prosjekter ute i hagen siden det ikke ble en reise på oss, og det bildet jeg har i hodet av at jeg står i stigen og maler huset vårt i 6. måned mens min svigerfar sitter i en fluktstol bare meter unna med et glass is-te (som jeg hadde laget til han) kommer jeg visst ikke til å glemme så lett. Særlig med tanke på at han er uførepensjonert maler som jobber mye svart ved siden av trygden.

 

Helt ærlig så har jeg flere ganger i det siste våknet opp etter å ha drømt at vi kommer hjem fra sykehuset og hele svigerfamilien står med dunger av kofferter på døra vår. Samtidig får jeg dårlig samvittighet av å si nei til de. Jeg vil så gjerne finne praktiske løsninger som passer alle. Vi har et lite hus og vi kommer til å bo rimelig oppå hverandre... Vel, det må være andre her på forumet som har svigerfamilie eller egen familie som bor et stykke unna. Hvordan løser dere dette? Og spørsmålet som ikke minst svirrer i hodet mitt nå er følgende; er jeg urimelig?

 

Huff, ble lengre enn planlagt dette ;-)

 

For å gi litt tilleggsinfo: min mann er en svæææært snill mann som har blitt overkjørt fullstendig av sin familie i all sin tid og blir ikke respektert i det hele tatt. Han prøver å snakke med de om "våre behov", men de hører bare ikke på han...

[solfrøken-♂♂♂]

Vi hart alt av familile langt unna. Mine foreldre kommer og feirer jul her (få uker etter fødsel) det samme gjør kanskje svigermor... (hun blir alene i julen pga svigerfar må jobbe)

 

Her er det ikke noe problem for alle klarer seg selv og de som ikke gjør det har et problem! Jeg kommer ikke til å stå på pinne for alle her i huset!

 

I deres tilfelle hadde jeg stått på at de kunne bo i den leiligheten som er tom. Er det hvitevarer og div møbler der slik at de kan BO der så ser jeg ikke problemet. Si at de kan komme å besøke ofte mens de bor i den leil. men at dere ikke orker å ha overnattingsgjester så rett etter fødsel!!!

Men for all del ikke gi dere hvis dere virkelig ikke orker å ha dem i hus (jeg hadde ikke orket en slik familie i hus over flere dager)

 

Masse lykke til =) =) =)

[tertilus]

Herregud, du er overhodet ikke urimelig! Sliter litt med svigerfamilien selv, men ikke i nærheten av dette.. Hva synes din mann? Min mening er at de ikke skal sove i deres hus, men akseptere tilbudet om leiligheten dere har til rådighet (høres jo helt supert ut!), evt. ta inn på hotell.

[Tjålsi har født en prinsesse]

Hm, ikke enkelt!

Jeg hadde rett og slett sagt at siden du ikke vet hvordan formen din er når du kommer hjem fra sykehuset, er det best å ikke planlegge overnatting på forhånd. At du blir stresset av det, og gjerne vil ha litt tid for deg selv med babyen.

Og så si at de gjerne må benytte leiligheten i stedet.

Syns det er fryktelig egoistisk av familien, å gå utfra at de skal bo hos dere i barselstiden.

[LykkeligSomMamma]

Kinkig, men jeg ville sagt nei - denne tida syns jeg er gylden for barnet/magen, mannen din og deg. Svigers har fått tilbud om leilighet ikke sant og takket nei, så ikke dere som er uvillige her spør du meg. Jeg ville gjentatt at de kan bo der eller hotell om de "må" komme nå - dere har mer enn nok med babyen som kommer. Sett grenser. Sjelden folk som burde skjønne grenser av seg selv blir glad for ja nettopp grensesetting fra andre, men her må dere få tenke på hva som er best for dere. Hadde de stått på pinne for å avlaste dere ville det kanskje vært annerledes, men selv med en ok svigerfamilie styrer vi unna overnsttingsgjester i barseltiden- den tiden og de tre ukene før er bare våre

Lykke til!

[Tjålsi har født en prinsesse]

Hm... Jeg har akseptert min mors ønske om å komme ganske rett etter fødsel. Dette for hjelpe oss "igang". Hun vil på ingen måte være en belastning, men til stor hjelp (håper og tror jeg). Er dette også dumt?

[MetteSK]

Vi bor LANGT unna begge familiene fordi vi har vært studenter og fått jobb her. Har termin 1.des og mine foreldre har feiret jul de 3 siste årene her og vi ønsker alle at vi gjør dette iår også. Flaksen er at mammas søster m/familie eier en leilihet her som deres sønn bor i, men han reiser hjem til jul så da står jo den tom. Mine foreldre tilbydde seg å bo der før vi "rakk" å tenke tanken engang. Hans familie er skilt, men begge ønsker å se knerten nyfødt, så da tenkte vi at vi inviterer dem etter fødselen sammen, et par dager. Vi går godt overens og de klarer seg selv så det tror vi bare blir hyggelig. Hvis det blir slitsomt, så gir vi bare beskjed om det, ser ikke at det blir et problem da farmor og farfar har 5 barn og x-antall barnebarn fra før og vet va det vil si å få et nyfødt nurk

[Fjellrypa venter gutt nr 2]

Takk for svar til dere alle! Det er ikke enkelt dette, men det hadde vært enklere om det var snakk om noen uker etter fødsel samt at det hadde vært en helt annen situasjon om mine svigerforeldre ikke forventet at vi sto på pinne for de. De har i hele høst vært klar på at de kommer to dager etter fødsel (dette uten å spørre oss), så på det tidspunktet har vi jo knapt kommet hjem fra sykehuset selv... Jeg vil jo ikke såre noen, men samtidig vet jeg ikke hvordan jeg vil være etter fødselen. Er formen fin? Får jeg til ammingen? Hvordan kommer barnet til å være? Ja, jeg føler mye er usikkert...

 

Vi får nok være hard på at de må bruke leiligheten når de er her. Den er fullt utrustet med hvitevarer, bad og til og med sauna!!!

[Fjellrypa venter gutt nr 2]

Jeg sitter og leser boka til Gro Nylander "mamma for første gang" akkurat nå og leser nettopp om dette med å få hjelp av mamma etter fødsel. Dersom du vet at din mor ikke vil være en belastning så er ikke det dumt i det hele tatt. Jeg hadde heller ikke hatt problemer med å ha min mor tilstede da hun vet når hun skal være tilstede og hun vet når hun skal trekke seg tilbake. I tillegg hadde hun hjulpet til med praktiske løsninger! Det går nok helt greit :-)

[*stjernebaby ønskes*]

Jeg syns du skal gjøre som du føler.

 

Jeg skjønner at de vil se ungen raskest mulig, men de er jo helt på bærtur nå de takker nei til egen leilighet og nærmest krever å få bo med dere.

Hvis du ikke får jekket dem til å bo i leiligheten , noe de burde skjønne er det beste. så får du passe på å være egoistisk. ikke gjør noe for dem, det burde jo være de som gjorde ting for dere. lagde mat/vasket litt kanskje.

2! dager etter fødsel er TIDLIG, hvis alt går bra så reiser de fleste hjem da, mens noen må være noen dager lenger på sykehuset av ulike grunner.

 

Syns vel egentlig du burde stå på ditt, dere har jo vært bare til hjelp og de burde jo skjønne at det blir litt voldsomt med masse overnatting.

 

uansett hva det blir til så må du gjøre det som er best for ungen og det som er best for deg. du kan ikke varte opp folk når du akkurat har født.

 

lykke til

[Smart, sjarmerende og spesiell]

Veldig enkelt: Vi har dem ikke!

Kjenner jeg blir helt svett her. Om svigers hadde flyttet inn mens jeg var på sykehuset hadde ikke jeg flyttet hjem igjen... Og med slike svigerforeldre hadde jeg anskaffet vakthund og byttet lås på døren

 

At dere kan tilby leilighet er litt av et tilbud til dem, som de uhøflig nok har takket nei til. Svigers her bor 50 mil unna; de tok inn på hotell i nærheten da 1.mann ble født (rettere: et par uker efterpå), og var innom noen timer om dagen; hilste på knøttet, laget mat og vasket hus.

[RosaParasoll]

Herre min da.. Jeg trur du og din kjære bare må slå dere harde på dette, dere har gitt dem et flott tilbud om en leilighet og er ikke det bra nok så er det faktisk synd for dem!!

 

Babyen har ikke godt av at mor er stresset og utslitt, i tillegg til at det er litt av en omveltning for det lille nurket å gå fra trygge magen til store skumle verden.. Tiden etter fødselen er jo for at dere som foreldre skal komme dere til hektene igjen og knytte bånd med den lille..

 

KJenner meg godt igjen i det du sier om å ikke såre noen, er selv en bunt av dårlig samvittighet, men min kjære har klart å plukke av meg mye unødvenig bekymring.. Men slå deg hard og stå på krava dine!!

[Jomfruen76]

Hei. Såg dette innlegget og har lyst til og svare på det, selv om jeg ikke er gravid for øyeblikket.

Jeg var førstegangs fødende og fødte nå i 2011. Jeg hadde et svangerskap som var greit selv om jeg hadde svangerskaps diabetes. Da fødselen kom varte denne "lenge og vel" før det blei tatt haste KS etter 61 t med vannavgang.

Jeg for min del hadde mye vondt og var i dårlig form i ca 3 uker etter fødselen. Da jeg blei bra, blei jeg bra over natta(vet ikke annen måte og forklare det på).

For å komme tilbake til problemstillingen, synest jeg det var greit at familie, venner og kjente kom på besøk på sykehuset. Der begrenset besøkstiden seg selv, og så synest jeg desuten det var forferdelig kjedelig og være på sykehuset alene store deler av tiden.

Når jeg kom hjem ville jeg ha fred og ro,men da kom det folk på besøk om trent hele den første uken. Følte at jeg ikke fikk slappet av skikkelig på sykehuset, og hadde derfor sat pris på at venner og familie kom på besøk noen uker etter fødselen.

Jeg anbefaler derfor å ta en prat med begge familier og si at dere ikke ønsker noe hjemme besøk før etter x-antall uker, slik at det blir likt for begge familier. Etter noen uker vil du være bedre i stand til og ha noen på overnatting, med alt "styr" det med fører.

Nå en lang stund etter fødselen er jeg i form til å ha besøk, både overnatting og annet men nå er det ingen som er intressert i og komme. Babyen har blitt for stor.Man trenger selsakap i venner og familie når babyen blir større.

Ønsker deg lykke til:-)

[Lille Ballerina]

Oioi, kinkig situasjon. Jeg har også litt trøblete svigers, og vet at det ikke er enkelt å si i fra i det hele tatt - man vil jo tross alt som regel ha et OK forhold til de, og disse virker jo ikke helt åpne for "tilbakemelding".

 

Vi er i noe av samme situasjon, men heldigvis er det omvendt slik at svigers bor bare kilometer unna og mine foreldre på andre siden av landet. Mine foreldre kommer ca 2 uker etter fødsel, men de står på pinne med alt så det er bare en avlastning å ha de her - ikke minst med tanke på storebror. De er også veldig på å minne oss på om at vi ikke må styre med en ting før de kommer og at dette ikke må bli noe stress.

 

Min mann er av samme kaliber som din - utroooolig snill og ikke den som setter foten ned, så skjønner hva du mener. Men i deres situasjon mener jeg helt ærlig at HAN får ta den nødvendige praten med sine foreldre. Her får hensynet til deg, dere og babyen komme forran. Han vet vel sikkert best hvordan han bør takle de på en slik måte at ingen blir dypt såret. Er helt enig med de over her at leiligheten dere har tilbudt de er supert, og skjønner heller ikke hvordan de kunne takke nei.

 

Håper det løser seg på en god måte - ikke noe gøy med "svigers-situasjoner".

[lillemorell1]

Kjære vene....for en svigerfamilie! La dem bo i leiligheta som står tom, sier nå jeg. Skjønner de ikke at dette er til deres beste? Jeg har selv foreldrene mine 150 mil unna, og de skal sove hos andre slektninger i byen når lillemor kommer, selv om vi har hus med godt med plass. Vi har lyst å ha de første dagene/ukene for oss selv for å bli kjent med den lille, og dette respekterer foreldrene mine fullt ut! Foreldrene til mannen min bor bare halvannen time unna, men de er også veldig obs på at de ikke vil trenge seg på. Skjønner jo at vi er heldig vi da..

[siljesnupp med minisnupper]

har omtrent samme problemet her..

svigers bor 60 mil unna og forlanger å komme å bo her hos oss med en gang ungen er ute.. det er for meg helt uaktuelt og har sagt at hvis den skal komme får dem leie seg inn på hotell.. de første ukene har man som regel nok med seg selv og den nye babyen om man ikke også skal være vert for overnattingsbesøk. hadde foresten heller ikke godtatt at mine foreldre hadde overnattet med en gang etter fødselen hvis dem hadde bodd langt unna. husk også på at dere kommer nok til å få mye annet barselbesøk(dagsbesøk bare) som dere skal ta i mot og da er det ikke alltid like greit å ha noen boende hos seg som man må dulle med i tillegg.

hadde sagt det klart i fra at hvis dem ikke vil bo i leiligheten dere har tilbudt dem får dem rett og slett la vær å komme. hardt og brutalt ja men tro meg dere kommer til å ha mer enn nok med dere selv og babyen. prøv evt å overtale dem å feks vente i 2 uker.. at dem kan bo hos dere da evt.

håper dere finner ut av dette og at svigers aksepterer deres valg. er ikke noe koselig å vite at det kommer folk som man egentlig ikke er klar for å møte der og da sitter å venter på en... kan bli litt amper stemning..

lykke til i allefall:)

[septemberpiken]

Hold på ditt, og si at tilbudet kun er å bo i leiligheten dere har til rådighet og at det ikke er aktuelt med overnattingsgjester hos dere i den første tiden.

 

Jeg har både egen familie og svigerfamilien ganske nærme, og ønsket å la alle få treffe den lille raskt etter fødselen. Jeg visste det var spesielt viktig for svigerfamilien min pga. egne adopterte barn (de har altså aldri hatt en nyfødt baby, og det var deres første og eneste barnebarn), så var overbærende med mye besøk her (det første var samme ettermiddag som vi kom hjem fra sykehuset, og de hadde besøkt oss på sykehuset flere ganger også). Dette ble så belastende for meg, selv om de selv mente de var der for å hjelpe og avlaste meg, at jeg til slutt måtte be dem å være borte litt mer slik at vi fikk muligheten til å finne ut av vår nye hverdag sammen, bare vi 3.

 

Tenk mest på deg selv i denne situasjonen. Det er lett å ville gjøre alle til lags, men denne første tiden kan bli mye mer strevsom enn du tror, og dere får den aldri tilbake, så ikke la deg presse til å gå på akkord med deg selv. Løsningen med egen leilighet i nærheten er jo mer enn god nok, og de vil få muligheten til å møte babyen uten at det skal bli en belastning for dere. Menn føler det kanskje ikke på samme måte, men få ham med på laget... det er du som skal igjennom en fødsel og hormonene er ikke alltid greie rett etterpå, og for din skyld bør han støtte deg, slik at dere står sammen om å si det dere mener til familien hans.

[Fjellrypa venter gutt nr 2]

Det er utrolig godt å lese deres erfaringer og ikke minst se at jeg ikke er heeeeelt på jordet!!! Mannen støtter meg veldig og prøver å være klar ovenfor sine foreldre. Han er samtidig veldig flau over måten de oppfører seg på (særlig etter episoden i sommer), men han er bare ikke så flink til å uttrykke seg i klartekst. Nå er han imidlertid irritert på reaksjonen deres og han er irritert over å ikke bli respektert, så han kommer til å stå på sitt.

 

Det skal nok ordne seg! :-)

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Hvis svigers kommer til å bo hos dere, så kommer du til å måtte slite deg ut for å gjøre svigers til lags, og det har ikke hverken du eller baby godt av. Du vet jo heller ikke hvordan fødsel kommer til å gå. Jeg var i veldig dårlig form etter fødsel forrige gang, og vet at jeg ikke hadde noe kapasitet til å stå på pinne for noen. Dette kommer du bare til å slite ut deg selv på.

 

Pga problemer etter fødsel, var det greit å ha litt privatliv i huset uten å ha andre på overnatting som gjerne var der hele tiden. Og disse ville jo ikke vært til nytte heller.

 

Nei, denne tiden vil du aldri få tilbake, og det er ikke verdt det å se tilbake på denne tiden med bitterhet for at dere ikke sa klart ifra hvor skapet skal stå. Vil si at dere virkelig har gjort det dere kan med å finne en egen leilighet for de der de kan bo. Hadde det vært meg, hadde jeg gjerne bedt dem om å finne et hotell.

 

Så tror ikke du skal ha noen dårlig samvittighet ved å si nei til besøk i barseltiden. Du må tenke på dere 3 først og fremst.

[siljesnupp med minisnupper]

sååå godt å lese at du har en mann som faktisk sier i fra til foreldrene sine:):) en med bein i nesa:) har en slik en selv og det er sååå godt!!

er nok av de som bare dysser det ned og gjør alt for å blidgjøre mora si:) er tross alt dere 2(snart 3) som bestemmer i deres hus:)

 

[81-Mamma<3<3]

Jeg er enig med alle over her

Hos oss er det min familie som bor langt unna. Ved første barn ville mamma komme å være en stund med en gang. Men jeg sa faktisk nei. Hun tilbød seg å ligge på hotell, men jeg sa nei til det også. Hun fikk tilbud om å komme en dagstur, det gjorde hun. Og det fungerte fint. Deretter fikk hun komme å overnatte en helg to uker etter fødselen. Vi har et greit nok forhold, men jeg orker ikke ha noen rundt meg som jeg må forholde meg til rett etter fødselen. Da er det mor og barn tid! Og de første to ukene har far gjerne fri, og den tiden bør brukes til å bli kjent med hverandre og venne seg på alt det nye.

 

Denne gangen blir det nok omtrent det samme. Har gitt klar beskjed om at jeg ikke ønsker besøk 1 md før termin (er sliten). Og baby-besøk får avtales etter babyen er kommet. Mamma vil nok komme en liten tur ganske raskt, men det spørs litt når babyen kommer, og hvordan det passer inn. Jeg kommer uansett til å ta hensyn til meg selv! (Mine søsken og andre får vente enda lengre med å komme på besøk)!

 

Jeg er egentlig ikke veldig god på å si i fra, men når det gjelder akkurat dette så sier jeg i fra. Det er kun et fåtall ganger i livet man opplever å bli mor. Og da skal man tenke på seg selv, babyen, faren og evt søsken. Ingen andre!

[Blondie]

jeg forstår rett og slett ikke at folk ikke skjønner dette på egenhånd. skjønner jo at de blir gira og har lyst å se den lille men det er jo faktisk dere som bestemmer. dine svigerforeldre høres veldig egoistiske ut og denne tiden handler det faktisk ikke om de. vi er så heldige at vi har både mine foreldre og svigers og tanter ganske nære. kan se for meg at det er veldig lett for de å stikke innom, men jeg har tenkt å gjøre det helt klart at de enten får ringe eller sende mld først for å se om det passer for oss. det er første gang vi gjør dette her og vi aner jo ikke hva tiden etterpå bringer. stå på dit og masse lykke til! og hvis de blir sure da får de bli det, det går alltid over :-D

[FirstAidKit]

Uff, jeg kjenner jeg blir varm i topplokket av å lese dette. Jeg synes du bør sette grenser for svigerfamilien. Dersom de ikke ønsker å benytte seg av leiligheten, så er det deres problem. Ikke la dem bo i huset deres! Selv hadde jeg nok klikket dersom mine svigerforeldre hadde insistert på noe sånn. Jeg orker ikke så mye mas, og er redd for at de står på trappa når vi kommer hjem fra sykehuset selv. Jeg har gitt klart uttrykk for at vi i de første dagene ikke ønsker besøk, og at alt besøk skal skje på VÅRE premisser. Jeg orker rett og slett ikke tanken på at folk skal renne inn i leiligheten rett etter at vår førstefødte er kommet til verden. Vi må ta ting i vårt tempo. Så jeg håper inderlig at du klarer å si ifra. Kjenner jeg blir så svett på dine vegne! Ønsker deg lykke til, både med fødsel og svigers

[Mininni]

Det meste er vel sagt nå, men du må ikke FINNE PÅ å gå med på dette. Tilbud om å få bo i leiligheten er mer enn godt nok, og faktisk så er det overhodet ikke ditt problem hvor de overnatter. Det mest naturlige ville vært at de bodde på hotell og ikke brydde dere med dette i det hele tatt, og jeg må si jeg synes det er uhyre frekt å insistere på å bo i deres hjem når du kommer hjem med en nyfødt. Uansett om fødselen går fint som bare det, så vil du og barnet ha behov for ro og hvile, og det siste du trenger er en bøling som tramper rundt i ditt hjem og attpåtil forventer å bli vartet opp.

 

Du og mannen din kommer antakelig til å angre fryktelig på det dersom dere ikke klarer å holde dere "harde" i denne situasjonen. Den første tiden skal dere bruke på å bli kjent med barnet og venne dere til å være en familie, og dette må dere få lov til å prioritere.

 

Gjør oss alle den tjenesten å ikke bøy unna for presset her, slik at du får ivaretatt deg selv og dine behov i en viktig og sårbar fase!

 

Lykke til

[Bolla med 2 små <3]

Skjønner virkelig ikke hvorfor de har problemer med å bo i leiligheten dere har tilbudt de å låne! De kan ikke kreve å bo oppå dere med en nyfødt baby i hus, det kan ta tid å få rutiner osv på søvn og amming/mating.

 

Veldig spesielt av de syns jeg