Flytting med en 4-5 åring...

[Lillegull2008&2010]

Vi vurderer veldig å flytte til hjemplassen min, fordi der har jeg familien min og alle vennene mine. her vi bor nå, har vi ingen. Når vi evnt flytter vil største guttungen vår være 4-5 år.. Hvordan har det gått for andre? Han har jo dannet et skikkelig trekløver i barnehagen, to fantastiske gode venner har han fått, så det gjør vondt i hjerterota mi og flytte fra noe sånt.. samtidig så venter besteforeldre på han, og flyttinga ble veldig veldig fremskyndt nettopp fordi det må gjørse et år før skolestart, slik at nye venner kan skaffes inntil da.. Så jeg er spent på hvordan andre har erfart dette.. de to vennene hans er jo nesten det eneste som holder oss igjen... men han er jo bare 3 år nå, vi kan da ikke ødelegge livet hans med å flytte, kan vi? ;p

[Bad habits har tre små]

Nei, absolutt ikke. Man skal ikke fnyse av tidlige relasjoner - de kan være viktige nok, men man må se på familien som en helhet. Dere kan jo ikke bli boende mot deres vilje, kun fordi han har fått to venner i en alder av tre år;-)

 

Synes det er fint at dere tenker flytting året før skolestart. Da har han forhåpentligvis fått nye bekjentskaper før skolen begynner. Det er hyggelig å ha noen kjente ansikter første skoledag. Dersom han har gode erfaringer med vennskap, så har han antakelig mye erfaring og lærdom i hvordan man er en venn. Dette kommer han til å få god bruk for når dere flytter.

 

Vi flyttet da datteren var 5 år. Hun hadde ingen nære vennerelasjoner i barnehagen, så hun hadde ingen kompetanse på det området da vi flyttet. Jeg merker at hun slet litt i begynnelsen på det nye stedet, men nå har det endelig løsnet. Det er fint å flytte mens barna er små, og når lek fremdeles er en stor del av hverdagen.

[Lillegull2008&2010]

Er jo jobben til samboer som holder oss mest igjen selvfølgelig, men sosialt, er det de to vennene hans. Synes det er kjempe trist, de har blitt så innmari gode venner, og barnehagen forteller at de er så like av personlighet, og leker sammen de 3 hele dagen og er imponerte hvor nært et vennskap man kan ha når man bare er 3 år. Så det skal selvfølgelig ikke være eneste grunnen til at vi ikke flytter, men jeg tenker mye på det.. Jeg er en tenker! hehe.. en grusom en! Jeg tror ikke det skal bli noe problem å få noen nye venner hjemme, der kommer vi raskt inn i et nettverk, men det blir vell ikke det samme. Også er han jo en forsiktig og en skeptisk person, så det kan bli hardt for han også. Samtidig er det jo der hvor besteforeldrene hans bor og han forguuder dem. Bra at det løsnet for jenta di også, det er jo sånn jeg er redd for... vanskelig dette, vil jo bare deres aller aller beste!

[Bad habits har tre små]

Jeg spøkte litt, altså:-) Regnet med dere hadde flere grunner for å bli.

 

Det er vanskelig å flytte. Og særlig må det være det, når barnet har det så fint der man bor. Når dere begynner i ny barnehage, så fortell om bekymringene dine - så får vi tro at de voksne på avdelingen hjelper til med å få ham med i lek o.l. Dere får det sikkert fint i hjembyen din, nettverk betyr jo så mye! Vi flyttet også "hjem", og vi angrer ikke.. selv om alle måtte omstille seg litt. Tror vi tjener på dette i det lange løp.

[Sannellerslik?]

skjønner godt hva du tenker!

har også ett barn på 3 år, og vi funderer også på å flytte om 1-2 år...

Ikke så langt unna her, ca 40 min..

Men jeg er også livredd for att det skal "skade" barnet mitt...

Vi har ikke bestemt oss ennå om vi skal flytte.. synst det er kjempevanskelig! grunnen til att vi lurer på å flytte er pga jobb og att vi (vertfall jeg...) ikke trives så veldig godt her vi bor nå....

Huff dette er vanskelig!:S

[Lillegull2008&2010]

hehe, skjønte det, men måtte bare påpeke det, at det ikke var baaaare fordi 3 åringen har fått to venner i bhg Men det er noe vi tenker på veldig.. Trodde egentlig vi skulle bli her vi er nå, og at vi aldri skulle drive med det flyttetullet, men så er savnet etter venner og familie så stort at nå har vi flytteplaner... så da sitter jeg med de store stygge tankene på at vi splitter han fra de gode vennene sine, og at det blir å forandre han på en eller annen måte. kanskje han ikke finner plassen sin, og blir sår og "vanskelig" pga dette. på en måte tror jeg det er lite sannsynlig, da vi flytter til familien min, men ei omvelting for han blir det jo naturligvis..

Det er kjempe vanskelig! virkelig! men tror og håper at en evnt flytting til hjemplassen min blir for det bedre, på de fleste måter iallefall. men tankene tar overhånd noenganger...