Dere som samsover med sprelske babyer, hvordan klarer dere det?

[Anonym bruker]

Min snur seg på mage, og vil bare krabbe ut av senga om vi ligger i min seng. Heldigvis gjelder dette bare en time eller to om morran, men jeg må rett og slett holde ungen fast. Dere som klarer det hele natta... hvordan?

[Anonym bruker]

Om du samsover må du alltid ha sengen mot en vegg eller en kant! Jeg har hatt sprinkelsenga rett ved siden av senga i tilfelle ungen skulle krabbe over. Har samsovet med jenta mi siden hun ble født. Og hun ble ganske så sprelsk etter at hun begynte å krabbe ved 8 måneders alder. Får ofte en fot sparket rett i fjeset, og når hun våkner nøler hun ikke med å sette seg med våt tissebleie rett på mitt ansikt. Jeg er en person som sover veldig tungt, så jeg ville samsove fordi jeg var redd for å ikke høre babyen når hun skriker. Det ble til slutt til at vi begge to trives med å sove ved siden av hverandre. Nå er jenta 1,5 år gammel og har begynt å sove i sprinkelseng, men får komme i min seng hvis hun våkner midt på natta. Begge to har fortsatt glede av å sove i samme seng, jenta storkoser seg og føler seg trygg. Særlig bra er det nå som hun er syk.

 

Men jeg tror nok oppskriften til vellykket samsoving med sprelsk baby/barn er rett og slett at man selv sover veldig tungt. Jeg tror jeg lett kan våkne opp med blåveis i øyet uten at jeg har merket noe som helst.. Hehe...

[Anonym bruker]

Nederenden da?

[Anonym bruker]

Jeg samsover med 1-åringen min, men har senga inntil veggen så hun kan ikke falle ut. Hun kan i teorien krabbe ut og falle utenfor ved fotenden av sengen, men hun beveger seg alltid oppover i senga og ikke nedover, og jeg har aldri opplevd at hun har falt ut.

[Anonym bruker]

Mine unger faller ut av sengene sine til stadighet! Minstemann er i sprinkelseng, men de få gangene han har sovet i min seng har han falt ut nesten hver gang. De to andre faller ut av egne senger ca en gang i uken. Så de har laaaave senger.. Så ingen samsoving her, nei!

[Anonym bruker]

Gjør det ikke lengre nå, men har samsovet med begge mine. Ikke har vi sengen inntil veggen heller, bortsett fra hodeenden da.

 

Mine har sovet temmeloig urolig, men de har ligget imellom meg og pappaen, så de har ikke kunnet falle utfor på sidene uten å krabbe over en av oss. Fotenden er det verre med, men jeg har alltid sovet veldig lett, så jeg våkner bare ungene leer på en finger. Jeg sovnet i tillegg veldig lett, så det har aldri vært noe problem mtp søvnen min. Nå har jeg ammet begge lenge, og det har vært hovedgrunnen til at de har sovet i senga med meg, for da har de bare forsynt seg selv i søvne og jeg har bare kunnet duppe av underveis.

Jeg har kutta samsoving når jeg kutta nattamming, da hadde det ikke funket lengre, det er temmelig håpløst å nekte et barn en pupp som befinner seg 5 cm fra de, hehe. Nå har jeg vært litt sløv og nattammet til de ble ganske store, tror jeg hadde kuttet tidligere om jeg skulle hatt enda et barn, barna sover bedre i egen seng på natta.