han vil ikke ha flere barn og jeg..........

[Anonym bruker]

er ikke enig.

 

Vi ble sammen for 8 år siden. Han er 15 år eldre enn meg(41 år i år) og han har 2 gutter fra tidligere forhold.

 

Vi har 1 barn sammen og når vi ble sammen sa han at det var greit med 2 til(altså 2 sammen med meg), men nå har han tydelivis skiftet mening.

 

Han sa igår at han hadde ikke gått med på 2 barn tidligere, noe han faktisk har!Jeg forklarte han da vi ble sammen at jeg ønsket 3 barn, men siden han har 2 fra før er det ok med 2..

 

jeg er såpass ung og føler at jeg absolutt ikke er ferdig med barn. Jeg leker med tanken om å forlate han, men jeg kan jo ikke gjøre det pga et barn...det blir jo ikke rettferdig for det barnet vi har sammen om jeg flytter han fra faren:S

 

Hva ville dere gjort?Han mener jeg er ego, men han var da innforstått med dette...............sukk

[Anonym bruker]

Uff, dette skjønner jeg godt! Men hvorfor vil han ikke ha et barn til? Pga økonomi? For det er jo du som tar støyten med å gå gravid, føde og er hjemme det første året mens han jobber og egentlig har det som vanlig... Du kan jo også tilby deg å ta alle våkenetter osv første året, om det kan få ham mer på gli, siden du virkelig ønsker ett barn til?

 

Si at kompromisset faktisk var to barn, da du i utgangspunktet ønsket tre, og at det ikke er rett av ham å nå begrense dine drømmer ytterligere. Du valgte vel å bli med ham og få barn med ham, siden han faktisk sa ja til å skape en familie på 4 med deg?

 

Vil du virkelig bli gammel, og kun ha fått dette ene barnet? Her er det faktisk han som har sviktet, og ikke du... Syns IKKE du skal ha dårlig samvittighet for disse følelsene, det å ha et barn for lite kan faktisk være veldig vondt, dersom drømmen er noe annet!

 

Vi leser jo av og til historier om menn her inne, som ikke har ønsket barn med sine koner, og når det blir skillsmisse i midten av 40-årene, så går mannen og får barn med ei ungjente, mens kvinnen går en barnløs alderdom i møte..

 

Vær sikker på ditt valg.

 

Stor klem

[Anonym bruker]

han mener han har nok med de barna han har. Han har store problemer med barnemoren til de andre gutta sine, men det skal jo ikke gå utover meg/oss........

 

jeg vurdere å gå ifra han eller i verste fall "lure" han, men jeg kan ike synke så lavt.

 

men jeg KAN ikke bare ha 1 barn! Hva om han går ifra meg når jeg blir 40 og jeg har bare dette barnet. Han(sønnen vår) har da ingen søsken heltid hos seg(blir jo bare annenhver helg de møtes) og blir dermed "enebarn" og jeg kommer alltid til å ha et tomrom i hjertet mitt

 

Jeg gråter bare jeg tenker på det nå...det er så viktig for meg. Vi har hatt det tøft med gutten vår nå det første året pga kolikk og sykehusinnleggelse, men nå går alt bra(han er 2 år nå)....klart han trasser litt, men det er vell normalt...?

 

Tuuusen takk for svar:)

 

[Anonym bruker]

Jeg ville vanligvis sagt at jeg synes den som ikke vil ha barn må få bestemme, men ditt tilfelle er ikke så svart/hvitt. Det er stor forskjell på ett og to barn, for både voksne og barna selv. Du har allerede gitt litt ved å gå fra å ønske tre til to, han må virkelig ha vektige grunner til å ikke ønske et ordentlig søsken til barnet dere allerede har.

[Anonym bruker]

ja, jeg ønsket 3 noen han var helt klar over, gikk da ned til 2 siden han har 2 nydelige gutter fra før.........

 

Jeg vil ha et "ekte" søsken til barnet vårt, søsken som alltid kan være sammen og ikke bare annenhver helg. Det bir jo ikke det samme med søssken som bare kommer og går, klart de er søsken, men er jo noe spesielt med det......:S jeg ser han llerede 2 år gammel spør etter brødrene og ser på bilder av dem...tror han savner dem:(

[Anonym bruker]

når jeg sa til han at vi trengte ikke å få barn NÅ med en gang, men da fikk jeg til svar"åja vi skal vente til jeg blir 50!!!!!!!! "......

 

er ikke noe særlig det her, å være sammen med en som ikke vil ha barn:s

[Anonym bruker]

heller egoistisk av han mener nå jeg........

[Anonym bruker]

uff, så lei situasjon.. kanskje han begynner å få litt panikk oga alderen sin?? skjønner jo at han har noen tanker rundt det.. 4 barn er jo mye og om det i værste fall blir slutt med dere så har han jo litt av en utfordring.. ikke minst økonomisk.. men er helt enig i at han burde ikke gitt deg falske forhåpninger.. du er tross alt så mange år yngre og det visst han jo, at det er litt ego av han å nekte deg den gleden.. vet å en måte åssen du har det, altså min mann er like gammel som meg (27) men vi fikk førstemann tidlig.. når vi var 22-23 år og jeg ville så gjerne ha en til når mini var 2 år, men han satte seg heelt på bakbeina, visste plutselig ikke om han vill ha flere osv.. vi også hadde jo snakket om dette siden jeg ønsket 3 og han 2.. snakket mye med noen litt eldre venner om dette og de sa at jeg skulle ta det med ro og se at han tilslutt så selv at mini trengte søsken og at han var ung og trengte tid osv.. det hjalp det.. nå er vi gravide med nr 2 som kommer om 3 mnd.. og vi gjør det sammen.. en ting er at du tilbyr deg å ta all jobben med den lille, men er det det du ønsker?? vil du ikke ha en engasjert pappa som stiller opp for dere? for selv om lysten på barn overskygger de tingene så kan det bli et problem for dere senere.. synes heller du skal snakke med han jeg.. fortelle hva du tenker og hvor viktig dette er for deg, kanskje spørre han rett ut hva han er redd for osv.. lkanskje du blir overrasket over tankene han har?? lykke til videre.. jeg tror det kommer til å ordne seg jeg mange synes det er litt tidlig etter bare 2 år, spesiellt siden han har hatt kolikk osv.. vent litt til så er det glemt

[Anonym bruker]

tusen takk for langt svar:)

så flott at det ordnet seg for dere:)

 

ja, jeg vil jo ha en engasjert pappa som stiller opp, er jo ikke riktig måte å få barn på ved å tvinge det igjennom..

 

han vet hvor vitkig det er for meg, men det ser ikke ut som om han bryr seg:( han mener jeg er egoistisk.......

 

jeg vet at jeg MÅ ha et barn til.....men til hvilken pris:S

håper det ordner seg for oss også....

 

masse lykke til med kommende fødsel og familieforøkelse, ønsker dere alt godt

[Anonym bruker]

Han har nå en gang tre barn,- og sånn er det med den saken. Hva om du blir syk, eller dør slik at du ikke lenger kan stille opp for barna? Da er han alene om 3 barn i perioder......Hva om det blir slutt mellom dere,- også har han 3 barn alene,- også da i perioder,- og to mødre og forholde seg til i forhold til helligdager, ferier og hvem som skal ha barna når.....

 

Jeg må si jeg skjønner mannen din veldig godt,- og det er liskom så "Lovlig" som kvinne og VURDERE og dra fra en mann som ikke ønsker barn/flere barn, mens en mann som øsnker flere barn har liksom ingen rettihgeter, men begår nærmest et overgrep om han "tvinger"/lurer dama med på et barn til..

 

Man må bare snu om på flis og tenke som så..Hva om du hadde hatt "Nok barn":- og mannen hadde ønsket flere.....Hva hadde du følt om mannen gav deg ultimatum, et barn til eller jeg drar????

 

Man må bare sette seg inn i den andres situasjon, og selv om man i det aller meste i et forhold må finne en gyllen middelvei og inngå kompromiss, så synes jeg at når det kommer til antall barn, så må den som vil ha FÆRREST få viljen sin..Av den grunn at man ellers risikerer og få et eller flere barn som ikke blir like godt tatt vare på/like elsket/godt fulgt opp av den som egentlig hadde nok fra før..Det kan faktisk skje, og det har skjedd i familier..Man blir ikke automatisk forelsket i en baby om man egnetlig ikke ville ha den....Desverre.....

 

Selv om han SA to var ok, så har han altså endret mening, og enn så lenge bør du slå det til ro med det...Selvsagt kan man ta opp temaet flere barn IGJEN,- men ikke på en slik måte at det blir et prss, eller at det kommer som et ultimatum.....

[Anonym bruker]

men han visste GODT da vi ble sammen at jeg gikk ikke med på bare 1 barn. Og han godtok det som bare det.

 

Jeg hadde aldri gått inn i et forhold og lovet noen flere barn hvis jeg ikke var sikker......

 

jeg har gitt opp jobb/boplass pga han og barna og jeg synes virkelig ikke jeg er kravstor pga dette.....

[Anonym bruker]

og med gi opp jobb, mener jeg at jeg må ta ny utdannelse for den jobben jeg egentlig hadde kan jeg ikke ha nå pga boplass.....og det er noe jeg har "ofret" for han.....

[Anonym bruker]

Tør du og ofre te barn for ham? "tvinge"/lure ham til et barn til, når han har endret mening, med fare for at han aldrikommer til og få skikkelig farsfølelse for dette barnet, at dette barnet vil merke at pappa ikke er like glad i ham/henne som i de andre? Hva tror du det vil gjøre med et barn????

[Anonym bruker]

Jeg ville satset på forholdet og det barnet jeg har og lagt drømmen om flere barn til side. Det viktigste er parforholdet og det beste for det barnet dere allerede har sammen :-)

 

...men jeg forstår selvfølgelig at du er skuffet!

 

Det å være i et forhold betyr at man må kompromisse... og det betyr noen ganger at drømmer må legges til side for realiteten. Realiteten er at han har 3 barn og ikke ønsker fler.

 

Jeg har sett mange forhold ryke fordi kvinnen har tvunget igjennom flere barn med sin eldre og allerede flerbarns-ektemann... er det verdt at de skal vokse opp som skilsmissebarn fordi du absolutt ville ha to barn?

[Anonym bruker]

anno 10.07 igjen.

 

Må bare legge til at jeg hadde ment noe helt annet hvis han ikke ville ha barn med deg i det hele tatt (altså at dere ikke hadde barn sammen), det synes jeg er ekstremt egoistisk når man velger å være sammen med en yngre kvinne som ikke har barn!

[Anonym bruker]

Nesten samme situasjon som meg det.. var sammen med en på 42 som har 2 gutter fra et tidligere forhold, jeg har en sønn. Jeg ville egentlig ha 3 barn,men gikk med på bare 2 siden jeg da har ett og han 2..

 

Men tiden gikk (2 år) og han var veldig usikker på flere barn.. vi fikk altså ingen sammen,dette skapte mange problemer mellom oss og vi gjorde det slutt i sommer.. nå har han tenkt seg om og ville flytte inn igjen,men da sa jeg at det måtte faktisk bli på grunnlag av vi skal prøve på et fellesbarn nå snart.. vil ikke vente for lenge siden han er over 40 og jeg nærmer meg 30..

 

Har ikke så mange råd til deg HI - men prøv å få til en samtale med mannen din om dette,forklar han hvor mye dette plager deg og hvor stort ønsket om flere barn er (regner med han vet dette da)

Hvis helsa og økonomien er i orden skjønner jeg ikke nølingen hans...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Kan du ikke be om en samtale på familievernkontoret. Kanskje greit å få hjelp fra en tredjeperson. Mulig samboeren din innser alvoret da.

[Anonym bruker]

Er faktisk enig med mannen jeg da. Så lenge han har en borsettning fra før, noe du selv visste når du valgte en mann som er 15 år eldre deg!!!

Så kan du ikke regne med at han gidder å ha en haug med barn heller. De skal følges opp også, tross alt.

Vær glad for den ungen du har, og er det sååå ille- så finn deg en ny mann på din egen alder som er desperat etter unger!

[Anonym bruker]

det var da ikke pent sagt 10:59.

 

Hun visste han var 15 år eldre og han visste at hun ønsket 3, iallefall 2 barn.

Ja, de kal følges opp, men de andre guttene har en mor også. Høres ut som far alene skal ta seg av 4 barn... det er 2 mødre i bildet her.

[Anonym bruker]

Synes saken er grei jeg. Si til han at du vil ha et barn til og at du derfor kutter ut prevansjon. Hvis han ikke vil ha flere barn, ja, da får han sørge for prevansjon selv.

Også går du selvfølgelig til innkjøp av masse sexy undertøy, leketøy og en sykepleieruniform baaaaare sånn for å friste )

[Anonym bruker]

hei:) takk for svar igjen:)jeg har kuttet ut prevansjon så han er nødt til å bruke kondom...........................håper hver gang at det skal gå hull i den:P uff......

 

ja jeg visste han var 15 år eldre som hun her oppe seir, men han visste ogå hvor mange barn jeg ville ha.

 

det som skuffer mest var den mangelen av glede både foreldra hans og han selv viste da jeg sa jeg var gravid.(Men nå er de veldig glad i gutten da...)

 

mine foreldre derimot gråt...av GLEDE!