Er så sårende..

[Anonym bruker]

Hver dag skal samboer bygge opp til en krangel... hver dag..

 

Jeg føler meg som møkk under skoa hans.. enten slenger han møkk til meg, sårende ting, klager eller får meg til å føle meg som om jeg ligger 100 hakk under han og fortjener alt av møkk han gir meg...

 

Blir så lei...

Vil jeg skygge banen etter mye krangel, får jeg "sure, jævla drittsekk" slengt etter meg...

Skjer som oftest da han spørr meg om noe og jeg svarer så godt jeg kan, men det tydeligvis ikke er bra nok før han...

[Anonym bruker]

Du legger opp til svaret selv egentlig. Du vet dette forholdet ikke er sunt. Ta dere en prat. Spørs om forholdet er over for lengs..

[Anonym bruker]

Er han ikke riktig skrudd?

[Anonym bruker]

Skulle jo håpe det bare gikk ann å prate med samboer...

 

men alt er bare feil med meg, det er ikke noe med han å gjøre, jeg må fikse ditt og datt for at det skal funke også videre...

 

[Anonym bruker]

Må le litt...

[Anonym bruker]

Og dette lar du barn vokse opp i?

[Anonym bruker]

Du har bare ett liv. Vits i å kaste det bort med en slik en da?

[Anonym bruker]

Seriøst, lar du barna få oppleve at pappa tråkker på mamma på denne måten?

 

Hva slags syn tror du det gir de på ekteskap og kjærlighet?

 

Du vet at statistisk sett så finner barn som er vokst opp i slikt "bråk" seg en egen bråkmaker den dagen de skal velge seg make, for de tror det skal være sånn...

 

På tide å sette ned foten og fortelle han ha slags hjemmemiljø barna dine skal vokse opp i kanskje? Høres ut som han prøver å bli kvitt deg uten å slå opp selv synes jeg, høres sikkert bedre ut i hans øyne å kunne si at du dro fra han, stakkars han og stakkars barn som må vokse opp uten sin far. Han får all sympati og kan leve livet videre uten at noen vet at det var han som ødela forholdet, er han typen til å tenke sånn?

 

Uansett hva som er grunnen til oppførselen hans må du stå opp for deg selv og barna dine! Neste gang han begynner retter du ryggen og ser han rett i øynene, ikke finn deg i det. Si til han at han står fritt til å gå om han ikke orker leve med deg, men om han velger å bli har han å behandle deg med respekt! Fortell han at du godt kan jobbe for forholdet deres, men da krever du at han gjør det samme og blir med til familierådgivning.

 

Basta bom altså, ikke noe nøling eller sutring. Sånn er det bare! Han får ikke lov til å tråkke på sine barns mor på denne måten!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Må underskrive at vi har ikke barn ennå, er fortsatt inne i magen.

 

Kan godt høres ut som han prøver å bli kvitt meg, men da det roer seg ned og han får vilja si, så blir han blid og er så romantisk av seg.. gjerne om jeg lar han blåse i planene våres og han får gå på fylla.. Fin mann, virkelig..

 

Jeg vet jeg må gjøre noe med situasjonen før gutten vår kommer..

 

Er altså slik her at han har flydd på fylla hver helg siden vi ble sammen, og det er endel helger siden.. Da jeg spørr om vi ikke kan være sammen eller reise bort en helg, får jeg sjeldent ja..

Dumt jeg i det heletatt finner på å få barn med han.. han har lovet at han skal skjerpe seg, og helgene han velger å være hjemme, må det altså en pils eller to fram på bordet..

 

Han blir rett og slett sur, om jeg setter i gang en samtale om at jeg syns han kan tilbringe litt tid hjemme...

Samme om han spørr meg om noe, og jeg ikke har det rette svaret, trur han forventer at jeg skal komme med svaret han ønsker og gjerne på et fullt a4-ark.

 

Er nesten slik at jeg sender han med glede ut døra iblant, siden jeg vet det kommer til å bli tull...

 

 

[Anonym bruker]

Så ungen skal altså få vokse opp med en far som setter fest og alkohol høyere enn ham?

[Anonym bruker]

Skrev at jeg MÅ få gjort noe med situasjonen før gutten vår kommer..

[Anonym bruker]

Og du er sammen med han fordi han er så ....fantastisk, så støttende og snill, du føler deg så trygg, verdsatt og føler at du vil få et godt liv med han ...?

[Anonym bruker]

Men likevel venter du.

Og venter.

Og venter litt til.

Og vips er ungen der, og du enda lenger nedi suppa.

[Anonym bruker]

Bare si "ja, kjære" hver gang han prøver å starte dumme krangler hehehe... og ikke bit på det han serverer. Kun "ja, kjære" HVER fukkings gang

 

Og uansett hva han sier, så svarer du "ja, kjære", når du vet han legger opp til krangel

 

Noen menn gjør dette for å kunne ha en legitim grunn til egentid og "fritid" svarer du "ja, kjære" hele tiden, så kan han ikke bruke det mer

[Anonym bruker]

Hvorfor utsette barnet sitt før noe slikt?

[Anonym bruker]

Du kan jo vurdere å ta kontakt med familievernkontoret i kommunen, ta noen alenetimer der du forklarer problemet, deretter tar du med deg mannen din, kanskje litt parterapi kan redde forholdet.

 

Hvis ikke hadde jeg kastet han rett på dør.

Jeg har selv erfaring med en mann som gjorde alt for å psyke meg helt ned. Han er nå min eks

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke såre eller skremme deg nå; men to tanker.

 

Det aner meg at han prøver å skape krangler for at DU skal få nok og gjøre det slutt, slik at HAN ikke er den store stygge ulven.. Bare en magefølelse

 

Og bare vær klar over at om han MÅ drikke hver helg, da har han et alkoholproblem!

[Anonym bruker]

skal prøve det du 18:10 foreslår!

 

Men det er så idiotisk tullete av han og drive på slikt, jeg kan jo godt gjøre det slutt om det er det han vil.. Men jeg har viljen til å prøve å få det bra med han, om han også ønsker.

På en måte vil jeg jo ikke gjøre det slutt, elsker han jo, men den møkka syns jeg selv at jeg iKKE fortjener, og barnet mitt skal ihvertfall ikke få oppleve at mor er lei seg eller noe...

 

Får vel prøve å prate med han og se, så får vi bare prøve å bli enige, jeg orker ihvertfall ikke bli behandlet som møkk.. og siden det er slikt nå, så lurer jeg på hvordan det blir, og om han kommer til å la møkka gå utover sønnen hans

[Anonym bruker]

...

[Anonym bruker]

Lest alle svar og dine innlegg her nå, og ikke for å skremme deg, men!

 

Samboeren din minner meg om min eks, og det er ikke noe positivt i det, han var en psykopat, drev konstant å psyket meg ut, alt var min feil, jeg var den eneste med "bagasje", jeg måtte endre på meg, han var prfekt osv..

Alt jeg kan si i dag,er at jeg er sjelsglad for at min søster kom og fikk opp øynene mine for hvem han egentlig var, og at jeg kom meg ut av kløre hans før jeg fikk ungen vår (var da 6 mnd på vei) og han hadde et barn å trykke nedtil også. Barnevern og rettsak har vært i bildet, og han får ikke ha kontakt med barnet sitt, etter at han hadde barnet for første gang alene, hadde latt ungen bruke bæsjebleia si hele dagen, og satt ungen inne på et rom halve dagen fordi hun gråt. Ville aldri at han skulle få ta del i livet hennes, men han ville bevise at han var en god far, det var første og siste gangen han var alene med ungen vår, og han får ikke ha kontakt med jentungen pr dags dato. Er glad jeg har en samboer nå, som er så god med meg og jenta mi, han kom inn i livet vårt når hun var 3 år, nå er hun 7 år og ser på han somfaren sin.

[Anonym bruker]

Tror ikke han gjør det for å få deg til å gjøre det slutt. Det høres mer ut som han sakte, men sikkert prøver å knekke deg psykisk. Få deg til å tro at du er mindreverdig, udugelig og at han er den eneste som vil være med deg, så håpløs som du er. Skremmende!! OG det syns jo at du biter på! Du skriver at du tydeligvis svarer godt nok for han og du skriver at han vil få deg til å tro at du fortjener all møkk han gir deg. Herregud, du må komme deg bort. Det kan jo knekke og ødelegge deg totalt om du lar han fortsette å trykke deg ned sånn!!

[Anonym bruker]

kanskje litt leit, men du må nok innse at han prøver å knekke deg..