Hufsla Skrevet 2. oktober 2011 #1 Skrevet 2. oktober 2011 Eldste på 7 fikk invitasjon til å delta på juniorklubb. Spontan reaksjon var at det hadde han veldig lyst til! Men nå tør han ikke likevel. Han er redd for ukjente ting, og selv om jeg har nevnt flere han kjenner der, og tilbudt meg å være med, reise om han ikke vil så er det ikke tale om at han vil i dag. Jeg synes det er trist at han skal være så engstelig for slikt, for jeg het han hadde storkost seg, men jeg føler ikke det er riktig å tvinge han heller... Så, dere allvitende dib-damer, hva er riktig å gjøre?
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #2 Skrevet 2. oktober 2011 Få en av kameratene hans til å komme innom å hente ham med seg på veien/evnt. foreldre til kamerater som likevel skal kjøre kamerat. Er vanskeligere å si nei når det er andre som "maser".
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #3 Skrevet 2. oktober 2011 Litt nedlatende på slutten der - spør du om råd eller vil du slenge med kjeften?
Hufsla Skrevet 2. oktober 2011 Forfatter #4 Skrevet 2. oktober 2011 Beklager, jeg vil gjerne ha råd, var ment som en litt humoristisk vri. Når man samler mange erfaringer på ett sted er der jo mye kunnskap ute å går. Beklager at du følte deg støtt, burde ha tenkt på at det er vanskelig å uttrykke og forstå skriftlig "snert"
Hufsla Skrevet 2. oktober 2011 Forfatter #5 Skrevet 2. oktober 2011 Og takk for tipset til deg også, det var slett ingen dum idé.
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #6 Skrevet 2. oktober 2011 Hvorfor antar du jeg følte meg støtt? Det er en så typisk ting å si av idiotene her inne, med en gang du setter spm. tegn ved noe så snerrer motpart ut "beklager om du følte deg støtt". Jeg er ikke en dib dame, jeg er rimelig fersk - jeg har bare sett meg lei på all dritten her. Når det er sagt, jeg presser ikke ungen til noe, men når hun først har sagt hun vil og hun er påmeldt og alt er betalt så presser jeg, da skal hun avslutte, så får hun prøve noe annet neste sesong. Men hun er ikke sjenert så problemet er jo likevel ikke det samme. Jeg ble presset til ting da jeg var liten og jeg hatet det! Så mye kan jeg si.
Hufsla Skrevet 2. oktober 2011 Forfatter #7 Skrevet 2. oktober 2011 Jeg antok at du følte deg støtt pga kommentaren din, men hva vil du jeg skal si da? Beklager, unnskyld, det var ikke meningen! Jeg er helt enig i at tonen her inne kan være ganske hatsk og kranglete, men vi kan da ikke ha det slik at man ikke kan beklage uten å bli hengt igjen? Men ellers, takk for råd. Dette har der ikke vært påmelding til, så han står sånn sett fritt. Veldig bra å høre fra noen med egne erfaringer på området, om du er takknemlig for det i etterkant eller ikke. Uansett hva man gjør så er det jo i beste mening.
Hufsla Skrevet 2. oktober 2011 Forfatter #8 Skrevet 2. oktober 2011 Jeg antok at du følte deg støtt pga kommentaren din, men hva vil du jeg skal si da? Beklager, unnskyld, det var ikke meningen! Jeg er helt enig i at tonen her inne kan være ganske hatsk og kranglete, men vi kan da ikke ha det slik at man ikke kan beklage uten å bli hengt igjen? Men ellers, takk for råd. Dette har der ikke vært påmelding til, så han står sånn sett fritt. Veldig bra å høre fra noen med egne erfaringer på området, om du er takknemlig for det i etterkant eller ikke. Uansett hva man gjør så er det jo i beste mening.
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #9 Skrevet 2. oktober 2011 Jeg syns godt at man kan presse barna litt. Særlig om det er aktiviteter som "alle" andre deltar på. Barn kan lett bli litt utenfor når de ikke deltar og da gjør det ikke noe om vi som foreldre presser litt på. Å ha en aktivitet er sunt, det skaper samhold, gir mestring, det er gøy og det kan gi flere venner.
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #10 Skrevet 2. oktober 2011 Det er ikke rart det blir krig her i verden om man skal tolke alt negativt. Tror ikke jeg klarer å få den siste setningen din til å bli negativ om jeg vil engang:) Til spm, jeg har også en som gjerne vil, men ikke tør. Jeg presser ingenting, men forteller om alt hun går glipp av. Jeg legger til rette for at hun skal føle det er greit, og tilbyr meg å være meg. Nå har jeg lykkes i å få henne med på en aktivitet, og hun storkoser seg. Første gang satt vi bare å så på, neste gang ble jeg med som hjelper, og etter to ganger spm hjelper så mente hun at jeg ikke trengte lengre. Nå synes jeg det er så moro at jeg fortsetter:) Dette har funket på min, hun kan ikke lures av at andre maser, da får hun bare enda mer lyst, men tør likevel ikke, og det blir enda vanskligere for henne å bli med. Jeg må ta det i hennes tempo, med lite mas, kun oppfordring, så pleier det å gå seg til. Alle barn er jo forskjellig, og det er jo ikke sikkert at dette vile funket på din:)
Hufsla Skrevet 2. oktober 2011 Forfatter #11 Skrevet 2. oktober 2011 Takk til dere ti siste også. Tror ikke jeg maser mere på han i dag, så kan han heller høre fra de andre hvor morsomt det var, hvem som var der og hva de gjorde, så prøver vi igjen neste gang. Godt å høre at alle ikke misforstå den siste setningen min;)
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2011 #12 Skrevet 2. oktober 2011 Herregud!! Hvordan klarte du å få det til å bli negativt?? VIL du krangle eller? Eget forum på siden her til sånt! Ikke rart det blir krig, nei. Så det som positivt, jeg. Men så er jeg ikke ute etter å skape en fight sånn på formiddagen heller! Det er rart det der med barn som er engstelige. Som regel er de jo bare det FØR det skjer, og ikke når det har skjedd. Altså, at han kommer til å kose seg når han først er der. Kanskje han bare trenger litt tid til å synes at det er ålreit? Bli med han og se. Si til han at dere kan teste det idag, også får han velge selv om han vil neste gang.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå