Hva pokker gjør jeg nå? Har feilet helt som mor :(

[Anonym bruker]

Trodde vel egentlig at jeg hadde greid dette med oppdragelse ganske greit, men det må ha vært noe tull som har foregått i hodet mitt...

Sitter igjen med en ufordragelig toåring som aldri hører etter, nekter og sove på dagtid og blir overtrøtt og trassete, holder aldri kjeft så det er høylydt støy hele tiden vi har sammen. Og så den evige sutringen og det konstante maset!

Jeg gruer meg hver kveld til neste dag når han skal opp igjen, bare en time er nok før jeg får lyst til å legge meg ned å grine av utmattelse. Jeg er mye alene sammen med han, da faren ikke er så flink til å tilbringe tid sammen med oss.

 

Hvor i all verden skal jeg begynne nå? Jeg må få til noe før jeg får lyst til å bare låse han ute... Jeg trenger gode mammaråd fra dere i hvordan man burde oppdra en toåring. Føler jo alt er blitt ulovlig også..

 

Hilsen en stk. sliten mamma som har feilet stort

 

[Anonym bruker]

Tja... Hva skal man si?

Enten har du feilet stort, eller så kan det være noe med alderen? Hva høres mest sannsynlig ut? ) På engelsk kaller man trassalderen "the terrible two's", så jeg holder en knapp på alderen

 

Slapp av, dette kommer du til å takle fint

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg trenger å si mer enn at han er faktisk 2 år. Kjære deg du har ikke feilet. De er trassige og vanskelige. de er sutrete og bråkete. MEN, tabbe nr 1 du kan gjøre er å gi etter for sutringa. kom deg i forkjøpet på ting du vet han trasser med. riktig farge på koppen f.eks er et eksempel her. den skal kun være rosa, og da gir jeg henne rosa kopp først så slipper jeg sutret. eller, jeg gir henne et valg jeg vet hun kan velge mellom. Vil du ha denne buksa eller denne buksa?? hun blir jo i ekstase over å få velge. skal jeg kle på buksa, eller klarer du det selv?? Det funker som bare det, fordi hun da får være med på å bestemme selv glemmer hun å trasse. ikke spør om spørsmål som du forventer et svar av. skal vi ta på jakken? hvis han da svarer nei, så må du faktisk bare respektere hans nei (for du vil jo at han skal respektere ditt nei) og vente litt. så sier du heller, nå skal vi ta på jakken. Det er de to rådene som jeg fikk av min tante som har funket som fjell her i huset. =)

[Anonym bruker]

15:37 gir utmerkede råd her. Det gjelder å la barna få tro at de bestemmer selv, og å la de være med underveis i prosessen. La barnet kle på lua selv, la barnet smøre brødskivene sine "selv" og la han velge mellom støvler og cherrox. Ikke si "Vil du ha på jakke?", si heller "Hvilken jakke vil du ha på?".

 

En annen ting som funker fint er å forberede. Ikke plutselig kom med "Nå skal vi ut, og du skal ha på deg denne jakka og disse skoene". En stund før dere drar ut kan du si at "Nå skal vi spise litt mat, så skal vi kle på jakke, støvler og lue, og så skal vi gå ut på lekeplassen". Da vet barnet hva som skal skje, og blir ikke overrumplet (det er ofte med på å skape "situasjoner").

 

Du har ikke feilet som mor. Barnet ditt er to år gammelt, og det er nok der størsteparten av problemet er ;-)

[Anonym bruker]

Det her er jo glimrende eksempler på å sy puter under armene på ungene. La de velge hva slags farge det skal være på koppen? Er det da greit å sutre når de ikke får vilja si? Sånt syns jeg er tåpelig. Og jeg spør aldri barna om de VIL ha jakke på, de får beskjed om å ta på jakke. Og de har faktisk ikke 2 forskjellige til hvert bruk, så det blir den som er til været. Ferdig med det.

 

Men ja, han er 2. Det er vanskelig i den alderen. Men det går over

[Anonym bruker]

Hørte en pappa sa at det går over når barna er 22.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en slik 2 åring. Ikke om det med soving. Min er ett sovedyr. Men alt det andre du beskriver. Jeg fant ut av min hadde vann i mellomøra og bare 60% hørsel!

 

Kanskje det feiler gutten noe?

[Anonym bruker]

Hør på 15.37 :-)

 

Og pust dypt, du er er ikke en dårlig mor!

[Anonym bruker]

Mange gode tips her. Jeg tenker også på noe annet: Du trenger tydeligvis pauser for å hente krefter igjen. Det er jo viktig for at vi skal ha overskudd til å kunne skjønne ungene våre og møte dem på rett måte. Kan noen hjelpe deg? Familie eller venner? Når du kjenner at det koker, gå på do et par minutter, eller ta deg to minutter på trappa, og trekk pusten. Det kan gjøre underverker!!

 

Gutten er jo også trøtt, akkurat som du. Kan noen hjelpe deg med å hjelpe han til å sove om dagen? Helsesøster eller andre "eksperter"? Barnehagen, kanskje? Kanskje sutringen og trassen blir mindre når han føler seg bedre!?

 

Det å gi gode beskjeder er viktig for at han skal høre på deg. Ikke brøl til han fra avstand, gå bort til han, få blikkontakt, si det du vil: "Ta på deg jakka nå, er du snill".

 

Når det gjelder sutringen og masingen... Du kan begrense noe ved å kreve at han snakker med vanlig stemme. Samtidig er det jo viktig å møte han på følelsene sine. Når han sutrer, er han helt sikkert lei seg, og trenger å vite at du forstår det. Ikke minst trenger han at du ser og roser han når han er snill og flink! "Så kjekt vi har det nå når vi kan leke rolig sammen!". "Du er jammen flink til å hjelpe mamma!". Gi han sjansen til å vise deg hvor flink han kan være, og gi han masse positiv oppmerksomhet for det!

 

Håper noe av dette kan hjelpe. Kanskje hjelper det mest å vite at toårstrassen roer seg ned etter hvert, i alle fall hvis du ikke gjør de verste bommertene framover.

[Anonym bruker]

Masse uteaktivitet hver eneste dag.

Lek med andre barn som han/hun kan få bryne seg på.

 

+Godta at sån er de innimellom. Fortsett å være konsekvent i hva som er lov og hva som ikke er lov så bedrer det seg nok.