Vet ikke hva jeg skal gjøre.. (ang abort)

[Anonym bruker]

Jeg har vært veldig syk i 1 år nå, legene vet ikke helt hva som feiler meg, da ingen diagnoser stemmer konkret med problemene mine. Orker ikke gå så mye inn på dette, er bare å si at jeg ikke eier noe energi, mister plutserlig bevisthet, ben og armer kan dovne bort uten grunn, får puste besvær, hodepine, øresus som kommer og går.. og mer til

 

Hvertfall. Jeg satte inn p-stav da jeg og samboeren ble sammen, og har brukt det siden, vi vil ha barn sammen, men pga sykdommen min har vi prøvd å vente.

Nå viser det seg at jeg er gravid, og vi begge følte en fryd over det, til tross for at jeg er syk. Dro til legen som bekreftet det, å ville ha en samtale med oss. Han anbefaler en abort, mener at kroppen min kanskje ikke vil tåle denne belastningen, men dette vet vi jo ikke, da vi ikke vet hva som feiler meg.

Vet ikke hva jeg skal tro eller mene, tanken på abort er så forferderlig, vil ikke gi slipp på spira mi, men vil heller ikke gi den et liv med en ikke fungerende mor. Føler meg bare fortapt!

Samboeren min sier han er her for meg, uansett hva jeg vil, tar jeg en abort vil han forstå dette, for min helse sin del, om jeg vil beholde, vil han støtte meg,og avlaste meg så mye som det er mulig. Han sier dette er helt opp til meg, han ønsker seg jo dette barnet han også, men ikke på bekostning av min helse..

Legen kan ikke si noe om hvordan svangerskapet vil påvirke helsetilstanden min, han kan ikke love meg at vi kan få barn senere, han kan jo ikke gi oss noe svar. Vi fomler i blinde rett og slett.

Vet ikke om psyken min vil takle en abort, bare tanken gjør meg uvell og svimmel, men vil jo ikke gi spira en ikke fungerende mor heller

[Anonym bruker]

Symptomene dine minner litt om ME men det er du sikkert utredet for.

Jeg ville ikke tatt abort. Min psyke ville ikke taklet det. Vanskelig å råde deg til noe for det er 100% opp til dere som par å takle.

[Anonym bruker]

ME var det første lenge utredet for, men etter litt ble det slått fast at det ikke er det heller.. Er også sjekket for svulst i hjernen og ryggrad og div annet.. Men aldri noe resultat.

 

Vet bare ikke om det er rettferdig av meg å sette barnet til verdenen om sykdommen sliter meg ut for mye, så jeg ikke klarer å følge opp barnet 100%.. Det vil jo i såfall bare virke egoistisk?

Samtidig tror jeg ikke psyken min vil takle en abort, har allerede fått en "tilknyttning" til spira, enda jeg prøver hardt å unngå det til vi eventuelt har tatt beslutningen vår.. Hadde samboeren kunne hjulpet meg mer med valget, men hva skal han vel kunne gjøre, han er like usikker som meg, sier bare at han støtter meg fullt ut uansett hva det blir til...

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg regner med at legen du refererer til er din fastlege/allmennpraktiker? Isåfall ville jeg uten å mukke kontaktet en spesialist som kan noe om det å være gravid kroniker.

[Anonym bruker]

Snaker om både fastlegen og aldre leger.. Har vist om svangerskapet i 2 uker na (ca 7,5 uker på vei).. Snakket med mange forskjellige leger, og de fleste sier det samme. Noen av de sier de ikke kan si noe sikkert, siden vi ikke vet hva som feiler meg, vet vi heller ikke hvordan et svangerskap vil påvirke kroppen min.

 

Hi

[Anonym bruker]

Hei!

Har du blitt henvist til svangerskapspoliklinikken på Rikshospitalet og snakket med leger der - de er eksperter på graviditet og sykdom hos mor (jeg jobber hos fostermedisinerne som er eksperter på sykdommer hos fosteret). Sammen kan kanskje disse legene gi deg en "anbefaling", evt. meget tett og god oppfølging. Overlegen heter Tore Henriksen og er en usedvanlig faglig dyktig og pålitelig lege.

[Anonym bruker]

Nei, det har jeg ikke.. Tusen takk! Skal ringe legen min på mandag å be om det.. Enda det blir langt å kjøre, det får bare gå, vil ikke ta en abort uten å vite at det faktisk ikke vil være mulig for meg.. Takker nok en gang!