Vondt i mammahjertet...:(

[Anonym bruker]

Jeg har en 6 år gammel sønn. Han ser helt normal ut, men da jeg var gravid så fikk jeg en virusinfeksjon som påvirket hjernens utvikling til sønnen min.

Det resulterte i at han har store språkproblemer, samt et par andre ting. Men intelligensen er det ikke noe i veien med, og han er også sosial og liker godt å leke med andre barn.

 

I kveld da vi kom hjem fra butikken så han at det var noen barn på fotballbanen like ved. Jeg fulgte dessverre ikke så nøye med på hvem det var. Jeg var mest opptatt med å få babyen og matvarene inn i huset, før jeg tok fatt på mating og legging av babyen.

 

Like etter babyen var lagt så kom 6-åringen hjem igjen. Han fortalte at de store guttene hadde sagt at han ikke fikk være der også hadde de slått og kastet pinner i fjeset hans. Han var skitten i fjeset, men ingen sår.

Jeg begynte nesten å gråte, men holdt roen og spurte ham hvem de guttene var. Det visste han ikke. Jeg så bort til fotballbanen men da var de gått hjem igjen.

Hadde jeg visst hvem de var, så hadde jeg ringt foreldrene og sagt hva som hadde skjedd.

 

Stakkars sønnen min. Det er ikke første gangen eldre gutter har ertet han. Ja, han snakker rart. Og han går litt rart. Men det er ikke hans feil! Det var min feil som ble syk tidlig i svangerskapet (egentlig ikke, for det kunne ikke jeg noe for).

Jeg prøvde å snakke mer med sønnen min, men han ville ikke snakke om det. Han var tydelig lei seg.

 

Nå har han lagt seg og jeg sitter her og har så vondt inni meg på hans vegne. Er det sånn det vil være de neste årene, kanskje hele livet hans? Han er så smart, morsom, snill og god. Orker ikke tanken på hvor lett offer han er for de "normale" barna. Stakkars, stakkars sønnen min Han ville bare være med å spille fotball, i stedet ble han jaget derfra mens de kastet og slo pinner i ansiktet hans...

[Anonym bruker]

Så utrolig trist:(

 

Klem ♥

[Anonym bruker]

Får han hjelp? PPT/spes.ped eller logoped?

Har selv en på snart 6 som har motorikk vansker og dårlig språk etter en sykdom han fikk da han var 2 år.

[Anonym bruker]

Jada, han får 24 timer med spes.ped og spes.ped. assisstent i uka. I tillegg har han forsinket skolestart og er dermed i bhg ett år ekstra, for å styrke det språklige frem mot skolestart.

Så den biten bekymrer jeg meg ikke for... det er de andre barna som bekymrer meg

[Anonym bruker]

Takk for klemmen, 21:21

[Anonym bruker]

Off... Fikk veldig vondt av sønnen din. Barn kan være så grusomme med hverandre! Uansett klem fra meg til dere

[Anonym bruker]

Føler med deg. Ikke lett og bevare roen når noen plager barna våre. Har selv en datter som ikke er helt som alle andre.

[Anonym bruker]

Så vondt å lese! Det er den store skrekken for enhver mor å oppleve noe sånt. Håper det går seg til og at han slipper mer av det. God klem til deg og gutten din!

[Anonym bruker]

Huff... Nå fikk jeg også vondt!!

 

Man ønsker jo kun det beste for barna og at de aldri skal bli såret på noen som helst måte!

 

Det er min største skrekk, at noe skal skje mine barn. Mobbet, ertet etc.

 

Håper det ordner seg for gutten din!

 

Klem

[Anonym bruker]

Takk for hyggelige svar! Skulle ønske at alle var like hyggelige som dere...

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg sitter her med tårer når jeg leser det du skriver, for det er så mye barna skulle vært skånet for å oppleve.

 

Stor klem til deg og gutten din.

[Anonym bruker]

Ja, det er så altfor mye Skolestarten virker på meg som noe helt forferdelig. Men vi skal være åpen om vanskene hans, på første foreldremøte før skolestart så skal vi presentere oss og fortelle om ham. Håpet er jo at da vil han lettere bli akseptert når de vet hva som er saken med han. Og siden vi bor på et sted men færre enn 200 elever på barneskolen, så håper vi jo at når alle vet det, så vil ingen være stygg med ham.

Eller de kan mobbe ham sønder og sammen ved å fortelle ham at han er hjerneskadd. Unger kan være så grusomme

Var oppe og så min vakre sønn sove i sted. Hjertet mitt verker for ham. Min vakre, snille, skjønne sønn som dessverre skiller seg litt ut fra de andre....

[Anonym bruker]

Får vondt av dere begge.

En ønsker jo bare det beste for barna sine, vil beskytte de med livet for alt det vonde og onde.

 

Er nok lurt å være åpen om det på et møte, vet du det var faktisk et godt råd til meg også.

Vi har vært åpen i bhg, alle foreldrene vet hvorfor gutten min har problemer. Har bare vært positive tilbakemld.

Dette skal jeg jammen ta på møte med skolen også.

 

Håper virkelig at han får en god skolegang, men jeg vet hvor brutalt det kan være. Ble selv mobbet i alle år, og det uten å ha synlige problemer.

 

Klem fra hun over som spurte om PPT/spes.ped.

[Anonym bruker]

Trist historie, MEN......

 

Min gutt er også 6år. Det er ikke alltid han heller får lov til å være med de store guttene å spille fotball. Eldre barn kan oppføre seg slemt mot de yngre, men det betyr ikke alltid at dette skjer fordi det yngre barnet har en hjerneskade. Kanskje du tenker mer på dette en gutten selv? Vær forsiktig med å ikke "vise" han dine tanker.

 

Når dette skjer min gutt - for det har skjedd og vil skje igjen - så sier jeg; "Det var ikke snilt. Det er ikke lov å være slem, men pytt sann, vi ringer heller til Runar og spør om han vil være med på en popcornfest".

 

Man trenger ikke alltid føle det verste. Det beste er jo å snu situasjonen.

[Anonym bruker]

Kjempetrist å høre om gutten din, barn er så grusomme. Hadde jeg vært deg hadde jeg prøvd å gjøre alt jeg kunne for at han fikk gode venner, så han hadde noen ordentlig gode venner til å begynne på skolen sammen med. Sammen er man sterkere gjelder også for barna. Har selv en jente på 6 år som nettopp ar begynt på skolen og på vår skole har de skikkelig fokus på mobbing, er gull verdt jobben skolen gjør!

[Anonym bruker]

Stakkars lille vennen din,sånn skulle han blitt spart for.Mobbing er det verste jeg vet.

Jeg har selv et barn med usynlig funskjonshemming,og mobbing er min store skrekk.Men det er bra at gutten din fortalte deg hva som hadde hendt.

Klem fra meg som er sint på din sønns vegne.

[Anonym bruker]

Huff, stakkars gutten din HI. Gode klemmer til han og til deg.

 

Har en gutt på 6 år selv som alltid har likt å leke med store barn. Heldigvis er de eldre barna snille mot han. Hadde fått like vondt hvis noe slik hadde skjedd mot han.

[Anonym bruker]

Uff, føler med dere! Da vi ble kaldt inn til foreldremøte før førsteklasse startet, var det ett foreldrepar som gjorde det samme som du vil gjøre. De har et kortvokst barn. Læreren fortalte oss hvor høy hun var, men at hun ellers er som alle andre. Læreren ville vi skulle ta opp dette hjemme, og snakke litt om at selv om noen er litt anerledes på litt forskjellige områder, er de like mye verdt som alle andre og man er snill med de, akkurat som man er snill med alle andre. Så vidt jeg vet, har denne eleven det helt flotters på skolen. De har og en klasse med bare autister, noe som igjen har vært tatt opp på foreldremøter.

Det er en liten skole dette er snakk om, og jeg tror nok at der hvor "alle kjenner alle" kan det være enklere å få barn til å forstå. Er desverre ikke alltid slik, men det er i allefall mitt inntrykk her hvor vi bor

 

Sønnen min har adhd, og det kan føre til atferd som fort legges merke til av de andre barna. Snakk med gutten din, gjør han sterk som å si" vi klarer alt sammen vi" osv. Trenger ikke bare si dette ved negative episoder, kan og bruke det når det gjør hverdagslige ting. Få han til å forstå at ingenting kan stoppe han. Snakk med læreren hans om dine bekymringer.

 

Det siste jeg sier til min sønn før han legger seg er: stolt av deg! vil at han skal føle at uansett, så er han min PERFEKTE gutt

 

Sender mange varme klemmer til deg og gutten din, dette skal nok gå bra skal du se

[Anonym bruker]

Takk for mange fine svar. Ja, det er mulig at jeg reagerer ekstra fordi han har de vanskene som han har. Men det er aldri ok å slå eller kaste pinner i fjeset på noen, uansett. Vet ikke om jeg skrev at de også truet ham med knyttneven? Han gikk før de slo ham.

 

Jeg skal tilstå at jeg er veldig var for gutten min, og har grått mange tårer i kveld på hans vegne (uten at han vet det, selvsagt). Vi har opplevd før at andre barn har ertet uttalen hans og jaget han vekk fra fotballbanen.

Han får ikke gå der mer før jeg har sett hvem som er der.

 

Takker igjen for alle gode svar og skulle ønske at dere var mødrene i nærområdet mitt. <3

 

HI