Gravid med nummer 4... blitt alene...

[4skatter]

Jeg føler meg så alene... Sitter med en klump i halsen, uten giftering og mann som har pakket sammen og dratt... selv om han ikke ville, men jeg takler han ikke mer... Jeg har blitt gravid 3 ganger med piller... i alle svangerskapene har han ikke akseptert barnet før det er født og den første aksepterte han ikke før han var 3 måneder! Nå er de gullstenene hans... Vi var separert i fjor... men han kom tilbake som en ny mann, trodde jeg.. Den perfekte familiefaren... Og vi planla nummer 4... Når en kvinne har fått til svar at vi skal prøve å få sistemann, så glemmer man ikke det... Så da det nå skjedde, uten at det var planlagt eller at det passer (det passer jo egentlig aldri) kommer han med det samme som de tre andre gangene, han klarer det ikke, han er sliten, han vil ikke ha en unge til... Man tuller ikke med sånt... Da jeg skulle til legen i går for å få det bekreftet, sa han rolig, vi klarer dette... helt til det ble bekreftet. KLarte ikke å klemme meg, ble sur, behandlet alle mann i huset dårlig. Sa at han ikke hadde kost seg engang da vi hadde sex, at det ikke hadde vært bra... man sier ikke sånt!! At han angret på alt... Jeg ble veldig fortvilet, fordi jeg forsto at han atter en gang vil at jeg skal ta abort... Jeg klarte det ikke forrige gang, og måtte forsvare valget mitt og barnet mitt hele svangerskapet følte jeg det som... Til o med familien blandet seg inn og at ja, jeg burde ha tatt abort... Jeg har fått dem til å angre mer enn en gang, når de ser den vakre prinsessen som lyser opp hverdagen deres... Han sa han hadde lært leksjonen, at han aldri mer ville be meg om noe slikt... Og nå står vi her igjen... I dag har vi kranglet så stygt... Han har sagt så mye stygt, som jeg neppe vil glemme... og jeg ba han om å dra, om å flytte ut... jeg har forsvart hvert av mine 4 barn, jeg måtte forsvare valget mitt 3 ganger og akter å gjøre det denne gangen også... Jeg har alltid ønsket meg 4 barn, det var ikke rett tidspunkt i jobbsammenheng, men det gjør ikke noe... Gruer meg til at barna kommer hjem fra skole og barnehage... Han har tatt med seg alle tingene sine... Sa han ikke maktet 4 barn... han ville ikke flytte men ville at jeg skulle ta et valg... Mitt valg var barnet mitt... etter krangelen blødde jeg litt... håper det stopper...

Kommer til å trenge mye støtte her... Har ikke lyst til å tilgi han, svangerskapene mine var et helvete hver gang, pga han... Psykisk sett... Han forandrer seg sånn... tror jeg vil få det bedre psykisk uten han i svangerskapet mitt... praktisk sett blir det et mareritt...

Nå må jeg ta motet til meg og fortelle familien det, at jeg er gravid, forsvare valget mitt igjen, og at jeg har kastet han på dør... blir en tøff helg dette her...

 

Utblåsning!! Puff....

[På'n_igjen!]

uff... vil ikke annet enn å gi deg en klem.... tøft det der! men du trenger ikke han der hvis han er slik i graviditeten mot deg. sørg imidlertidig for at han får være mye sammen med de andre barna (de er gan jo som du skrev over veldig glad i)

 

kanskje han trenger et par mnd ute på bakken, så kommer han tilbake i forbedret utgave?

 

man kan alltids håpe.

lykke til!

[Barnnummertre]

Føler med deg, og vil også gi deg en klem. Han kan selvfølgelig angre, virker som han har gjort det før. Men det er som du sier, mye vondt og sårene er sagt, OG ikke lett å glemme. Jeg synes han høres meget egoistisk ut,- og lite moden, uansett alder. Ta vare på deg selv, og ikke la deg presse. Du fortjener så mye mere! Jeg er selv i en vanskelig situasjon, som ikke er lik, men ender nok med å bli alene med to barn....

[4skatter]

Ja, forferdelig egoist, som foretrekker å la oss være alene, fordi han ikke orker 4 barn... vi er i trettifemårs alderen, godt modne trodde jeg... Men nei... blir tøft alene, men psykisk lettere tror jeg... skulle ønske ting var annerledes... skjønner ikke at det kan ta så mange måneder for en far å få den kjærlighetsfølelsen... de ser det bare som jobb, som om det er de som tar nattevåkingen... og ammingen... Takker for gode klemmer, trengte de....

[Gjest Trollmor og trollungene ♥]

Huff, dette hørtes ikke noe hyggelig ut! Men får inntrykket av at du er en sterk person, og at du har bestemt deg for at dette er noe du skal klare. Stå på!!

 

Sender også over noen klemmer og gode tanker for fremtiden;)

[4skatter]

Jeg vet ikke om jeg er så sterk.. blir så svak i svangerskapet, føler meg så alene... så tom... men viljen om å få dette barnet også er sterk....

[Gjest Madolyn]

Hvordan går det med deg? Håper familien din gir deg god støtte i tiden nå, kanskje de bare er glade for at du endelig har kommet deg ut av dette destruktive forholdet?

 

*klem* til deg

[4skatter]

Det går ikke bra... vondt å stå opp og takle hverdagen.. Får støtte av mor og søsken heldigvis... De har backet meg opp med meldinger og telefoner... Barna har det vondt, for de skjønner nå at noe er galt, og de klarer ikke å glede seg over babyen...

Nå sitter jeg og vet jeg må lage middag, men har null energi... hva lager jeg... når det blir et stort problem... Takker for alle gode meldinger og klemmer... det hjelper masse!

[Edelweis]

Hva tenker han da? at han bare skal ha kontakt med de 3 barna han har fra før? han har jo uansett hvert med på å lage de 4 barna så han må jo stille opp å ta seg av de. også det siste? eller? Har dere prøvd å gå til samtale med noen om dette? eller er du innstilt på at han ikke får komme tilbake uansett? Jeg føler med deg i dette. det er ikke enkelt vil jeg tro. Kanskje du kan høre om mormor kan komme på besøk noen dager å være sammen med dere? så får du noen å snakke med og litt hjelp til å komme deg på beina?

 

klem.

[Gjest yrild]

Dette høres ut som en veldig redd mann og ikke nødvendigvis en dårlig mann... synes dere burde komme dere i terapi og komme til roten av problemene.

 

Vil ikke forsvare din manns oppførsel på noen slags måte, men synes det er merkelig å ville ha et fjerde barn hvis han hvert svangerskap har fått panikk...

 

Fint at du har familiens støtte. Du kommer til å klare det selv om det ser hardt ut nå :-)