Elsker han fremdeles

[Anonym bruker]

Jeg er så utrolig forvirra og trist. Har vært sammen med en flott gutt, men ting har skjært seg og nå er det slutt. Han har løyet om mange ting (både til meg og familien hans) og gjort ting som er utilgivelige med mindre han søker hjelp. Vi venter også barn sammen. Saken er den at jeg enda elsker han, og jeg sitter kun og håper på at han skal skjønne alvoret og søke hjelp. Jeg har ingen anelse om han fortsatt vil ha meg, men innerst inne så tror jeg at han vil det.

 

Jeg bruker i hvertfall all min tid på å håpe på at ting skal ordne seg, selv om han virkelig har rotet alt til og selv om familien hans nå misliker meg sterkt uten grunn (vil jeg si).

[Anonym bruker]

Snakk med han. Ta fatt i tingene få han til å se alvoret og oppsøke hjelp og ikke minst hvis at du fortsatt elsker han.

Jeg har opplevet dette selv og vet det nytter. Min man går fortsatt i terapi, men han er blitt en annen mann og vi har det veldig bra sammen.

Lykke til

[Anonym bruker]

Har prøvd å forklare han situasjonen, at de tingene han har gjort virkelig er alvorlige. Men jeg kommer ingen vei så lenge han ikke selv forstår det (i tillegg har han et nesten unormalt nært forhold til familien sin, og de er fast bestemt på at han ikke trenger hjelp). Vet ikke hva mer jeg kan gjøre.. og har rett og slett ingen aning om hvordan han selv ser på situasjonen.

[Anonym bruker]

Noen flere som har tips til hva jeg kan gjøre?

[Anonym bruker]

Hva er det han har gjort, siden du og familien har så ulikt syn på saken? Det er ikke så lett å gi generelle råd, men hva med å prøve ut noen samtaler på familievernkontoret? Dere er jo snart en familie! Og der kan de hjelpe dere med å stå sterkere sammen som par.

[Anonym bruker]

Vil ikke gå nærmere inn på det enn å si at det har vært tilfeller med pyskisk "belastning" fra både han og familien og trusler av den type en aldri skal komme med til ens gravide partner. I tillegg løgner (han sier en ting til meg og en annen ting til familien). Rett og slett ting en ikke kan leve med i et forhold..

 

Har vurdert samtale der, men føler det kun er jeg som tar initativet til at ting faktisk skal ordne seg. Familien hans og han selv prater ikke til meg med mindre de har et behov for å skjelle meg ut for å ha dratt i fra den bisarre situasjonen jeg var i.