Jeg har ingen ordentlige venner her jeg bor..

[Anonym bruker]

Jeg flyttet til min manns hjemplass for 4 år siden, og trives egentlig greit her. Men jeg har funnet ut at mine venner her ikke egentlig er så gode venner likevel.. Jeg er en aktiv type, har det alltid travelt, selv om jeg er hjemme i permisjon. Treffer folk både med og uten unger, men en dag jeg tenkte etter, fant jeg ut at hvis jeg ikke hadde tatt initiaivet selv, så ville jeg ikke ha truffet et eneste menneske i løpet av uken..

 

Jeg blir aldri invitert noen plass, bortsett hvis det er homeparties... Ble plutselig ganske lei meg, kjente jeg... Hmnpf.. Måtte bare få det ut en plass!!

[Anonym bruker]

Mange er snn at de liker at andre tar iniativet, og kanskje de liker at du gjør det. Kanskje de har blitt litt godt vant. Tror nok noen hadde spurt deg altså..

 

 

Jeg hadde det ofte sånn at det var jeg som spurte om vi skulle finne på ting, ble jo litt lei av dette, go sluttet.. Da begynte de og å ta litt mer kontakt.

 

Har og ei venninne nå som er veldig flink til å spørre, og jeg merker at jeg er blitt slapp til å spørre henne, for hun spør jo alltid, men det må jo selvsagt gå begge veier.

[Anonym bruker]

Huffda:-(

 

Har ikke heller noen ordentlige venner, ingen steder faktisk. Vi har okeie folk i nabolaget som vi tilbringer tid med innimellom(stortsett bare vi som tar initiativ), siden vi har barn i samme alder, og iblant gjør noen av oss konene, eller mennene, noe sammen. Men vi er alltid sistevalget, de prioriterer ordentlige venner før oss, og andre ting, vi er "bare naboer", så det er ikke uvanlig at de avlyser ting med oss fordi noe bedre har dukka opp. Ingen av oss er herfra, så vi er ihvertfall i samme båt, mannen min og jeg.

 

Kanskje du bare ikke har funnet noen du klikker skikkelig godt med, eller at de føler du er for travel og opptatt med småbarn til å treffes? Trøsteklem til deg uansett!

[Anonym bruker]

Takk for svar og klemmer;) Det varmet litt i dag som tungsinnet har krøpet inn i sjelen.. Vet ikke helt hvor det kom fra... Men kanskje dere har rett, det er bare ganske ubehagelig å tenke på at jeg kanskje ville vært alene alltid hvis ikke jeg var litt frempå..

 

Men det er føles litt sånn at jeg er grei nok hvis ikke de allerede har andre planer, men at de aldri tenker på meg av seg selv på en måte..

[Anonym bruker]

Har det akkurat likens som deg. Føler at skal jeg treffe folk må jeg på en måte" mase" meg på dem. Det er ikke artig og gir en slags bismak.. Føler meg i perioder veldig ensom

[Anonym bruker]

Det er akkurat sånn jeg har det!! Men så er det jo også sånn at det virker som om de blir glade for besøk, men fremdeles hadde det vært veldig hyggelig om det kom en invitasjon en gang...