Jeg mener at man ikke kan elske mannen/samboeren

[Anonym bruker]

hvis man er utro. Uansett fylla, krangel, hevn, bekreftelse. Da elsker man ikke den man er sammen med. Når man elsker noen, så finner man ut av problemene på annen måte enn å fungere som madrass for en annen mann. Vet dagens folk overhode hvs "å elske" betyr?

[Anonym bruker]

Så fint du tror du har fasiten på det å elske! Dummeste innlegget hittils i mine 4 år på dib!

[Anonym bruker]

Det mente jeg også helt til jeg satt der selv. Jeg ble sveket på det groveste med løgn og utroskap. Men når alt roet seg så elsket jeg min mann og i dag har vi det veldig bra selv om det var tøft når det stod på.

Må nok oppleve utroskap eller lignende før en kan uttale seg.

 

[Anonym bruker]

Men det er jo ikke du som har vært utro, 10:48! Så du kan vel aldri være sikker på at mannen din ELSKER deg?

[Anonym bruker]

Jeg synes at det dummeste i det "moderne" samfunn, er at det er fullt akseptert at folk horer rundt når de har samboer eller mann/kone. Når du elsker noen, så gjør du ingenting som du vet sårer partneren din, eller går bak ryggen på ham. Hvis du mener at utroskap er helt greit, er det kanskje en god ide å være singel en stund til?

[Anonym bruker]

Min samboer var utro mot meg for ca et år siden, med sin eks. Og likevel ser jeg det hver dag at han elsker meg, og ikke vil være foruten meg. Så jo, noen av de elsker nok den de er sammen med, enda de gjør slike feil.

Forskjellen slik jeg ser det:

 

Min eks var utro mer enn en gang, og holdt tett om det, jeg fikk vite det av min venninne (som han var utro med). Samboeren min var også utro en gang, men han kom rett hjem "med halen mellom bena", og fortalte det med det samme.

Tror nok at de som er ærlige om det fra starten av er de som virkerlig elsker den de er sammen med, mens de som holder tett og holder forholdet på si, er de sm strengt talt gir blaffen i hvem de er sammen med, bare det er noen.

[Anonym bruker]

Eller at de veier opp konsekvensene med det å fortelle med en gang, hvis de vet at de blir tilgitt, og kunne fortsette på samme måte videre, og det å få samlivsbrudd hvis kona finner om forholdet fra andre.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir fremdeles forskrekket over voksne mennesker som tror verden er svart hvit. Jeg trodde det selv i mine yngre dager, men jeg trodde at de fleste gjorde seg erfaringer som viser at det finnes både farger og nyanser.

 

Både når det gjelder barneoppdragelse, adferd hos barn, parforhold og hvordan folk får kabalen til å gå opp, så sliter mange med å forstå hvorfor noen velger annerledes enn dem.

[Anonym bruker]

Ting blir nok aldri "på samme måte" når den du er sammen med, forteller at h*n har vært utro, stol på meg.. Hele forholdet rakner i sømmene, man forlanger av den som har vært utro, og stoler likevel ikke på persjonen før år senere. Men man jobber for det man ikke vil miste. Enda min samboer var utro, betydde han for mye for meg, og vi har barn sammen, da prøver man heller å gjenopprette forholdet, istedenfor å kaste alt på dør og late som om man bare kan glemme det slik.

[Anonym bruker]

Det går an å tilgi å gå videre. Jeg har opplevet endel i mitt ekteskap og jeg vet at min man elsker meg. Han har gjort endel feil tidligere ja, men vi jobbet oss igjennom det sammen. Det var på nippet til skilsmisse på det tyngste men vi klarte det. Vi elsker hverandre og det vet jeg 100% så kan andre mene hva de vil.

[Anonym bruker]

Signerer 11.03

Men så er jeg, iflg. mange her, godt voksen;) Har mye livserfaring og jeg kan ikke tenke meg at noen som kommer med slike uttalelser har så mye av det......(og for all del, mange mange unge mennesker er superreflektert og fornuftig, så jeg skjerer ikke alle over en kam)

[Anonym bruker]

Er enig i at verden ikke er sort/hvit. Men jeg blir mer overrasket over at folk er så naive. Jeg er godt opp i 30årene. Har vært på begge sider av utro-skalaen, og har gjort opp en del erfaringer. DETTE ER MINE PERSONLIGE MENINGER OG ERFARINGER, så det er sagt! :

 

Det er stor forskjell på det å være oppriktig glad i noen og det å elske noen. Å være oppriktig glad i en mann går på at man bryr seg om han, ønsker han alt godt og et oppriktig ønske om å gjøre alt for at han skal ha det bra. Men å ELSKE han, da trenger man ikke bekreftelse fra andre, man faller ikke for fristelsen med andre, fordi man:

1. har for mye respekt for han til å såre han på den måten

2. man kunne ALDRI sveket tilliten hans

3. man er ikke villig til å ofre forholdet sitt på noe som "ikke betyr noe"

4. man trenger bare bekreftelsen HANS.

 

å ta problemet utenfor forholdet og tro at det fikser alt, DET blir jeg forskrekket over at voksne mennesker tror. Respekt er en grunnleggende ting i et forhold. Å være utro er respektløst. Så hvordan kan noen påstå at man elsker en man ikke har respekt for?

[Anonym bruker]

Synes det også er rystende at folk som er utro bruker unnskyldning "det var BARE sex, betydde ikke noe osv" - hvorfor ofre ekteskapet på bare sex? Er behovet for sex med andre så livsviktig at man er villig til å svikte partneren sin? Da mener jeg at man ikke elsker partneren. Si gjerne at jeg ser ting i svart/hvitt, men hvis et menneske velger å ha seg med annen enn partner, så betydde det NOE for ham/henne der og da. Man gjør vel ikke ubetydelige ting hvis man ved å bli oppdaget risikerer å miste det man verdsetter mest?

 

Det verste er at slike unnskyldninger blir sluket rått, og partnere fortsetter å stole på den utroe, og med det gir ham/henne grønt lys til å fortsette å være utro, siden man blir tilgitt så lenge det var "bare sex".

 

Jeg er forresten ikke spesielt ung, og har vært bedratt (og bedro selv en gang som hevn på den som har bedratt meg). Kan med sikkerhet si at da jeg involverte meg med en annen mann for å hevne meg på utro eks som hadde forhold bak ryggen på meg, hadde jeg ingen kjærlighetsfølelser igjen for ham, og var på vei ut av ekteskapet.

[Anonym bruker]

Man trenger ikke å være ung eller gammel for å ha forskjellige grenser for hva man tåler og oppfatninger om hvordan et forhold bør være.

[Anonym bruker]

Jeg kunne ALDRI ha vært utro mot min snille, gode ektemann, det hadde vært det samme som å riste i stykker hele verdensbildet mitt...

 

Så klart jeg er lei av å måtte mase på ham mtp rot og ting som må gjøres, men man har jo ikke sommerfugler i magen i 50 år heller

 

Jeg var 26 og han var 32 når vi til slutt fant hverandre, og da hadde vi begge hatt mange korte forhold, datet mye og "rast i fra oss". VELDIG glad for dette; vi vet begge at gresset ikke er grønnere på den andre siden, vi har fått prøvd ut det vi vil, og er utrolig takknemlige for hverandre.

 

Nå har vi bare vært sammen i underkant av 5 år, men jeg kunne ALDRI, ALDRI vært utro! Kanskje de som er gifte føler mer forpliktelse og glede i sine forhold enn de som "kun" er samboere?

[Anonym bruker]

Det er grader av det å elske.

Man kan helt sikkert elske en person selv om man er utro, men det er faktisk ikke til å komme bort i fra at der og da, så velger man å risikere forholdet med den man elsker, for sex med en annen person. Hvis man er utro over en lenger periode, så risikerer man faktisk forholdet sitt til fordel for sex flere ganger.

 

Og jeg nekter å tro at man virkelig, VIRKELIG, elsker noen hvis man er villig til å såre personen så til de grader.

Hvem ville ha gjort noe lignende mot barna sine... ?

 

Og jeg har vært utro selv. Visst var jeg glad i typen min på den tidne, men ELSKET ham? Nei, det kan jeg ikke ha gjort. Da ville jeg aldri vært utro mot ham.