barnedåp

[Anonym bruker]

Jeg skal snart ha barnedåp og da er gutten min over 3 mnd. bf har enda ikke møtt sønnen sin . sender noen mld men ikke mer enn det. nå vil han at han og familien hans skal komme i dåpen. tingen er at jeg ikke ønsker han der det gjør hvertfall ikke min familie. Kan jeg nekte han? Jeg har fullt foreldreansvar og han har ikke ønsket noe samvær.

[Anonym bruker]

Nei, det må du ikke finne på å nekte han.

 

Du må alltid tenke "hva er best for barnet?".

Alltid når du sliter med forholdet til barnefaren, så tenk alltid den tanken.

Det er i barnets interesse å la barnet ha et forhold til faren sin. Det er ondskapsfullt å stikke kjepper i hjulene, så den tanken håper jeg at du kvitter deg med for godt.

Er du den personen som kan stilles til ansvar for at bf og barnet ikke har et fint forhold, så kommer barnet uansett til å bebreide deg, og det kommer ikke til å bli en fin opplevelse..

 

Nei, vær voksen, snakk aldri stygt om bf til barnet, si at familien din skal skjerpe seg og være voksne de også - og legge alt til rette for at de skal føle seg velkomne i familien, og gjør ditt for at de skal ha en fint forhold. Barnet har rett til å kjenne begge sine opphav.

Hilsen en annen alenemor.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke invitert de til fest og feiring når bf ikke har giddi eller vært intr før nå. Det er ikke snakk om å stikke kjepper i hjulene, men det skall være en glad og festfylt dag og mest sannsynlig vil det ikke bli det for deg og da heller ikke for barnet om spenninger og kompliserte forhold skal være en del av det hele. Jeg hadde heller invitert til kirke og om mulig bedt han og nær familie til rester dagen etter om de har lyst til å feire dagen.

Sorry men man kan faktisk ikke bare dukke opp og sole seg i glansen på de festlige dagene om man aldri er der ellers. Om du forklarer hvorfor og tilbyr ett alternativ som du er komfortabel med så er det ingen grunn til at hans forhold til barnet skal bli skadet om han virkelig ønsker å være der videre.

Hos oss ble ikke bf invitert, rett og slett fordi han ikke var der ellers og han fortjente virkelig ikke å få sole seg i den glansen. Nei det var min dag til å vise frem og være stolt av tulla mi. Han fikk komme til rester dagen etter og hadde forståelse for det..

 

Så jo du kan nekte han, men du gjør veldig lurt i gi han ett alternativ. Ingen kan forvente at d skal ofre og legge deg paddeflat i allt når bf ikke gidder.

Meeen du bør la de få mulighet til å bygge opp ett forhold om han ønsker det.

 

Lykke til

hilsen en som forstår følelsene du sliter med godt.

[Anonym bruker]

Kremt... Det er faktisk ikke DIN dag dette her..

Det er barnets dag. Om dere ikke klarer å la være å krangle når dere er i samme rom, hadde jeg vurdert å oppsøke hjelp.

 

Skal dere nekte barnefaren å stille opp i konfirmasjonen om noen år også`?

 

Nei, skjerp dere og voks opp. Dere er foreldre nå, og bør være gode rollemodeller.

[Anonym bruker]

Syns godt at du kan invitere ham og familien, men da kan du faktisk også stille krav til at han er med på å betale for dåpen, at han hjelper til med dåpen og at han hjelper til å rydde etter dåpen.

 

Det er ikke rettferdig at du skal organisere alt, betale for alt og stå for oppryddingen helt alene. Vil ha delta i dåpen så får han også betale sin del og hjelpe til på lik linje med deg.

 

Det er hva jeg mener.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Veldig enig med Anonym over her.

Om han skal komme med familien sin, så må han også være med på å betale og ordne istand.

[Anonym bruker]

Her må du bare bite i de sure eplene, og svelge alle kamelene.

 

Hva du har lyst til, teller ikke helt lenger når du har fått barn For barnets del bør du strekke deg langt ang barnefaren. Du vil vel at ungen skal få et best mulig forhold til barnet i fremtiden?

[Anonym bruker]

Hvor langt skal man strekke seg? Jeg har ikke sett bf siden januar og han fortalte meg i februar at han ventet barn med dama han var utro med...han mener fremdeles han ikke gjorde noe galt og har ikke tatt noe initiativ til noe som helst. Jeg tenker at hvem som helst kan være en far men ikke alle kan være en pappa. Hilsen HI

[Anonym bruker]

Du trenger ikke strekke deg lengre enn å være høflig, sivilisert og å ikke "stå i veien" for at far og barn skal bli kjent. Og så kan far strekke seg resten av veien.

 

Det er faktisk ikke bare du som skal legge til rette, styre og ordne. Far kan fint strekke seg litt han også. Han skal også opptre sivilisert, høflig og han har selv ansvar for at barnet har kontakt med sin far.

 

Jeg mener at som mamma så skal man ikke strekke og bøye seg i hue og ræva. Far kan godt lette litt på kroppen og få ræva i gir han også. Det er ikke slik at far kun skal komme til dekket bord uten å gjøre noe som helst for det.

 

(jeg er ikke hun over, men hun som mener at far bør være med å betale for dåpen om han ønsker å komme)

[Anonym bruker]

Mitt barn skal også snart ha dåp. Jeg har ikke invitert BF og hans familie.Grunnen til dette er fordi BF ikke stiller opp for barnet sitt. BF har ikke samvær og han betaler heller ikke barnebidrag. Jeg ser ingen grunn til å invitere BF.

[Anonym bruker]

Det kan være lurt å prøve likevel, 19.18.

Har ikke samvær? Veldig få fedre som har samvær når barnet er så lite - Du vil vel gjerne vil at han skal ha samvær og betale for seg?

Da kan det være greit å åpne porten..

 

Vil han ikke gå inn døra, så kan du i alle fall si: "jeg har gjort mitt".

[Anonym bruker]

Greit nok at det faktisk er barnests dag.. men det er en stolt dag å være forelder og med det harde arbeidet det faktisk er å få barn og da spesiellt da aleneforelder så er dåp en dag hvor en på et vis faktisk kan vise seg frem å være stolt.

Som hi sier så har ikke bf vært intr tidligere så hvorfor skal han velga akkuratt den dagen til å starte med samvær? Fordi det vil være ekstra stas å få være med å få vise frem.

Barnet kommer ikke til å huske den dagen så at det er for barnets sin del at mor bare skal bukke og la bf få komme blir feil. Dog synes jeg at man kan tilby ett alternativ...

Det er da ikke å stikke kjepper i hjulene for fremtidig samvær om man samtidig tilbyr ett alternativ. Det har ingenting med å ikke kunne opptre høflig eller sivilisert å gjøre, men faktisk mor sine følelser for dagen. hun har sikkert gledet seg lenge å det å da måtte gå på eggeskall en hel dag blir fryktelig urettferdig.

Om bf virkelig var så intr så hadde han nok hatt intr for å se barnet sitt før dåpsdagen alikevel..

Hilsen hun som ikke lot bf komme. Og det viste seg være helt riktig for han har fortsatt ikke samvær og det helt uten nekt fra min side.

[Anonym bruker]

Tipper det ikke er fordi han skal vise seg frem og sole seg i glansen, som du mener det er, men heller at det er barnet hans sin dåpsdag.. og det betyr nok litt, uansett om du tror det eller ei.

 

Om du hadde møtt han litt på halvveien og invitert han, så kanskje han hadde syntes veien til samvær var litt kortere..

 

Hilsen en annen alenemor, som heller ikke har vært sammen med barnear siden barnet ble unnfanget, men som ser verdien av at far og barn har et fint forhold - og selvsagt inviterte jeg faren i dåpen.

Det skulle bare mangle.

[Anonym bruker]

Den dagen barnet spør om hvorfor far ikke er på bilder fra dåpen..... Den dagen tenker jeg dere forstår hva det vil si at det er barnets dag.....

 

De kommer på et eller annet tidspunkt til å spørre etter sin far, disse barna våre. Da bør vi i det minste kunne gi dem et ærlig svar.

 

Og husk det at særbidrag finnes for akkurat slike anledninger, og det er bare å søke. Da må far være med å betale, samme søren hva han ellers vil

 

Jeg må bare si at jeg er i dag glad for at jeg har tatt store biter av det sure eplet, for barnet har bilder(og dermed minner) om at far har deltatt. Det gjør det lett for meg, eller hvertfall lettere. For far deltar ikke i det daglige i hele tatt og har ikke samvær.

[Anonym bruker]

Jeg forstår at det er barnets dag det er derfor jeg syns dette er en veldig vanskelig situasjon.

 

Hadde det bare vært at vi gikk fra hverandre og ikke noe mer så hadde det ikke vært så vanskelig, men det som har skjedd mellom meg og bf er tøft å takle.

 

Vet jeg må sette barnet i fokus, men jeg klarer ikke å tenke på bf eller se bf enda...hvis jeg kunne velge så ville jeg ikke at bf skulle være i livet til mitt barn siden bf har så lett for å lyve, mener utroskap ikke er utroskap. Jeg klarer bare ikke å la være å tenke på hva han kommer til å lære min sønn. og derfor har jeg ikke lyst til å ha han i dåpen...han bor og noen timer unna meg så tviler det blir noe spes samvær...

 

før jeg fikk denne babyen så tenkte jeg at bf skulle få så mye kontakt han ville og at det kom til å gå greit...nå som jeg har fått babyen vil jeg gjøre alt for å beskytte mot å bli såra.

 

hilsen hi

[Anonym bruker]

Jeg vet det er vanskelig, men du må nesten la han få prøve å være en far likevel. Det finnes mange eksempler på menn som ikke er så gode i forhold, men som er udmerkede fedre.)

Man må bare bestemme seg for å gi litt slipp på kontrollen, og tenke at barnets far vil også sitt barns beste...

[Anonym bruker]

Jeg har selv et vanskelig samarbeid med faren til mine barn, og måttet ofre mye (faren derimot har ikke måttet ofre en eneste ting), men jeg gjør jo alt for barna mine. Samarbeid og inkludering er veldig viktig.

 

Men vet du hva, om denne fyren ikke en gang har møtt sønnen sin og ikke har noen interesse for å ha samvær med ham, hvorfor i all verden skal han i dåpen da? Ja, det er jo en stor dag for babyen, men det var det vel også da han kom i verden, og likevel har ikke faren hans møtt ham.

 

Jeg hadde følt det ekstremt utilpass om en slik far bare skulle dukke opp i dåpen med sin familie og late som om han er pappa. Om han og familien har lyst til å se babyen, inviter dem på kakerester dagen etter dåpen, og se om de er interesserte.

[Anonym bruker]

Gått 25 år, men det slo meg ikke før nå at faren min ikke er med på noen av bildene fra dåpen min!