trenger sårt noen råd/tips/tanker ang. flytting/ikke flytting...:/

[Sannellerslik?]

Jeg tenker veldig mye på om vi skal flytte til en annen plass..

Jeg trives ikke så veldig godt her vi bor nå, ikke att jeg har det fælt heller. Men jeg kjenner mer og mer på att jeg kanskje vil flytte til ett annet tettsted ikke langt unna her... ca 45 min. Prøver å snakke med sambo om det, men han sier ikke så mye.. (han er herfra som vi bor nå..). Vi bor nå i en leilighet, men vil etterkvart kjøpe/bygge oss hus. derfor er vi ikke "bunden" til å bo her vi bor.

Grunnen til att jeg vil flytte er fordi vi bor i en veeldig liten bygd.. Lite å finne på, føler att jeg ikke blir så kjent med folk her (har aldri hatt problem med å få meg venner før..), og att jeg rett og slett ikke passer helt inn her.. vanskelig å forklare egentlig.....

Men vi har 2 små barn (1 og 3 år) og jeg er sååå redd for att det blir vanskelig for dem, da tenker jeg spesielt på eldstemann, og flytte til en annen plass og begynne i ny barnehage.. Pluss att familiene våre bor her.. men om vi flytter så blir det jo bare 45 min unna uansett så..

Tror grunnen til att jeg tviler er fordi jeg er selv oppvokst i en enda mindre bygd enn vi bor i nå.. har aldri flyttet før jeg ble voksen selv, og alltid hatt ett trygt og godt miljø rundt meg med mange venner og stor familie.

Pluss att jeg er litt "vinglete" av meg, og har litt vanskelig for å ta ett valg...

Men kanskje er det bare jeg som overdriver og tenker det verste om å flytte?

Vet egentli ikke hva jeg lurer på med dette innlegget... Vil vel egentlig bare høre hva tanker dere har rundt dette...

Det er jo noe vi må finne ut av selv...... Men veldig irriterende att sambo ikke har noe spesiell mening om det.......

 

[Mandalas]

Flytte eller ikke flytte er alltid et vanskelig valg, for man vet aldri hvordan det går for barna. Dessverre. Vi har flyttet langt to ganger. Den første gangen var barna 1 og 3 år gamle og flytten gikk ganske så bra.

 

Den andre gangen da vi flyttet tilbake, var barna 4 og 6 år gamle. Da fikk fire-åringen en skikkelig reaksjon. Hun var kjempelei seg i ett år etterpå! Nå, 1 1/2 år senere kan hun fortsatt bli lei seg og savne de gamle vennene. Hun satt alene og sang triste sanger. Hun ville at vi skulle synge "vem kan segla förutan vind" mens hun gråt. Det var ganske grusomt...

 

Så man vet dessverre aldri hvordan det går.

[Sannellerslik?]

uff da... :/ Ja det er vel veldig forskjellig hvordan de kan reagere...

Men jeg tenker vertfall att viss vi flytter så vil vi bruke lang tid på tilvenning osv.. og att jeg kan være med noen dager i bhg.

Og forhåpentligvis kan de gå i samme barnehage, så har de vertfall hverandre.

Hun på 3 år har egentlig ikke fått særlig med venninder i bhg her ennå... leker sann litt med alle tror jeg, og litt for seg selv. leker egentlig mest med guttene.

Men vi får bare se hva som skjer!

 

 

[☀ Lille prinsesse - juli2011 ☀]

Jeg synes absolutt man skal trives der man bor, men da burde dere jo ordne dere jobber på det nye stedet? Eller har dere tenkt til å pendle til dit dere bor nå? Da går det jo bort 1,5 time i kjøring hver dag, som barna må være ekstra i barnehagen. Jeg tenker veldig på det, som jobber i en annen by enn den jeg bor i (35 min kjøring hver vei).

 

Jeg synes det ser ut som det er ditt behov som skal dekkes her, og det vil omvelte hele livet til familien deres. Jeg vet ikke om det alene er grunn nok til å flytte. Tenk om det ikke blir som du har tenkt der heller, skal dere flytte videre da?

 

Jeg vet ikke nok om dere til å vite om det er lurt eller ikke, men jeg hadde tenkt meg godt om, var jeg deg. Det er jo fint å ha familien i nærheten også..

[Babykilo]

Vi har nettopp flyttet (i sommer) og det var vi veldig spente på. Vi reiste vekk fra trygge jobber og nettverk for ungene til familie og mer plass, billigere husvære. Det har gått veldig bra! Ungene har falt utrolig godt inn i barnehagen. Eldste (5) var litt trist i starten og husket på vennene i den gamle barnehagen. Det fikk han lov til, og vi snakket mye om dem. Så sluttet han å ta det opp og nå er det nye venner som gjelder. Vi er alle glade for større plass og familie å besøke/få besøk av. Mannen min pendler langt nå, men jeg har fått jobb i nærmiljøet.

Pendling blir for oss veiet opp av det andre gode ved å bo her. Men mye faller på meg, og det visste vi.

 

Det var vår erfaring... Lykke til i valget.

[Sannellerslik?]

jeg har ikke jobb nå, så jeg må ordne meg en ny jobb uansett... og som sagt, vi skal også kjøpe oss hus uansett (her vi bor nå er det svært sjelden hus til salgs...). Det blir ca 40 min pendling for mannen min, å det er helt greit for han.

Jeg vet att det hørest ut som det er "bare jeg" som vil flytte. men etter att jeg nå har tatt det opp med mannen min, så har han ikke noe imot det han heller... å det var uten att jeg har "overtalt" han

viss vi blir boende her så må vi uansett pendle begge to ca 30 min hver, fordi her ikke er arb.plasser til oss...

Uff..... ikke lett dette her!

heldigvis har vi ca 1-2 år å bestemme oss på....