Siden jeg kan være anonym....

[Anonym bruker]

jeg har alltid hatt en pappa som har vært veldig streng. Og han har et voldsomt temperament. Når han kjeftet ble jeg kjemperedd!

Han slo i dører, bord, brølte osv.....

Kjenner enda idag den gufne følelsen når han kjefter på barnebarna sine på samme måte(uten å slå i ting da) når de virkelig går over streken.

 

Jeg har desverre arvet temperamentet hans og jeg hater det!

Jeg klarer å kontrollere meg som regelt, men av og til kan jeg bli så sint at jeg kaster ting....jeg virkelig hater det!!!

 

Pappa har gitt meg alt og mere til, men jeg husker best sinnet hans....

Husker en gang jeg ble så lei meg og redd når mamma og pappa kranglet at jeg ringte ei venninne og ville møte henne, for å komme meg ut......

MEN når jeg sa at jeg skulle dra ut da ble pappa rasende!!!

" du skal ikke dra ut fordi moren din og jeg krangler, du må da tåle at vi krangler..du holder deg inne!!!!!!! " (mens mamma gråt)...

 

jeg vet ikke, men kanskje dette er normalt?

 

 

 

[Anonym bruker]

Om det er normalt? Det har jo vært normalt for deg i din oppvekst, men det er jo ikke slik vi ønsker å definere normalt. Jeg levde med noe av det samme. Det var ikke ok. Min pappa sluttet med det, jeg tror han hadde en tung tid da vi var mindre. Dersom du ikke synes det er greit at han kjefter slik på barnebarna har du lov til å si ifra. Ikke noe stort, det holder med å nevne at du ikke synes han trenger kjefte, du syntes alltid det var så fælt når du var liten.

[Anonym bruker]

Få ham til å prate om sin egen far.

[Anonym bruker]

Uff.. jeg og husker krangler mellom mamma og pappa fra jeg var 2-3 år, de gikk fra hverandre på den tiden.

Mamma som gråt og pappa som kjeftet... har et dårlig forhold til mi far i dag,men tror ikke det er pga kjeftingen..husker ikke min far som veldig temperamentsfull.. men jeg derimot har et voldsomt temperament.. er ikke noe gøy,kontrollerer det godt jeg og,men går veldig utover meg selv da.. raser innvendig når jeg blir sint.

 

Syns derimot ikke det er noe gøy hvis besteforeldre hever stemmen for mye til mitt barn, husker selv hvor redd jeg ble om voksne jeg ikke var like trygg på som mamma og pappa, hevet stemmen..

[Anonym bruker]

En ting er å være barn og bli forulempet på denne måten, men å sitte og se på at faren din er like bedriten mot barna dine er noe annet. Du er voksen nå, ikke la noen behandle barna dine på en måte som skremte vettet av deg selv som barn!

[Anonym bruker]

Dette var helt skummelt å lese - det kunne vært meg som hadde skrevet det!

Det verste er at jeg enda ikke tør å si skikkelig ifra hvis han kjefter på ungene mine, for han kjefter like gjerne på meg; har null selvinnsikt, og ser ikke at han gjør noe feil...

 

[Anonym bruker]

Hei,

 

Hadde det akkurat på samme måte som deg når jeg vokste opp. Det jeg gjorde var at jeg til slutt gikk til psykolog for å bli kvitt frykten. Det gikk noen timer på å definere hvorfor jeg var redd og å finne frem til at han kan jo faktisk ikke gjøre meg noe som helst. Det som er så deilig nå er at nå tør jeg å ta igjen, det har tatt sin tid, men gud så deilig det er å kunne selv si akkurat hva jeg mener til han når han blir sint.

 

Og du normalt er det ikke, kan selv bli sint men kaster ikke noe rundt meg, men jeg synes å huske å at jeg gjorde det før jeg gikk for hjelp. Om det er flaut å skaffe hjelp kan du jo kanskje forsøke å lese litt om det å overvinne frykt og notere ned hva han kan gjøre deg nå siden du blir redd.

[Anonym bruker]

02:31 igjen her. Han har aldri turt å heve stemmen mot min sønn. Han ser nå at det er han som mister mest på å kjefte, for jeg kutter han bare ut.

 

Kan nesten se ut som han til tider er redd for meg nå.....hehehe.