Tre tette... Er det mulig? Gravid og fortvilet! (samme som 1.tri)

[Emilia m ♥j08, g10+maispire12♥]

Noen som er gravid med nr. 3... Tett og ikke planlagt? Eller noen som har tre tette barn og kan kan fortelle om hvordan det går? Noen som tenkte abort, men ombestemte seg? Fortell!

Jeg fant ut på mandag at jeg er gravid med nr. 3. Har to fra før på 3 og 1,5 år og hadde absolutt ikke tenkt å få nr. 3 før om 2-3 år. Men den sitter gitt! På p-piller, helt uten slurving.... Var på privat ul i dag og er 8 uker på vei. Jeg vurderer abort men klarer ikke å bestemme meg.

All fornuft sier at det ikke passer med et barn til nå, jeg ønsker ikke å gå gravid igjen og vil gjerne bruke tiden min på de to barna jeg har. Og på mannen min og meg selv. Ikke passer det ift jobb heller, planen var å bli student fra januar... Har bare jobb ut desember. Nå tjener mannen min godt, så økonomisk går det vel likevel.. Mannen min syntes jeg bør ta abort, sier det er tid for å tenke på meg selv. Men han lar meg bestemme og sier at alt går.

Jeg hadde tatt abort med en gang om det ikke var for at morsinstinktet allerede har trått til. Fra jeg så positiv test. Vil beskytte den lille spiren og kan ikke fatte hvordan jeg skal klare å gjennomføre en abort. Selvom det er det som passer best.

Damn, er det mulig? Hvordan tar men en slik avgjørelse? Hva legger man til grunn?

*Fortvilet*

[Huldretussa ' en av hver sort']

Er ikke i samme situasjon som deg, men tror jeg forstår litt hva du tenker. Jeg har to relativt tette; 1,5år og 3,5år. ønsker meg en til (er derfor jeg sniker her inne av og til), men all fornuft tilsier at jeg bør vente iallefall et år med å prøve. Jeg prøver å avslutte studiene i tillegg til deltidsjobb og familie, så man kan se at det ikke er ideelt å bli gravid nå.

Mht en avgjørelse hvorvidt du sakl beholde eller ei er det mange ting som kan påvirke et valg. Du sier at økonomien tillater deg et reelt valg, og jeg forstår det slik at mannen din vil støtte deg uansett (selv om han gjerne ser at du tar abort). Da stør du igjen med virderinger rundt det praktiske, mht plass, hvordan hverdagene går opp om dere blir en til, og hvordan det vil påvirke barne (du sier jo at du ønsker en til, så da må du kanskje tenke litt på hvordan det vil påvirke dem om det kommer småsøsken nå iforhold til om noen år). Men slik jeg ser det er det uansett følelsene dine som må få avgjøre. Man skal leve godt med valget man tar, uansett utfallet. Du må kjenne på dien egne følelser om hvordan det blir om du velger sån eller slik (ikke hør på hva andre sier, noen angrer på abort, andre fortsetter å mene at det var det eneste riktige) Du er i uke 8 nå, så det haster ikke med å ta et valg. Ta den tiden du trenger. Kjenn for og imot. Hvordan ville du føle/ tenke om du valgte det ene eller det andre. Om du ikke kommer noen vei ville jeg ha kontaktet Amathea. Der er det flinke folk som kan hjelpe deg å sortere tanker og følelser!

[CottenCandy♥Butterscotch]

Vi venter en uventet nr 3 i mars neste år. Det var absolutt ikke planlagt, og vi hadde egentlig ikke tenkt oss flere barn i det hele tatt. Jeg trodde jeg var beskyttet med kobberspiralen som jeg fikk innsatt for litt over et år siden, men den har gravd seg gjennom livmorveggen og ligger bakenfor den. Og har nok gjort det ganske lenge også. Tok en test etter uker med dårlig form, trøtthet og hodepine, mest for å utelukke en graviditet, ikke fordi jeg mistenkte det. Fikk litt sjokk da den ble positiv med en gang.

Var på ultralyd og fikk da vite at jeg var nesten 9 uker på vei allerede. Jeg så hjertet som slo, og da var løpet kjørt for meg. Jeg følte jeg ikke hadde noe valg egentlig, hadde aldri klart å gjennomføre aborten som vi hadde sankket om.

Samboeren min var helt imot å få et barn til i starten, men han skjønte meg på et vis og han begynner å bli vant til tanken nå, selv om han gruer seg med tanke på en til. Vi har egentlig ikke råd til det, jeg er arbeidsledig, vi er nyinnflyttere, har akkurat kjøpt ny (og for liten) bil og hadde begynt å glede oss over tiden vi fikk mer for oss selv og alene sammen igjen. Men, gjort er gjort, og nå er jeg i uke 16 og gleder meg over den lille som kommer

Lykke til med valget ditt. Følg hjertet og gjør det som er riktig for deg!

[CottenCandy♥Butterscotch]

Barna mine er forresten 4 og 1,5 år nå

[LykkenErTre]

Livet er uforutsigbart og av og til skjer det ting i livet som ikke er planlagt. Jeg tror man bare må gjøre det beste ut av situasjonen og prøve å tenke positivt. Så var det ikke det beste tidspunket å få et barn til på ,men nå blir barna tett i alder og kan leke sammen. Hadde du ventet 2-3 år så hadde de barna du allerede har hatt hverandre, men minsten hadde vært "alene" uten søsken i nær alder. Nå blir dere ferdig med småbarnstiden nå og når ungene blir større så får du mer tid til mann og annet.

 

Alt bruker å ordne seg til det beste og det er aldri for sent å hive seg på studier. Kanskje kan du ta noen fag selv om du er gravid/ i permisjon.

 

Lykke til uansett hva dere velger.

[Tante_Esel]

jeg for min del ville aldri valgt abort igjen... og du har vaert saa heldig aa faa tre barn.. mange som misunner deg det...

 

men du maa velge etter hjertet og ikke etter andres fordommer og evt økonomi og praktiske problemer...

 

uansett.. jeg ville mye heller vaert i din situasjon enn min egen... vi prøver og prøver men faar det ikke til, paa tross av at jeg ble gravid paa p-piller for mange aar siden... aborten sitter i hjertet mitt som et aapent saar...

[81-Mamma<3<3]

Min venninne fikk faktisk 4 tette. 5 år, 3 år, 2 år og en nyfødt nå. Med 4 unger får man litt ekstra utfordringer i forhold til bil og slikt. Men hun sier det går veldig greit. Klart det er litt tøft, men det går hvis man vil!

 

Selv venter vi nr 2 nå, og de er det 2 år mellom. Så har ikke opplevd det du har. Men skulle jeg ha blitt gravid igjen med en gang etter fødselen, så hadde vi beholdt ungen! For planen er en nr 3 en gang.. selv om ikke tidspunktet hadde vært det beste.

 

Du må nok kjenne på om du kan leve med en abort... Noen kan, andre kan ikke....

[SuperMoM <3]

Tja..

 

Har en gutt som ble 5år nå i september.

Ei pie som ble 3år i juni.

Tvillinggutter på 3 1/2mnd.

7+6 uker på vei..

[snartmammatil4]

Vi har 3 tette, er 2,5 års aldersforskjell mellom eldst og yngst. Minsten er 2 år nå, og vi venter nr. 4. Alle våre er planlagte, så det er jo noe vi har valgt selv, skjønner at det må være et sjokk når det ikke er planlagt:)

Det er mer jobb med 3 såklart, men det er veldig gøy. Jg har vært hjemme med mine 3 helt til nå nylig, så det har vært noen veldig slitsomme år, men hvis du tenker å ha dine i bhg så hjelper jo det vesentlig på.

Det går bra hvertfall, selv om det er slitsomme perioder, og de har utrolig mye glede av hverandre. De to eldste krangler mye, men begge forguder lillebror <3

[4skatter]

Har vært der og er der igjen... Fikk en gutt i 03, en jente i 06 og tre måneder etter fødsel satt den igjen... ikke planlagt i det hele tatt... Mannen min presset meg nesten psykologisk med å ta abort, at dette går ikke verken økonomisk eller mentalt... Og kroppen min var ødelagt, hun i midten var tvilling... hvorav kun en ble født... >Vi var enige sånn sett... men jeg klarte det ikke, og valgte å beholde henne mot alle odds... Dette er nå øyestenen vår, mer kjærlig unge finnes ikke, hun gir huset så mye glede, en liten skøyer som alltid har en klem og jeg elsker deg på lur... Mannen min angrer hver dag på at han ville at jeg skulle abortere, alt ble så annerledes etter at minsten ble født... Og nå har jeg klart det igjen... blitt gravid med nummer 4... så nå har jeg 4 stykker under 7 år.... og akkurat blitt arbeidsledig og hopper fra intervju til intervju... og håper på napp før magen synes.. (er 5 uker...)... men jeg er innstilt på å få dette barnet også, mannen min er dårlig i dag da vi fikk vite det, men jeg vet at han ikke kommer til å sette meg i det hjørnet igjen... en lærepenge...

Ta det som det kommer, det finnes alltid løsninger, du kan angre hele livet på at du aborterte, men du kommer ALDRI til å angre at du valgte å beholde!! Lykke til med valget!!

[maria isabell]

har 3 tette og jeg elsker det! nå er yngstemann 1 år.

 

ventet nr 3 med en 2 åring og en 1 åring springende rundt hjemme. uten barnehage plass og 2 åringen hadde vert alvorlig syk og måtte ofte gå på medisiner hver 3 time døgnet rundt.

 

veien har vert lang og vanskelig. har vert igjennom det meste kan du si.

fødselsangst, truende prematur fødsel, 3 spontan aborter, en nyfødt baby som nesten døde, 2 barn hardt anngrepet av astma, blodpropper i lungene,veldig,veldig mye sykdom hos barna.

 

men vet du hva? jeg ville gjort alt opp igjen for å ha disse tre nydelige gullene mine. de gjør livet mitt rikt og vidunderlig og jeg elsker dem over alt. tenk hvor heldige vi er som faktisk kan få barn? og ja jeg ønsker meg flere:)

[Emilia m ♥j08, g10+maispire12♥]

Takk for svar! Vi har bestemt oss for å beholde, og gleder oss :-) Da har vi jente født juni 08, gutt f april -10 og tredjemann kommer i mai -12! Satser på at det blir en flott gjeng! Er veldig fornøyd med de to vi har fra før i allefall :-)

Har fortalt det til sjefen, og hun tok det strålende! Får forlenget vikariatet mitt frem til termin og hun tilpasser supert for meg ellers :-)

 

Vi snakkes :-))))

[Emilia m ♥j08, g10+maispire12♥]

Oy! Du må jammen være glad i barn, flott syntes jeg! Men høres fryktelig slitsomt ut for kroppen din! Får du og mannen tid til hverandre? har du bra nettverk og mye hjelp? Vi har forøvrig bestemt oss for å beholde :-))) Takk for svar!

[Emilia m ♥j08, g10+maispire12♥]

Endret litt på nicket, jeg er HI om ikke det var selvsagt!