det skulle ikke bli slik:(

[Anonym bruker]

Jeg fødte en gutt ifjor. Han hadde kolikk, nakkeproblemer, astma og diverse andre problemer som gjorde at vi har vært mye på sykehus frem og tilbake.

 

Han er nå 18 mnd. og jeg er så sliten:(

 

Jeg brølte til han idag!!!(han har vilje som bare det og hyyyler når han skal skiftes på, mates, kles på, ikke får viljen sin...u name it...)

men jeg brølte! til han 2 ganger og satte han ned på gulvet.......

jeg skjemmes...jeg gråter og gråter og gråter..jeg fortjener ikke å ha et barn. Hvordan kan en mor "klikke" slik??? Det er jo bare et barn:( selv om han er krevende og har vært mye syk(er frisk nå bortsett fra astma og et arr på kroppen)

 

jeg burde være glad og lykkelig!!!!

 

jeg er 80% av tiden alene med han, akkurat nå er mannen på guttetur ei uke...jeg trodde det skulle gå bra...blir så stresset...

 

er en del andre ting i livet mitt også som ikke er slik det burde så ALT tærer på....

han burde ha fått en annen mamma:(

 

bare jeg som føler like ting??:S

 

 

[Anonym bruker]

Å ha dårlig samvittighet hører med foreldrerollen, dessverre....

 

Jeg er sikker på at du elsker gutten din over alt på jord og er villig til å gå igjennom ild og vann for han.

 

Men selv foreldre er bare mennesker, som kan bli så sinnsykt slitne og leie når den kranglerog trasser i det uendelige. Til slutt når man ett punkt at det eneste man "tror" funker er å brøle (selv om det bare egentlig gjør alt verre)....

 

Har vært en brølemamma selv noen ganger jeg, monstermamma også....

 

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Jeg er bare så redd for at han skal bli redd meg pga det..

Jeg sa unnskyld til han etterpå og vi leste bok og han gav meg kos.

 

Ja, jeg gjør alt for han, men han er et utrolig krevende barn og jeg føler ikke at jeg FØLER den morsfølelsen som jeg burde føle.

Blir jo livredd om han faller og slår hodet hardt og slike ting, men jeg føler jeg angrer mere på at jeg fikk han enn glede:( skjemmes:(

[Anonym bruker]

Jeg har også gjort det, en gang. Datteren min var vel litt over to år, og det var en slik trassepisode for tiende gang, med supersliten mamma. Jeg ble helt sjokkert over meg selv, jeg gråt også, og tenkte at jeg aldri skulle ha flere barn. At jeg fortjente ikke å ha barn! Der og da tenkte jeg vel at hvis ingenting annet funker, må hun vel skjønne alvoret NÅ! Men selvfølgelig hjalp det ingenting og skrike til henne slik, ikke det spøtt.

 

Jeg har alltid hatt dårlig samvittighet for den gangen! Jeg unnskyldte meg til henne, for det har de krav på.

 

Jeg tenker stadig tilbake til episoden når jeg kommer i lignende situasjoner. Men jeg har lært, tror opplevelsen var fælere for meg enn henne kanskje. Jeg gjør det aldri igjen, og det er hovedsaken. Vi er bare mennesker som kan gjøre feil, men så lenge vi lærer av de, utvikler vi oss og blir bedre neste gang. Så lær av feilen din, tilgi deg selv, og si unnskyld til barnet. Mamma var dum, og det skal aldri skje igjen

[Anonym bruker]

ja, vi er bare mennesker, men jeg føler jeg burde kunne kontrollere meg nå som jeg er MAMMA!

 

Husker aldri min mamma hylte til meg, men faren min derimot....................

 

 

Jeg har gjort det en gang før også...så jeg burde jo ha lært at det blir ikke bedre!!!Men nå er det nok, det nytter jo ikke å rope!!!

 

jeg gjør alt for han, jeg er der for han døgnet rundt, jeg leker med han, tar ha med på turer osv....men jeg er så sliten:(

[Anonym bruker]

Sånn er det. Når man er sliten blir lunten kort og trassunger gjør den enda kortere. Din sønn kommer ikke til å være redd deg på grunn av denne ene episoden. Mitt råd er: dropp alt du burde gjøre i kveld, gå og legg deg og sov så mye som mulig. I morgen er en ny dag med nye muligheter.

 

Og husk: "There is no way to be a perfect mother, but a million ways to be a good one":)

[Anonym bruker]

unnskyld, men trodde egentlig jeg bare skulle få kjeft her inne nå:S

takk dere andre mødre

 

jeg har 2 ting jeg MÅ gjøre, men så skal jeg spise og legge meg...sovet 2 timer inatt:S

 

Var et godt ordtak du hadde

[Anonym bruker]

Fortell ham hva du føler. Si unnskyld og hvorfor du gjorde som du gjorde. Han forstår kanskje ikke HVA du sier, men han forstår meningen bak. Bruk et personlig språk og alt vil gå så mye bedre.

 

http://www.babyverden.no/en/Blogg/Jesper-Juul-pa-Babyverden/Dates/2011/2/Jesper-Juul-A-vare-personlig/?id=145424&epslanguage=en

 

 

http://www.dagbladet.no/2011/07/18/magasinet/jesper_juul/relasjoner/17350364/

 

http://www.familieverden.no/Oppdragelse/Grensesetting/Nei-er-ikke-negativt/

[Anonym bruker]

takk, skal lese linkene du gav meg