Gå til innhold

Noen her som har vært så redd for å føde at...


Anbefalte innlegg

Skrevet

 

Du ble livredd når du skulle dra til sykehuset? er så redd for å føde at jeg tror jeg kommer til å knekke helt sammen før vi alt må på sykehuset:( Vet ikke om jeg klarer å sette meg i bilen og dra avgårde til sykehuset når det skjer..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg skal love deg at når det først er i gang, somler du ikke med å komme deg til sykehuset:)

 

Føde må du uansett, og heller i en trygg seng på Føden, enn på badegulvet hjemme....

Skrevet

Jeg har født før og derfor jeg har angst denne gangen, er nok mest redd for at det skal bli på sykehuset som sist..

Skrevet

Ja, pga tidligere traumatisk fødsel. Men dro avgårde og fødte ungen. Fikk en fantastisk opplevelse:)!

Skrevet

Går du på overtid, gleder du deg til å komme igang..

Skrevet

Ikke jeg, men en venninne. Hun har sånn angst at hun har problemer med å puste, hun har mareritt og hun kan ikke snakke om det uten å begynne å gråte. Hun skal få hjelp til å takle dette. Hvis du virkelig har angst, så få deg en samtale med sykehuset så fort du kan. Forhåpentligvis så har de et program for kvinner med fødselsangst og kan gi deg veiledning og støttet, samt legge en plan for fødselsforløpet og gå igjennom det som skjedde forrige gang.

Skrevet

Jeg hadde fødselsangst andre sv.skap, men gikk i terapi hele sv.skapet og kom meg gjennom det. Er dette din andre fødsel? Tro meg, det kommer til å gå MYE lettere og fortere denne gangen. P.S. Epidural er himmelsk!

Skrevet

Ja, det har jeg.. Første fødselen min ble en skrekk fra helvete, hvor jeg hadde gått en uke påovertid, og vi måtte dra hjem tomhendt etter 2 uker (barnet døde under fødselen, jeg revnet på det verste, og mistet nermere 2 liter blod.

 

Når unge nr 2 meldte sin ankomst 3 dager før termin fikk eg totalt panikk, hylte til samboeren at det ikke var aktuelt, ungen fikk bli der inne, eller så ble det ks, og neimen om jeg dro til noen føde uten å få bekreftet ks først.

Samboeren er en vetug og rolig mann, ringte inn til føden, forklarte situasjonen, og fikk de til å prate med meg. Jeg satt med en psykriatisk sykepleier på øret til vi kom frem til føden (25 min reise) og brukte vel 10 min på å komme meg i bilen, og 5 min før jeg turte å gå inn til føden.

Der ble jeg møtt av hun jeg hadde hatt på øret og en jordmor, fikk konstantert 9 cm åpning og beskjed om at dette måtte gå på den naturlige måten, ks ville vi nok ikke rekke, 47 minutter etterpå lå jeg med en nyderlig liten gutt i armene mine, og lo over hvor tullete jeg hadde vært. Hadde samtale med samme sykepleier og jordmor dagen etter fødselen.

Nå venter jeg barn nr 3, og må si jeg er nervøs nå, men ikke redd eller engsterlig.

Skrevet

Huff stakkars deg som mistet barnet ditt, det er nok min største mareritt... Jeg er så redd for å miste kontrollen, sist under fødselen holdt det på å gå skikkelig gale for snuppa og hun ble helt blå og jeg var ikke flink til å presse, brukte en time på å presse, revnet og smertene var ikke til å takle under fødselen selv om jeg ble satt igang ble jeg nektet smertestillende.

 

Har vært på samtale på sykehuset, snakker jevnlig med jordmor og noen dager føler jeg meg "dette klarer jeg fint" men nå som jeg ser slimproppen har gått, har jeg vært i sengeni hele idag og grått, jeg er så redd for at fødselen skjer når som helst nå. Jeg var hos JM idag og brøt sammen da hun sa jeg burde kanskje dra inn på kontroll på sykehuset da jeg mistenkte at vannet muligens hadde gått idag tidlig (men det har ikke vært noe mer etter det!)....

 

Så nå er jeg så dårlig:( Jeg må bare ta meg sammen.. Det er flott sykehus jeg skal føde på og jeg skal få smertestillende fra jeg kommer inn åp sykehuset.. lystgass osv..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...