Hvorfor så synd på seg selv?

[Anonym bruker]

Her inne leser jeg om kvinner som har late og utro menn. Som ikke får inntekt av Nav. Som er overvektige og har liten selvtillit. Få venner og lite penger. Slem svigermor og trassige barn. En bil som ikke funker og gamle møbler.

 

Det gjelder selvfølgelig ikke alle her inne.

 

Det jeg lurer på er når man har et "problem" - hvorfor syte så mye om det? Hvorfor ikke fikse det?

Hvorfor ikke kreve mer av mannen? Hvorfor ikke tjene mer penger om du har lite?

 

Jeg er ikke naiv, og har selv opplevd motgang. Men har funnet ut at man kan fikse mye selv.

Mange mødre her inne opplever jeg som stakkarslige.

 

Vær så snill og fortell meg at det finnes dem som kan fikse et problem selv også.

[Anonym bruker]

Men den som klager over en vrang svigermor har vel ikke en latsabbmann, umulige unger, NAV-problemer og alt det andre i tillegg?

Én har blitt bedratt, en annen er overvekstig osv. Folk må jo få lufte sine frustrasjoner her, eller er vi på full fart inn i koseposemose-land der alt er (tilsynelatende) perfekt og vi serverer hverandre virtuelle cupcakes?