Når den beste tiden blir den værste! Lang!

[Somy]

For ca.6 måneder siden fikk jeg barn nr.3...en fantastisk herlig og høyt ønsket jente! Hele familien var i ekstase! 2måneder før termin kjøpe vi oss nytt hus på en helt ny plass...så barna vår måtte bytte barnehage og skole! Overgangen har gått fint og de har funnet seg godt til rette. Det har dessverre ikkje jeg. Der vi bodde før var alt så mye enklere, nå er vi avhengige av bil til alt! Jeg og min samboer har ikke hatt verden beste forhold, og vi har neste gått ifra hverandre flere ganger. Jeg syns det var svært vemodig å flytte fra gamlehuset vårt...mange minner! Jeg ble også veldig redd rett før flyttinga dersom forholdet vårt nå skulle ta slutt så sto jeg på bar bakke. Jeg har ingen mulighet til å sitte med huset som vi nå har flyttet inn i pga stort lån! Jeg snakket med min samboer om mine bekymringer rett før vi flyttet, og han forsto godt følelsene mine og sa at vi skulle jobbe sammen og klare dette.

1 uke etter at vi flytter oppdager jeg at han har kontaktet en dame... Han har hatt kontakt med denne damen før, og jeg vet at han liker hun veldig godt! Dette var veldig sårende etter at han vet hvor redd jeg var med tanke på flyttinga o.l. Jeg tok det opp med han, og han unnskylte seg og sa at han aldri hadde gjort noe med hun. Dette var et stort brudd på tilliten vår og jeg klarer ikke å legge det ifra meg! Den nye starten vår ble ingen god start! Jeg trives ikke i det nye huset og vil bare flytte tilbake der vi kom fra. Jeg føler meg fastlåst i situasjonen og jeg er ikke glad lengre...jeg er bare trist og gråter mye når jeg er alene! Jeg klarer ikke å fungere slik jeg skal...jeg vil ikke være sammen med min samboer lengre, men klarer meg ikke alene! Den eneste løsningen jeg ser på problemet er den værste løsningen...

Jeg har prøvd å snakke med min samboer om problemene, men han blir bare sint og vil ikke snakke om det...hva gjør jeg?!

[*Lissi*]

Søke hjelp kanskje? Eneste måte å løse dette på er å prate... Lykke til!!