Null pupp på natta - hun skriker og bærer seg

[InsomNina]

fremdeles etter snart 2 uker!! Jeg blir gal!! Hva kan man gjøre da? Jeg tror ikke hun skriker etter puppen lenger, men hun klarer ikke finne roen i senga. Har jo vært vant med å få pupp når hun våkner. Pappan sitter ved siden av senga hennes mellom 2-3 t hver natt, helt til hun sovner av utmattelse. Han tar henne ikke opp, bare stryker på henne innimellom. Hun er jo veldig vant med å kose med fingrene/hendene våre, så kanskje det som gjør det litt også, men hvordan skal dette ende? Var forberedt på at det ville ta tid, og også forberedt på oppvåkninger selv om hun ikke trenger pupp lenger, men skriking i flere timer? DET var jeg ikke forberedt på etter denne tiden som har gått. Trenger gode tips!! Og helst ingen solskinnshistorier om at "vi bare la henne på eget rom og så sov hun rundt ... eller at det gikk 2 dager eller noe i den duren". Det blir jeg bare deprimert av Hun er 8 mnd og ligger på eget rom. Vi begynte for 2 uker siden, og hun våkner klokken 8 blid som en sol og har tydelig glemt nattens strabaser.. hehe

[☀ Lille prinsesse - juli2011 ☀]

Nå er jeg absolutt ingen ekspert, har en liten jente på 2 mnd, og ingen flere, så kanskje ikke jeg skal si så mye. Men jeg tror nok ikke jeg hadde orket å se på at hun hadde så separasjonsangst, kanskje hun rett og slett ikke er klar ennå? Kanskje hun trenger noe annet å fingre med eller suge på, som smokk eller sutteklut eller noe? Hvis hun er sulten, burde hun kanskje få mer mettende mat på kvelden, eller mat på annen måte på natten?

 

 

 

 

 

[DollLegg]

Au, etter to uker...Vi begynnte i går, det var heelt skrekkelig, hadde håpet det bare skulle ta en uke. Men jeg er virkelig forberedt på det værste, er ganske seig min datter. Har desverre ingen tips, men har lest at man kan gi litt vann, de blir vel litt slitne av og gråte så mye.

[LoveInMyTummy]

Da vi avvente vår eldste med pupp på natten, så ga faren vann på tutkopp i stedet, og da ble det ikke like populært å våkne. Det er nok alltid en kamp uansett hvilken taktikk man velger.

 

Lykke til!

[InsomNina]

Hun har både tutt, koseklut og bamse i senga, men foretrekker fingrene/hendene. Vet vi har vært litt dumme som har fortsatt med det, men det er så kooooselig, og tar bare 2 min før hun sovner på kvelden Vi har mange ganger også bare gått i fra henne, hvor hun har klart å sovne selv, så tenkte i grunn ikke det gjorde noe. Hun er ikke sulten, får 4 måltid på dagen, og pupp når hun måtte ønske!! Og de første nettene gikk det veldig greit, hun kneket og kavet, fant ikke roen, men skreik ikke som nå. En natt sov hun helt til halv seks, så trodde vi var på god vei og at kroppen hennes begynte å bli innstilt på ikke å våkne. Men den gang ei!! Hun er seig og sta hun også, skriker ikke sårt, men sinna som bare det!! Begynner rolig og så tar det helt av!! Uff.. frister sånn og overta og bare gi pupp, men da er vi tilbake til start og det går ikke!! Får vel bare holde ut, men hjelpes så tungt da gitt Pappan gir forresten vann også, hun drikker mye, men det roer ikke og hun skjønner ikke at det er kjedelig å våkne.. hehe

[jippijegharfødt]

Jeg hadde tatt henne opp eller kost med henne jeg da, eller at mannen tok henne opp/koste. Jeg tenker mer at hvis de trenger nærhet på natten så skal de få det enn at de skal venne seg til å ligge alene. Har ikke avvent mine, de har avvent seg selv. Men de har også hatt perioder hvor de våkner om natten, for eksempel ved forkjølelse eller tenner, eller bare at de er urolige, og da har jeg vugget i armene mine eller tatt de over i senga, ammet og latt de ligge hos meg hvis de ikke har roet seg i egen seng.

[uhhuhher]

Holder på med natteavvenning her også. Her er det kona som må inn, og hun tar ham opp hvis han griner mye. Ofte er det bare tutten som må inn, men hvis han ikke roer seg, tar hun ham opp, trøster ham og gir vann fra kopp. Hun holder ham på fanget til han er rolig igjen. Dette åpner jo opp for at han blir vandt med å bli tatt opp, men det har gått fint til nå.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Her gikk nattavvenningen overraskende lett på 2 dager, men jeg lar henne ikke ligge i senga si og skrike, da tar jeg henne heller opp og bysser henne litt. Bedre det, enn timesvis med hyl og skrik og svett baby og svett mamma;)