hva er det verste du noen gang har opplevd?

[Anonym bruker]

for meg er det da jeg fikk vite at min baby ikke er frisk og da jeg mistet en venn, vet fortsatt ikke den dag i dag hva som skjedde med han.

[Anonym bruker]

Da far tok livet sitt og jeg fant han

 

Gikk/går det bra med babyen din? huff...

[Anonym bruker]

Da tvillingene våre døde, de ble ikke mer enn 5 dager og 8 dager gamle, viste seg at begge hadde defekt på hjertene sine.. Hver dag var en kamp for livet, og vi vet de aldri ville vokst opp, om de så hadde levd lengre.

[Anonym bruker]

Da det ble oppdaget at vår baby hadde en så alvorlig hjertefeil at h*n ikke kunne leve.

 

Vi fikk 18 verdifulle dager sammen som vi vil bære i hjertene våres for resten av livet.

[Anonym bruker]

Det verste jeg har opplevd er et voldelig ekteskap. Heldigvis kom jeg meg unna ham før vi fikk barn.

[Anonym bruker]

Fødselen av mitt tredje barn, som ble sittende fast og det måtte 5 stykker til for å brekke henne løs (jeg hadde ingen smertelindring). Da de fikk knekt henne løs var hun livløs og de løp avgårde med henne...

 

Den påkjenningen, smertene og redselen da de bare måtte bruke rå makt for å få henne løs... Følelsen da de bare løp med henne... Jeg glemmer det aldri, hvordan jeg ble liggende å hyperventilere og hikste, helt i sjokk.

 

Da de kom tilbake med et barn som de hadde fått liv i, som pustet selv, var jeg lykkeligste mennesket på jord!

 

Folk sier jeg har taklet så godt at hun ble skadet, at hun hele livet må leve med skadene etter denne fødselen. Men jeg er bare lykkelig for at det ikke ble værre enn det ble, kan ikke bli bitter når hun kunne vært hjerneskadet eller død. Hun har tross alt bare et fysisk handikapp hun fint kan leve med (selv om det setter noen begrensninger for henne).

 

Men den fødselen unner jeg ingen!

[Anonym bruker]

Å få ME. Unner ingen den sykdommen.

[Anonym bruker]

Har igrunn ikke noen sterke historier, men det verste er vel den økonomiske situasjonen jeg er i nå..

[Anonym bruker]

Da jeg endelig hadde kommet meg ut av et liv jeg hatet, jeg hadde overvunnet sosialangst og fått mange venner så svek min beste venn meg på det verst tenkelige - hun tålte ikke at hennes venner likte meg så godt og begynte å ha kontakt med meg også uten henne så hun bestemte seg for å ødelegge ryktet mitt blant disse. Jeg vil ikke gå inn på alt som ble sagt, men jeg har aldri vært utsatt for sladder og løgn før og ante ikke hvordan jeg skulle håndtere dette, når en person tar sannheter og vrir dem om til noe stygt så er det så ødeleggende.

 

Jeg var knust, jeg følte jeg mistet alt, all lykke jeg hadde kjent på i et par år var plutselig revet bort. Jeg hadde levd så jævlig i så mange år før dette og var så takknemlig og så treffer man dette ene mennesket som så gjerne vil være i sentrum at hun går over lik for å oppnå heder og ære.

 

Vi har pratet litt om det idag, men jeg vil aldri klare å tilgi akkurat det der og det er fremdeles en stor sorg når jeg tenker på hvem jeg kunne vært og hva om hun ikke hadde knekt meg. En venninne som så godt visste hva jeg hadde overkommet. Det er vondt å tenke på. Særlig når jeg føler meg ensom, noe jeg ofte gjør. Den sosiale angsten er periodevis tilbake så jeg har måttet begynne å kjempe meg tilbake igjen, det er tungt.

[Anonym bruker]

Å bli tatt på og voldtatt av min bestefar fra jeg var 4 til jeg var 13.

[Anonym bruker]

Det verste jeg har opplevd, kunne jeg aldri tenkt meg å fortelle på et åpent forum , ikke engang som anonym

[Anonym bruker]

det verste jeg har opplevd var tsunamien i 2004. Jeg overlevde så vidt, men så så mye grusomt.

[Anonym bruker]

Å mist min mor av kreft for noen år tilbake,fikk også nettopp beskjed at kreften til min far har spredd seg og at han har noen få mnd igjen å leve.Pluss ufrivillig barnløshet.Kan ikke få egne barn!

[Anonym bruker]

Å miste faren min for 5,5 år siden. Kreft...

[Anonym bruker]

Å se mamma visne bort og sitte ved siden av henne når hun sakte døde.

[Anonym bruker]

Å få kreft.

 

Er faktisk verre å lure på om jeg får lov å se mine barn vokse opp enn da vi mistet vår først barn i fødsel

[Anonym bruker]

Har en betennelse bak øynene som dytter øynene ut.

Det og tap av bestevenn og kjæreste.

[Anonym bruker]

Når mamma døde når jeg var 14 og nå denne uken med en spontan abort og en type som i stede for å støtte meg dumpet meg.