Flere som sliter i forholdet, men...

[Anonym bruker]

De er så slitne at de ikke har ork til å ta tak i det?

Jeg har alltid vert av den lidenskapelige typen. Når jeg er sint så er jeg rasende, når jeg er blid sprudler jeg og ler.

I det siste har jeg bare følt likegyldighet. Orker ikke ta tak i forholdet til mannen. Han gir så lite tilbake, så vi er inne i en vond sirkel. Ingen intimitet, og det blir altfor mangen grå hverdager. Når man aldri eller sjelden får noe tilbake, er det så vanskelig å gi av seg selv.

Gir all min energi til barna. Dagdrømmer om å vere forelsket og elske lidenskapelig. Kommer ikke til å gå ifra mannen, men tanken på å leve slik...

Vet det er bare vi som kan snu dette, men vet ikke hvordan. Er ikke så lett å få tak i barnevakt heller dessverre.

[Anonym bruker]

Hei du. Følte akkurat det samme som deg i mitt tidligere forhold. Følelsene bleknet og jeg kjente meg likegyldig ovenfor ha. For meg ble den eneste løsningen å dra fra han etterso m jeg kjente meg mer og mer skyldig for å bli igjen i forholdet når jeg ikke følte noe for han, vi kranglet mer og mer.. Ja, jeg var faktisk deprimert og arbeidsledig en periode, og da drakk jeg i ukedagene for å kunne omgåes i samme hus som han.. Horribelt, hva? Fikk meg jobb, flytta for meg selv og ble vel ikke akkurat lykkelig, MEN jeg fikk det bedre med meg selv.. Det var som å fjerne en 100 kg byrde fra skuldrene mine. Flott at du er innst. på å jobbe med forholdet. Oppsøk gjerne en terapaut? FVk har gratis timer til sånt. Er det ingen ungdommer som kan sitte barnevakt da?

[Anonym bruker]

Følelsene er nok der, og vi krangler ikke mye. Men har nok blitt altfor lite kjærestetid de siste årene. Ikke så lett å smette det inn i hverdagen, men våkenetter, gulp og rennende neser:-)