Mine besteforeldre kan ikke bo hjemme lenger - hvor starter man?????

[Anonym bruker]

Bestefaren min hadde nettopp ett epelepsianfall fremkallet av flere små slag han har hatt tidligere. Han er blitt mye dårligere enn tidligere, noe som gjør at han ikke kan ta vare på min delvis demente bestemor like godt som før. De bor hjemme og har hjemmehjelp 3 ganger i døgnet, men dette ser ikke ut til å være nok.

 

Ønsket er å søke de inn på en omsorgsboligløsning. De klarer seg greit, men må ha tilsyn og hjelp mer enn 3 ganger i døgnet.

 

Noen som aner hvor man begynner? Hvor lang tid tar ting? Hvor fort bør vi søke?

[Anonym bruker]

De bør søke gjennom fastlegen sin og få med en legeerklæring på at det haster.

Men det er opp til kommunen å bestemme hvem som får plass hvor - og hvor lang tid det tar.

Mulig det finnes privat hjelp å få/betale selv. Enten i eget hjem eller på pleiehjem.

 

Ellers må jo familie hjelpe til.

[Anonym bruker]

Ring sentralbordet i kommunen din, be om å bli satt over til tjenestekontoret. Så vil de ta et hjemmebesøk og vurdere behovet for hjelp.

Lykke til

[Anonym bruker]

Slagfremkallt epilepsi skjedde med min bestemor også. Hun hadde 3 anfall, men så har medisinen gjort det den skulle og det går helt fint nå. Han får vel medisin? Hvis ikek må dere forlange det!

[Anonym bruker]

Er de inneforstått med at de trenger mer hjelp enn de får i dag? De må skrive under på en søknad om omsorgsbolig. Dere som pårørende har i utgangspunktet ikke så mye dere skulle ha sagt hvis ikke besteforeldrene dine selv ønsker å flytte. Hjemmetjenesten er en viktig støttespiller for dere. De har plikt til å hjelpe til i denne prosessen. De har plikt til å fremskaffe søknadsskjema hvis dere ikke finner det selv, de vet hvor skjemaet skal sendes og de har plikt til å hjelpe til med utfylling. Det aller lureste dere som pårørende kan gjøre (men som også kan virke litt hjerterått) er å si til kommunen at dere stiller IKKE opp i det hele og det store for besteforeldrene. Dette trengs ikke å begrunnes, men dere har ikke plikt til å hjelpe. Kommunen derimot har plikt til å gi et forsvarlig tilbud. Dessverre er det slik at for snille pårørende gjør at flere pleietrengende eldre ikke blir prioritert av helsevesenet, med den følge at pårørende sliter seg ut og det blir ikke synliggjort hvilket behov det er for ressurser i eldreomsorgen i dag!!

[Anonym bruker]

Jeg søkte, sammen med farmor, om plass til henne i et bossenter for eldre. Vedla også et skriv fra fastlegen hennes der der det sto at farmor er dement, at hun glemmet å spise, at hun ikke passer på medisinene sine og at hun ikke fikk hjemmehjelp / hjemmesykepleier.

Tok ca. 1 år til hun fikk plass. Inntil da var jeg hos henne hver dag og passer på at det sto bra til.

[Anonym bruker]

Mine besteforeldre fikk fast plass på sykehjemmet i forrige ute så vi har nettopp vært gjennom denne prosessen.

 

Fastlegen søkte om plass, så kom det en dame fra kommunen på hjemmebesøk. Det hjemmebesøket resulterte i avslag siden de klarte spise og gå på do selv holdt det med hjemmesykepleie til å hjelpe dem med dusjing og påkledning morgen og kveld mente hun.

 

Hjemmesykepleien var helt sjokkert over avslaget så da vi klagde skrev både fastlegen og hjemmesykepleierene rapporter som ble lagt til.

 

Igjen fikk vi beskjed om at man må vente på "naturlig avgang" de kan ikke trylle frem plasser, og det skjønner vi jo, men nå ble de ihvertfall satt på venteliste.

 

Til slutt sa de seg villige til å splitte lag, altså ble bestefar som er sykest (hjertefeil, klarer ikke kle seg selv osv) korttidsplass mens bestemor ble igjen hjemme med trygghetsalarm og hjemmesykepleie. De så jo fort på sykehjemmet at bestefar ikke kunne sendes hjem etter kortidsoppholdet så han fikk fast plass. Så fikk bestemor som klarte seg dårlig hjemme alene korttidsplass i to uker, da de ukene var over fastslo de at hun ikke kunne sendes hjem så hun fikk også fast plass.

 

Nå har de rom ved siden av hverandre på sykehjemmet med bad imellom og er veldig fornøyd, de ønsket dette selv. De klarte ikke ta vare på seg selv og ikke hverandre lenger, og ihvertfall ikke hus og hjem. De er 91 og 93 år gamle.

 

Sånn ble gangen i det for mine besteforeldre, startet med fastlegen også ble det hjemmesykepleien som hjalp med å dokumentere behovet.

[Anonym bruker]

OK folkens hva ting heter er forskjellig fra kommune til kommune.

Det beste er å sjekke kommunens nettsider først. Det kan hende du får god informasjon der. Fungerer ikke det, ringer du sentralbordet/servicetorget eller hva det heter i din kommune og gi kort beskjed om hva det gjelder. De skal kunne sette deg over til rett plass.

 

Du må tenke over hvorfor du ønsker dem over i en annen bolig. Det er aldri ideelt å flytte på personer som er demente. Hva er det i hjemmet som gjør at de ikke kan fortsette å bo der?

[Anonym bruker]

Han får medisin, men medisinen (eller anfallet?) har gjort han svimmel og ustødig. Han er blitt dårligere til beins, og klarer å ta mindre vare på seg selv. Får ikke kjøre bil, kommer seg dermed ikke på butikken. De klarer ikke lage mat, vaske hus og klær lengere.

 

Hjemmehjelpen har søkt om trygghetsalarm til dem, men ting tar tid...

Jeg ønsker dem inn i en omsorgsbolig, for at de skal føle seg trygge. Tror de mer og mer selv også ikke føler seg 100% trygg alene lengere. Som mange eldre vil de ikke plage andre. Så lørdag falt min bestefar mellom stolene på kjøkkenet, min bestemor ville ikke ringe noen, og stablet han på beina selv. Noe som er galskap!

 

Hun er ikke så dement at hun er helt frakoblet. Men hun kan glemme å spise, glemme hvor folk er. Formen hennes varierer veldig. Hun er også blitt dårlig til beins. Å nå som min bestefar er blitt dårlig bekymrer hun seg veldig for han.

 

Tror vi må begynne med å ringe kommunen. Så får vi ta det derfra.

Jeg tror de er åpen for å flytte i omsorgsbolig.

 

HI.