Samboeren fridde til meg

[Anonym bruker]

og jeg sa ja, men problemet er at han vil ha et stort bryllup og ikke jeg.

 

For min del så kan det kun bare være oss to, men han vil absolutt ha med alle i familien og venner. Han vil ha en tradisjonsrik bryllup og jeg aner ikke hva det er forno en gang. Bryllup har aldri vært i min greie.

 

Hjelpes meg, er så nervøs at jeg nesten har lyst til å gå fra han, men vi har vært sammen i 6 år og har barn sammen så det blir jo bare teit det også...

[Anonym bruker]

Selvfølgelig vil han ha med familien! Det er helt normalt!

[Anonym bruker]

Et bryllup er jo gjerne noe en deler med familien da

 

Men det er forskjell på et bryllup med 100 gjester og et med 25 gjester, man kan ha et enkelt lavbudsjettbryllup eller spenne av flere hundre tusen kroner på mat, lokaler, pynt og underholdning.

 

Les noen bryllupsblader og snakk sammen, dere kommer nok frem til noe begge kan leve med.

[Anonym bruker]

Ja, vet at det er normalt, men jeg er så sjenert. Tør ikke snakke når det er større forsamlinger engang.

 

 

hi

[Anonym bruker]

Fortell ham hva du føler, og se om dere kan inngå et kompromiss. F eks nærmeste familie og venner, men utelate tanter, onkler, søskenbarn osv?

 

Bryllup trenger hverken å bli dyrt eller stress. Dersom dere har med de små barna på det hele så blir det hvertfall ikke høytidelig, men mer koselig

[Anonym bruker]

Er dere gode partnere så møtes dere på halvveien :-) Fortell hvordan du har det, så prøver dere bi enige sik at begge blir fonøyd. Mye av det et ekteskap (og et samboerskap. forsåvidt) er, å bi enige om hvordan man vil ha det.

 

F.eks. jeg ville ikke gifte meg i kirka (er ikke kristen), men d ville mannen. Vi prata om det, jeg forsto at det var viktig for ham og han forsto at det var vanskelig for meg. Det ble kirka, men vi valgte f.eks. å ikke ha orgel inn og ut (fikk noen venner til å spille en lokal bruremarsj), en kusine sang en sang vi hadde valgt selv og forloverne leste noe fra bibelen vi hadde valgt selv. Det ble en veldig personlig vielse. Resten av opplegget ble vi også enige om på forhånd. Sp mitt råd; PRAT SAMMEN! Det funker! Lykke ti!

[Anonym bruker]

Det holder lenge at du sier ja høyt nok til at presten hører det i kirken, det er ikke forventet at bruden skal holde tale (selv om flere og flere velger å gjøre det).

 

Du trenger bare pynte deg, svare ja, og stråle av lykke, ingen forventer mer av deg enn det

[Anonym bruker]

Kjære HI

 

Gratulerer så masse med forlovelsen!

 

Du trenger ikke å holde noen tale, og dere kan gjøre det så low key dere bare vil Hos oss satte vi oss f eks til bords samtidig med gjestene, orka ikke det tullet å vente til alle hadde satt seg før vi kom inn og ble klappet for Og brudevalsen trenger dere jo ikke å gjøre, har vært i bryllup hvor brudeparet hoppet over hele greia, og jeg tenkte ikke over det i det hele tatt før de selv nevnte det noen mnd etterpå

[Anonym bruker]

Da reiser dere utenlands og gifter dere der, også har dere en fest med familie og venner når dere kommer hjem:) Kjenner flere som har gjort det sånn for at begge parter skulle bli fornøyde.

[Anonym bruker]

Takk for rådet. Grunnen til at han vil be hele slekta er at han har god kontakt med de, så det ville blir urettferdig hvis han utelater noen.

Får snakker med han hva han vil og hva slags bryllup han ser for seg.

Han sa bare tradisjonell bryllup.

Kjenner at jeg begynner å få kaldeføtter nå.

[Anonym bruker]

Jeg har samme problem som deg, HI, og jeg har forsøkt å inngå et par kompromisser, men vi finner ingen måte å gifte oss på som vi begge er komfortable med. Så enden på visa er at vi ant ikke kommer til å gifte oss. Tradisjonellt bryllup med stor hvit kjole, 70 gjester (bare nærmeste familie), tre retters middag, dans og og alt som hører med nekter jeg å være med på, og da kan jeg heller ikke forvente at han skal gifte seg slik jeg ønsker.

[Anonym bruker]

Ikke lett når det gjelder bryllup 1521.

 

Mitt største last er at jeg er sjenert. Fryktelig sjenert og ikke har jeg noen far som kan fører meg opp kirke gulvet heller.

 

Ønsker deg lykke til og håper at dere klarer og finner ut av det.

 

HI