Noen som lever i avstandsforhold?

[Anonym bruker]

Jeg bor på min samboers hjemplass. Vi har bodd i huset vi har kjøpt her i 6 år. Vi har ett barn og venter nr 2 i årsskifte. Tingen er den at jeg ikke trives her på plassen. Har få venner og en jobb jeg ikke trives med. Har utdannelse men svært få muligheter her. Har følt meg deprimert en 2 -3 års tid pga av dette. Jeg og mannen er svært glade i hveraandre og har det forsåvidt greit sammen. Men mn mistrivsel/ tomhet her er noe vi krangler over mye i perioder.

Mannen min er ikke åpen for flytting og har en jobb ( en famili bedrift) som gjør det nærmest umulig å flytte..

Jeg ønsker svært gjerne å ta vidreutdanning som vil ta 3 år, som gjør at jeg kan få en spennende jobb. Det er drømme jobben min som jeg har drømt om siden jeg var barn..

 

Har nå vurdert å ta barna med meg og flytte fra nord til sør for å få denne utdannelsen. Eldstemann vil være skolestarter når jeg skla begynne å studere. Mannen kan kanskje få en ordnign hvor han jobber 14 dager og har fri 14 dager. Da kan han bruke sin fritid hos oss..

 

Er det noen som har levd/ lever slik? Hvordan fungerer det? Reaksjoner hos barn?

Takk for svar

[Anonym bruker]

dytt=)

[Anonym bruker]

Vi lever ikke i et avstandsforhold. Men det første som slo meg da jeg leste innlegget ditt er jo at det er mange (stort sett menn) som har turnuser der de er jo borte i 2-3 uker fulltid for så å være hjemme noen uker, f.eks de som jobber i Nordsjøen. For de familiene som har det slik, tror jeg at det blir en vane. Selvfølgelig blir det hektisk for mor de ukene far er borte, men er du innstilt på det så går alt. Har en kollega som har en mann som jobber off shore, og det fungerer helt fint for dem.

[Anonym bruker]

ja mannen jobber slik nå. 14 dager på og 14 dager av... Når han er borte føler jeg meg helt tom. Sliter med motivasjon, jobben, og barna. Tror det skyldes mye at jeg ikke trives på plassen, eller i nåværende jobb. Tror det er viktig at den parten som skal være igjen hjemme har noe: en jobb eller en hobby som kan være litt "drivkraft".. Men her på hans plass hvor vi bor nå har vi familie hans og et nettverk. Ved å ta barna å flytte vil jeg miste dette. Men kanskje er det vært det.

[Anonym bruker]

vel hva skal jeg si.. har levd i et avstandsforhold i snart 6 år.. det har ikke vært noe bra i det hele tatt. blitt mer selvstendig, vant til å være uten han, vokst fra han. savner han ikke når han er borte.. ikke vært noe bra for oss i det hele tatt..

[Anonym bruker]

hvofor lever dere slik?

[Anonym bruker]

Forloveden min bor i USA der han går på skole (Han er amerikaner) Det er tungt, men tiden vi har sammen er også da fantastisk nydelig.

Hadde ikke valgt det om jeg kunne, men det går helt klart bra også.