Bekymret for andres barn

[Anonym bruker]

Jeg er veldig bekymret for 2 barn i min nærmeste familie. Broren min har to jenter på 1 og 5 år. Han er sammen med barnas mor.

Barna blir ofte satt bort til andre familiemedlemmer fordi de er for slitne, trøtte eller at de vil prioritere egne ting selv. Hverken han eller hun har ikke grenser på jentene, og de lever sitt eget liv uten at de får beskjeder.

Jeg tror også de slurver veldig mye med maten til barna. Jeg var hos broren min denne helga, og overnattet der hele helgen siden han bor ett stykke unna.

 

Mat på fredag:

 

Middag: en skive

Kvelds: yoghurt

 

Lørdag:

Vaffel til "frokost" i 12-tiden, og da hadde jentene væt våken siden klokken 07.00

 

Middag: kokt makaroni i en kopp KUN til den minste jenta. Den største fikk ikke tilbud om mat engang, men det sto fremdeles mye mat igjen i kasserollen.

 

Kvelds: Tok med meg den største ut for å spise pizza, så hun fikk mat i kroppen!

 

Søndag:

Frokost:

brødskive

 

Lunsj:

ingenting.

 

Middag: Brødskive

 

Er dette noe å være bekymret for?

Broren min har selv sagt at dama liker den minste jenta mye bedre enn den største, og klarer ikke å bli sint på henne. Den største er veldig oppmerksomhetssyk og blir sjeleglad omså om jeg bare setter meg ned å leker med henne i 10 min.

 

Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre. Hadde vi bodd nærmere skulle jeg hjulpet til med barna så mye som mulig, for det er grusomt å vite at dem ikke skal få mat eller mangel på omsorg?

Jeg har nok å henge fingrene i med 4 barn selv, men kunne ALDRI gjort noe slikt mot mine egne barn. Jeg er sterkt imot favoritisering av egne barn. Man burde også skjemmes om man sier noe slikt!

Har lyst å ta kontakt med barneværnet, men moren til svigersøsteren min(barnas mor sin mor) jobber der. Det er et stort problem, så vet ikke hva jeg kan gjøre.

 

Hjertet mitt blør! Kan ikke sitte å se på at de skal ha det slik!

 

[Anonym bruker]

Du er bekrymret med god grunn!!

[Anonym bruker]

Hallo!! Det er BROREN DIN!!! Ta deg en skikkelig snakk med ham og fortell hva du mener, og så gror du deg bein i nesa og melder fra om dette fortsetter, ellers er du LIKE MYE MED PÅ DENNE OMSORGSSVIKTEN, for det er det det er! Hverken mer eller mindre!

[Anonym bruker]

Jeg har snakket med han flere ganger, men viste ikke selv at det var SÅ ille! Bare det at de ikke har faste måltider og får ordentlig næing er skremmende. Foreldrene lager seg heller e ordentlig middag etter barna har lagt seg for å ha kvalitetstid alene!

 

Jeg kan ikke si at jeg er med på omsorgssvikt når jeg ikke har visst hva som skjer der- før nå! Jeg kan ikke se på at de skal lide under oppvekster, men vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Foreldrene kan få hate meg så mye de vil, men jeg er redd for at det ikke er noe hjelp å få siden en av besteforeldrene jobber i barnevernet! Jeg vil kun barnas beste!

 

 

[Anonym bruker]

Hvis noen i Bv er såpass inhabil, kan saken kanskje etterforskes av en nabokommune?

Men da må noen være vaktbikkje og påse at dette faktisk blir gjort, og at saken ikke bare blir henlagt av mora hennes.

[Anonym bruker]

Hvorfor smurte ikke DU mat til de mens du var der da?

Å ta med eldste ut på pizza lørdagskvelden var ikke mye hvis du synes de får lite mat...

[Anonym bruker]

Kanskje kan du snakke med helsesøster om at denne mora sårt trenger kostholdsveiledning? Nå vet vel ikke du hva helsesøstra deres heter, men hvis det bare er en helsesøster i kommunen, er saken grei.

 

Og så får du samtidig sagt til dem at Bv sine barn ikke alltid er noen glansbilder.

[Anonym bruker]

Jeg smurte såklart mat til de, men nå snakker jeg om hva foreldrene ga dem. De kan ikke bare sende jentene ut med et yoghurt-beger eller en skive i hånden som middag! Det er uakseptabelt! Om det er slik de er til vanlig og ikke gir dem mat, er det god grunn til å være bekymret.

[Anonym bruker]

Selv om det er nær familie som jobber i bv har dem taushetsplikt!

Om du sender inn en bekymringsmelding, kan du omså prøve å få kontakt med noen andre.

Men som en over her sier, så kan du kanskje ta kontakt med en nabokommune?

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde i første omgang ringt broren min og fortalt hva du mener og spurt hva han mener.

 

Ellers hadde jeg ringt barnas barnehage og fortalt at du er bekymret.

Jeg jobber selv i barnehage og har mottatt en slik telefon. Var en stor lettelse å få en slik samtale (vi møttes også personlig) og få bekreftet noe jeg og kollegaer hadde mistanke om. I vårt tilfelle var det også snakk og feilernæring (i alvorlig grad), lite hygiene og mangel på voksenkontakt. Vi tok saken videre til helsestasjon som har et samarbeid med kommunelege, barnevern og politi i vår kommune.

I denne saken fikk besteforeldre omsorg for barnet.

 

Så gjør noe!

[Anonym bruker]

Hva var de barnet det gjaldt da spiste?

 

De siste dagene har jeg sendt med datteren min på 1,5 år varm lunsj fordi hun er søkkelei brødskiva. Barnehagen tilbyr alltid brød til lunsj til henne, men hun nekter plent. Hjemme kan hun spise brød til kvelds, men ikke ellers. Jenta er ganske undervektig og trenger å spise! Skal til helsestasjonen om en stund for å snakke mer om ernæring.

 

Er redd bhg anser datteren min i en slags faresone for å melde til bv.

[Anonym bruker]

Slik jeg forstår det spiser barna godt i barnehagen, men jenta pleier å si at hun ikke får mat hjemme. Hun sier også at hun ikke får mat i barnehagen, så de har trodd at hun bare tullet når hun sa det. Snakket med barnehagen i forrige uke for å fortelle om mine mistanker, og de har desverre mistenkt noe av det samme. De ville ikke gå så veldig dypt i det med tanke på taushetsplikt, men jeg fikk hvertfall fortalt mine bekymringer til dem.

Har også ringt til helsestasjonen, men var ikke så mye positivt å få derifra. Først og fremst nå blir vi til å samarbeide en del med barnehagen, så får vi se hva vi skal gjøre videre med saken.

 

HI