jeg går med selvmordstanker.

[Anonym bruker]

jeg sliter veldig for tiden, min mann vet om det. skal få hjelp neste uke, men jeg klarer rett og slett ikke.

 

jeg skal jobbe som vikar i morgen. håpet det ville få tankene på noe annet. men nå sitter jeg og blir bare verre med tankene,. vi trenger pengene for jobbingen, så jeg må nesten prøve og gå.

 

vi har to unger, og jeg er redd for og miste de.

 

min mann gjjør ingenting for at jeg skal tenke på noe annet. virker som han ikke bryr seg stort.

 

jeg trenger råd for og klare emg på jobb og med min mann.

[Anonym bruker]

Kjære du

Hva er det som gjør at ting ser så mørkt ut? Aldri, aldri er selvmord et alternativ! Det er alltid noen som kommer til å savne deg og gråte over deg i mange år etter. Du etterlater deg en enorm smerte.. Uansett hva det er finnes det en løsning på problemene! Få hjelp og løs problemene sammen med noen hvert menneske er på jord er så verdifulle, og det er alltid noen som bryr seg!

[Anonym bruker]

Kjære deg...

Sender deg en varm klem og gode tanker.

Jeg vet hvordan du føler det, jeg har selv vært igjennom to-tre halvhjerta selvmordsforsøk tidligere. Men det er virkelig ikke løsningen...

Tenk på alt du ville gått glipp av! Barna dine som vokser opp, gifter seg, barnebarn.. Og hele familien din ville båret på dette resten av livet..

Tenk på alle mulighetene til lykke du gir opp.. For når man er så langt nede, så går det bare en vei! Og det er OPP!

[Anonym bruker]

Kjære deg...

Sender deg en varm klem og gode tanker.

Jeg vet hvordan du føler det, jeg har selv vært igjennom to-tre halvhjerta selvmordsforsøk tidligere. Men det er virkelig ikke løsningen...

Tenk på alt du ville gått glipp av! Barna dine som vokser opp, gifter seg, barnebarn.. Og hele familien din ville båret på dette resten av livet..

Tenk på alle mulighetene til lykke du gir opp.. For når man er så langt nede, så går det bare en vei! Og det er OPP!

Jeg synes ikke du skal gå på jobb i morgen. Jeg synes du skal ta kontakt med legevakta og få de til å sende deg til en psykiatrisk sengepost. Har selv gjort dette en gang før, jeg ble ikke lenge. Men jeg trengte den pausen. Og da settes hjulene i gang til å få hjelp!

Si det rett ut.. At du er redd for hva du kan finne på å gjøre.. At selvmordstankene kverner rundt i hodet.

 

Ikke gi opp! Du har så mye godt som venter deg bare du kommer deg igjennom dette!

 

En stor, stor klem til deg

[Anonym bruker]

Barnet er det som holder moren til livet, er det noe som heter. Hvordan skal det gå med barna dine on du forsvinner ut av deres verden? Attpåtil gjennom selvmord, som er så rystende og traumatisk for de etterlatte at de ofte sliter resten av livet med det. Vil du påføre barna dine denne smerten, savnet og sjokket? Vissheten om at mamma ga opp og ikke orket å leve mer, ikke brydde seg med å være der for dem, oppdage livets vidunderlige sammen med dem, og støtte og trøste når ting går galt?

 

Og hvordan kan du vite at det kommer til å være så ille resten av livet? Er du villig til å kaste bort mange lykkelige år i fremtiden fordi alt føles svart nå? Vi skal jo alle dø, hvorfor ikke gjøre det beste ut av reisen dit? Nyte det for det det er verdt?

 

 

Kom igjen, kjemp!

 

 

Stor klem! :-)

[Anonym bruker]

Når du er redd for å miste ungene, sikter du da til Barnevernet?

 

Kanskje din mann mener at det vil ta seg lettlivet ut å oppmuntre en som sliter med alvorlige ting.

 

Av og til hjelper det å ta en dag av gangen, det vil si ikke prøve og forestille seg hvordan det kan bli om flere måneder. Og hvis det ikke hjelper å ta en dag av gangen, forsøk å ta et minutt... "Kjære Gud, la meg greie å reise hjem fra jobb, la meg greie å gå i butikken, osv."

[Anonym bruker]

Jeg er enig med 23.14, ta grep ;-)

 

 

23.17

[Anonym bruker]

Du kan også ringe legen din med det samme de åpner kontoret i morgen og få en akutt-time i morgen. Ofte trenger man bare en utenforstående å snakke med, så gir den mest håpløse følelsen seg. Legen kan også gi deg en sykemelding for dagen i morgen hvis du føler det er for vanskelig å gå på jobb, da får du sikkert penger for dagen likevel. Du kan til og med be om å bli innlagt på sykehuset frem til du får hjelp neste uke. Da får du tid og hjelp.

Det er mye, mye viktigere at du tar kontakt med legen din i morgen enn at du går på jobb! Du sier familien trenger pengene - men vet du hva, de trenger DEG mye, mye mer!!

 

Jeg kan tenke meg at mannen din rett og slett ikke vet hvordan han kan hjelpe deg og da blir han "handlingslammet" - menn blir ofte det. Kanskje du kan be ham bli med deg til legen i morgen også, da forstår han nok mer han også, i tillegg til at han slipper å være så redd for deg. For det tror jeg han er selv om han ikke greier å vise det!

 

Husk at for barna dine så er du en fantastisk mor - den eneste de har og den eneste de ønsker seg. De elsker deg over alt på jord - fordi du er den du er, deres kjære mamma!! Det er deg de vil ha!

 

Vet det ser mørkt ut nå - men det blir bedre, selv om det er vanskelig å se der du er akkurat nå. Jeg har vært der selv.... Men det er ikke noe alternativ å gi opp - tror ikke det er det du egentlig ønsker! Du ønsker å ikke ha det vondt, men å få det bra og fortsette å leve. Og du kan få det bra!!

 

Så glem at du "bør" gå på jobb i morgen. Det eneste du virkelig trenger å gjøre for deg selv, og for familien din, i morgen er å søke hjelp.

 

Vit at vi er flere som tenker på deg nå og har troen på deg! Ta vare på deg selv - for deg selv og barna dine!

 

Sender en stor og god klem til deg!