Paradoksalt om lavkarbo - et enkelt spørsmål (?)

[prebs]

Jeg skal ikke ta stilling til lavkarbo/fettfattig; konstaterer bare at ekspertene diskuterer så busta fyker. Selv tenker jeg alt med måte og forsøker å lage mest mulig mat fra bunnen av samt å mosjonere så mye som mulig.

 

Men jeg skjønner ikke følgende: "Lavkarboekspertene" sier at vi har gener fra før jordbruket kom og dermed har kropper skapt for å spise kjøtt og fisk og ikke kornprodukter, fordi gener ikke forandrer seg så fort. (Vi snakker altså siden steinalderen;-) Dette høres i og for seg logisk ut.

 

MEN: Gjennom flere århundrer har Norge vært en grøt,- brød- og potetnasjon, og det har tilsynelatende fungert greit, mildest talt. Det er iallfall helt sikkert at vi ikke har forandret gener siden 1970-tallet og tidligere!

 

Spørsmål fra en forvirret prebs: Hvorfor tålte vi høyt innhold av karbohydrater i flere hundre år - uten at befolkningen slet med overvekt - og nå tåler vi det ikke? Med de samme genene.

[Anonym bruker]

Tror vel strengt tatt det dreier seg om mangel på mosjon i dagens samfunn, fremfor hvordan det var for mange mange år siden når folk jobbet og slet seg fysisk ut hele dagen. Kcal inn og Kcal ut, er jo slik man faktisk går ned i vekt.

[Anonym bruker]

Lett ja! Fordi vi i mange hundre år jobbet og slet ræven av oss. Nå sitter vi stort sett i ro, og har ikke behov for disse raske karbohydratene. Det er ikke så lenge siden raffinert sukker og fint mel ble vanlig i Norge.

 

Om vi hadde spist grøt som for 100 år siden, hadde fiberinnholdet vært mye høyere, og karboinnholdet mye lavere.

[Anonym bruker]

Selv om vi brukte korn og poteter tidligere var det ikke i det omfang vi ser idag. I tillegg spiste vi færre kalorier om dagen og beveget oss mer.

[Anonym bruker]

Dei flotte kunstige sukkerstoffene vi har i oss og.

[Anonym bruker]

Jeg spiser for det meste det en kaller "norsk husmannskost", for det er det jeg har lært å lage hjemme. Jeg har ikke vektproblemer pga det, og det har heller ikke andre i familien/slekten.

 

Dette inneholder en den karber, og mye fett. Vi er forholdsvis normalvektige, alle mann. Ikke overvekt som i fet.

 

Vi kunne nok beveget oss litt mer, og det er nok der problemet vårt ligger.

 

Jeg har kunnet spise ALT jeg vil, og vekten er konstant. Jeg er 160 cm høy og 60 kg. Har alltid hatt det sånn. Har aldri slanket meg, og spiser meg alltid mett. Tenker aldri på hvor mye, bare jeg blir mett. Og jeg er 40 år nå. Jeg har det kostholdet mine besteforeldre hadde, og sikkert generasjonene før der(siden de lærte av dem). Jeg trener ikke, og hadde jeg gjort det, så måtte jeg ha spist mye mer.

 

Og der er mange karbohydrater... MANGE! Og fett, dyrefett og plantefett. Jeg spiser alltid mer poteter enn kjøtt(min smak), og har alltid 1/3-del grønnsaker(sånn har jeg alltid spist). Og sauser Det gjør hele måltidet

 

Vet du hva? Jeg hadde en periode hvor jeg spiste en sånn festpakke med M hver eneste dag(i over 1 år). Vekten var konstant og normal. Da jeg sluttet med dette, gikk jeg ned 4 kg på en måned, og lurte på om jeg måtte begynne med M igjen;)). Og blodsukkeret mitt har alltid vært normalt og konstant.

 

Jeg tror faktisk at mange i dag roter for mye med maten sin, og vet ikke selv hva kroppen deres trenger lenger. De leser og hører for mye, og stoler ikke på seg selv lenger.

[Anonym bruker]

Fy faen 19:18. Du skal prise deg lykkelig over at du kan spise hva du vil og ikke trene.

Kom derfor ikke å uttal deg om ting du ikke har peiling på! Utrolig frustrerende for oss som ikke kan se mat uten å legge på oss! Det blir det samme som å si til en barnløs, jeg tror du stresser for mye!

[prebs]

Takk for svar, alle sammen. Det er jaggu ikke lett å orientere seg i "ernæringsjungelen"! Men jeg har stor tro på bevegelse, så jeg fortsetter med mosjonen min :-) (Å kalle det trening blir liksom litt pretensiøst...)

[Anonym bruker]

Hvis vi går 100 eller 200 år tilbake i tid spiste vi mye mindre kjøtt og fisk enn i dag, men vi spiste også mindre frukt (mye mindre) og mindre grønnsaker. Det vi spiste mer av var grøt, smør, fett, poteter og melk.

 

Å si at vi klarte oss bra på den kosten er jo også å overdrive. Mangelsykdomer var vanlig, barn frøs i hjel om vinteren fordi de ikke fikk næring nok og mange døde av sykdomer som influensa som mennesker med dagens kosthold ikke ville hat problemer med å stå imot. Tidlig på 1800 tallet var forventet levealder for menn rundt 45 år og 48 år. Det sier litt om at det ikke er så mye å trakte etter å leve slik de gjorde den gangen.

[Anonym bruker]

Mangelsykdommer skyldtes vel snarere mangel på sollys og mangel på grønnsaker?

 

Og hvis konklusjonen er at vi bruker færre kalorier enn sliterne i gamle dager, ser jeg fortsatt ikke poenget med "steinalder-argumentet".