Baner og brøler dere til ungene deres?

[Anonym bruker]

Ble litt inspirert når jeg leste en annen tråd, jeg får ikke lagt til link, der en mor gjerne banner når ho blir forbanna og brøler til ungen slik at den ikke skal få sjokk når den kommer ut i den virkelige verden. Flere som gjør dette?

[Anonym bruker]

Jeg gjør ikke det, men nå er trollet mitt bare tre år, så jeg skal ikke garantere at jeg ALDRI vil banne og brøle til han :-) Men å brøle med den hensikt å ruste han for livet, nei, det vil jeg ikke gjøre... I frustrasjon derimot kan mye uheldig skje.

[Anonym bruker]

Jeg gjør det ikke for å "forberede dem på den ekte verdenen", men som jeg svarte i den andre tråden; jeg banner når jeg blir skikkelig forbanna. Og når a mor banner, så skjønner barna at nå er det alvor.

 

De er mestere i å prøve seg, men når det sprekker for meg så skjønner de at de har dratt strikken for langt.

[Anonym bruker]

Jeg banner ALDRI til dem, men hever stemmen gjør jeg når de klarer å tippe meg over.

[Anonym bruker]

I frustrasjon og desperasjon kan det meste skje, skal jeg love deg.

Nei, selvsagt hadde jeg aldri til hensikt å banne og brøle til barna mine. Ikke begge jeg trenger det med heller, men når eldstetrollet har holdt et helvette i 3 timer og _ingenting_ hjelper.... da klikker mor i vinkel ja.

[Anonym bruker]

Det å banne til ungene sine løser ikke noenting. Ikke brøling heller. Og med baner mener jeg banner (i overskriften) Har en n som ikke liker å bli trykket på.

HI

[Mamma`n til Will& Ailo]

Tror ikke hun mente det så bokstavlig som du tolker det HI.

 

Jeg banner veldig sjelden, men er oppvokst med en far som sa faen i helvete sikkert 10 ganger om dagen. Det påvirket ikke meg noe spesielt i barndommen og har ikke gjort at jeg banner mye.

 

Ja, jeg kan bli sint og heve stemmen ganske høyt til min 4 åring om han tøyer strikken for langt.

 

Jeg tar han også i armen og følger han på rommet sitt .Og tvangskler på han.

 

Tror alt dette er normalt og barn har ikke vondt av det!

[Anonym bruker]

Tror du virkelig det er vanlig å banne til ungene sine 12.36?

[Anonym bruker]

Jada, det hender seg vel at det bikker over for meg, men sånn er det jo bare. Er ikke noe ungene tar skade av og er ikke noe som skjer daglig. Av og til er begeret rett og slett fullt og jeg er bare et menneske.

[Anonym bruker]

Helt menneskelig å bli sint på barna sine, men å brøle og banne til de???

 

Nei, det gjør jeg ikke. Hever stemmen, men brøler ikke. Å banne til barna sine er bare harry...

 

Jeg har barn i alder 2 - 14 år...

[Anonym bruker]

Som noen av dere sier, når ungene får meg til å tippe over. Ser du ikke da som voksen at det er deg som har problemet? Det er du som tipper! Det er jo ikke ungen din! Likevel føler du deg berettiget til å kjefte ungen huden full og banne? No wonder at ungene er urolige..

[Anonym bruker]

Jeg har aldri bannet til datteren min og akkurat det tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre heller. Har heller ikke brølt til henne, men jeg skal innrømme at det har skjedd noen ganger at jeg har snakket til henne i en tone som ligger noen oktaver over den pedagogiske, saklige tonen man egentlig kommer lengst med. De gangene det har skjedd har jeg ikke vært stolt av meg selv etterpå, jeg ønsker ikke å rope til henne. Men samtidig så tror jeg ikke det er så farlig at barna opplever at vi er bare mennesker vi foreldre også.

[Anonym bruker]

Hmm syns det er rart at så mange syns det er greit å være sånn mot ungene sine. Syns det vitner om foreldre som må legge om strategien litt. Ville dere bannet og brølt/ropt til sjefen deres eller deres ansatte om de ikke gjorde som dere ville? Nei det er ikke rart at det er mange sinte unger.

HI

[Anonym bruker]

Det har mye med personligheten å gjøre da. Jeg er verdens roligste, og liker å forklare ting ihjel istedet, og det er jo ikke så mye bedre da. Mannen min sier fra èn gang, og det tydelig. Og barna takler begge delene like godt, men forskjellig, siden de også har forskjellig personlighet. Men de bør tåle å bli snakket til på forskjellige måter, for slik er verden der ute.

[Anonym bruker]

Nei jeg hverken banner eller brøler til barna mine,jeg vil ikke at de skal vokse opp og tro at det er en grei oppførsel! Jeg blir selvsagt oppgitt og sint,men prøver heller å forklare de på en rolig måte,men er bestemt i stemmen.

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvilket innlegg du henviser til, men jeg gjør det til en viss grad. Etter min mening er det med banning og brøling som med alkohol. Det har positive sider så lenge det brukes med måte. Ungene mine hører banning fra meg av og til, men jeg banner aldri til dem. Jeg kan også "brøle" til dem om det er noe helt spessielt, egentlig bare for å avverge farer, men det er sjeldent.

[Anonym bruker]

Det er stor forskjell på å banne til ungene og å banne så de hører det. Banning i seg selv er ikke farlig. Det er bare ord.

[Anonym bruker]

Alvorlig talt, verden er da ikke sånn? Man går ikke rundt og forventer å bli brølt og bannet til?? Hvorfor i alle dager skal man finne seg i det? Det er ikke akseptabelt, rett og slett, og oppføre seg på den måten, verken ift barn eller andre voksne. Det er maktmisbruk og vitner om egen svakhet.

[Anonym bruker]

Man går selvfølgelig ikke rundt og forventer å bli brølt og bannet til i hverdagen, men det skjer jo noen ganger. Da er det greit å vite at det ikke er farlig og egentlig ikke noe å ta seg nær av heller.

[Anonym bruker]

Jeg er nå over 30 år og ikke blitt hverken brølt eller bannet til hittil. Ungene mine skal heller ikke vokse opp der det bannes rundt dem. Man har faktisk rett til å ta seg litt nær av det om noen oppfører seg slik.

[Anonym bruker]

Jeg banner for mye og det hender nok litt for ofte at barna hører det. Det hender nok jeg skriker også da mine barn ikke alltid er engleunger og min tålmodighet ikke er den største. Regner med de klarer seg for det, men jeg prøver jo å oppføre meg sivilisert altså. Innimellom sprekker jeg altså.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Det er ikke så uvanlig.Jeg kjenner mange som gjør det en gang i blandt.

 

[Anonym bruker]

Jeg derimot har blitt brølt til mange ganger og bannet til noen ganger, det har vært både i idretsamenheng og på jobb, spessielt i forhold til kunder, men jeg har også blitt både brølt og bannet til av fremmede i konflikt om parkeringsplass og andre småtterier. Noen har lav terskel for slikt uten at det er så falig.

[Anonym bruker]

Jeg gjør nok det noen ganger ja, men det betyr ikke at jeg synes det er greit. Dette skjer de gangene jeg bikker over og mster besinnelsen. Som menneske har jeg nemlig ikke alltid kontroll på meg selv.Tar ungene skade av det? Neppe.

[Anonym bruker]

Signerer de to over her og vil legge til at da min yngste var baby og skrek døgnet rundt i 6 mnd så hendte det daglig at jeg hylte og bannet.Ikke fordi jeg tror det er god barneoppdragelese, men fordi jeg holdt på å bli crazy av frustrasjon. Det er ihvertfall bedre enn å slå.