Lillesøster til besvær..

[Anonym bruker]

Vi er to søstre tett i alder, nå er vi voksne, gift og har to barn hver.

Da vi var små, var det slik at hun måtte få bli med meg å leke med mine venner, fordi hun ikke hadde noen selv enda, siden hun ikke gikk i bhg og ikke hadde begynt på skolen.

I tenårene bare måtte hun få bli med meg på fest, fordi hun hadde så kjipe venner og dessuten hadde de ikke så artige fester. Hun er jo ei festlig dame, så mine venner har jo blitt gla i jenta, og vil gjerne ha henne med, det vil jo jeg også.

 

Nå i voksen alder har det blitt slik at det føles som om hun fortsatt skal dele alle våre venner med henne, får hun nys i at vi skal på skogstur med noen, så skal også hun bli med. Hvis jeg tilbyr ei venninne å arve klær etter mine barn, så skal også hun tilby å arve klær etter sine barn.

Hvis mine svigerforeldre holder juleselskap er det en selvfølge at min søster og hennes familie også skal få komme. Av og til føles det som om jeg og min søster er en og samme person for mange, skal jeg komme så skal hun komme. Det irriterer meg, og nå også min mann til tider..

 

Men, så er det slik at hun skal i allefall ikke la meg bli kjent med sine venner, derfor har hun alltid to bursdagsselskap, en for venner og en for familie. De kommer sjelden på besøk til oss, uten at vi har flere venner her, eller det er fødselsdag, men de er ofte på besøk til sine venner.

Rett som det er hører jeg hun er på byen med venninner, men ikke en gang har hun spurt om jeg vil bli med.. Hvis vi har fest er det en selvfølge at hun og mannen skal komme.

 

Det begynner å tære på at jeg ikke kan dra på lunsj med ei venninne uten at hun spør hvor min søster er, hvordan det står til med henne osv osv hver gang vi møtes.. Er det henne de egentlig vil være venner med? Jeg blir paranoid av dette til tider, hva kan jeg gjøre? Har det klikka helt for meg? Skulle jeg bare være takknemmelig for at jeg har et så nært forhold til min søster?

[Anonym bruker]

Det er derfor du er på DiB og finner deg nye venner;-)

[Anonym bruker]

Jeg har en søster jeg også så jeg skjønner hva du mener. Vi er ikke i helt den samme situasjonen, men lignende og jeg irriterer meg grønn! Jeg prøver alt jeg kan for å holde henne vekk fra mine venner, men jeg var dum nok til å invitere henne på festival en gang og siden den gang så tror hun at vi er så like og hun tror hun kjenner alle mine venner og vil bli kjent med de hun ikke kjenner. Mine venner synes at hun er kjempekul osv. selvom jeg spør om de kan ligge unna. Hun graver seg inn i vennegjengen min og jeg synes det er forferdelig. Familie er familie og venner er venner. For meg blir det konflikter ved å blande de sammen. Hehe

 

Vær takknemlig for et nært forhold, men prøv å ha de adskilt. Det er mitt råd hevrtfall

[Anonym bruker]

Hi her, skulle nok ikke vært så snill å ta henne med overalt da vi var yngre.. Hun er jo lur nok til ikke å blande venner og familie.. Men, det var ikke lett å stå imot presset både fra lillesøster og mamma som mente at hun måtte da få bli med..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner det godt. Det måtte min søster med meg også, men senere ble det omvendt. Vet ikke om det er så mye å gjøre med hvis du ikke vil fortelle henne hva du føler..

[Anonym bruker]

Dette må du bare ta et tak i selv egentlig. Ikke nevn f.eks. at dere skal ha fest, om hun får snusen i f.eks. det med festen så sier dere at denne gangen er det bare for venner. Sier hun noe da, så kan du jo nevne at det er mange ganger du/dere ikke er invitert. Her må du bare være bestemt.