Er det faen ikke lov til å klage heller nå?!

[Anonym bruker]

Eldstegutten er i trassalderen nå, og dermed helt ufyselig. Uansett hvordan vi prøver å gå frem, så er og blir han en drittunge jeg ønsker jeg aldri hadde fått.

Ikke er det lov å få ut frustrasjon heller.

Klager en litt over at ungen la seg på gulvet og hylte så naboen kom og spurte hva i helvete vi gjør med ungene, eller kasta gryta med middag i gulvet, så får en slengt i trynet at "sånn er det bare", eller "du valgte selv å bli mor".

 

I helvete, det må da være lov å få ut frustrasjon uten å få gnidd det i ansiktet hver gang? JA, jeg vet at det er sånn, men det er ikke forbudt å irritere seg?!

Da skulle det ikke vært lov å klage over noe som helst, for vi velger alle å leve. Om vi ikke er fornøyd, kunne vi vel bare tatt selvmord hele gjengen....

 

Frustrasjon: ut av kroppen.

[Anonym bruker]

Hehe, jeg skjønner deg så altfor godt!

 

Mamma sier alltid (når jeg klager over jentungen) "ja, sånn var du også. Nå ser du hvordan jeg hadde det"....:Gaaaaaah!!!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Sånn har jeg det til tider også.

Jeg har en 4 åring som er super drittunge enkelte dager.

I dag brukte jeg 30 min på å kle på han og til slutt eksploderte jeg og sendte han på rommet. Vi var ikke i bhg før 10:30.

 

Noen ganger lurer jeg på hva naboene tenker når det stormer som værst her.

 

En liten trøst er at du er ikke alene om å ha det sånn, tror de fleste har det sånn innimellom.

 

En klem til deg

[Anonym bruker]

hehe.. 11:34, det får jeg høre stadig vekk av mine foreldre også.. De slenger gjerne på "nå får du igjen" også.. hehe

 

Vet du; jeg begynner å lure på om jeg lever i en annen verden enn mange her inne. Jeg har blitt alene med 4 barn da eksmannen stakk. Jeg er utslitt og har vært nedbrutt, men det har BARE vært hjelp, trøst og go'ord fra de rundt meg. Jeg føler jeg har vært veldig heldig med familie, venner og naboer. Familien stiller opp med glede, venninnene mine og jeg utveksler erfaringer, gleder og bekymringer, og alle har forståelse for hverandres situasjon. Naboene her stiller opp, oppvarter hverandres barn, passer barna for hverandre, og de løper ut og inn hos hverandre som de ønsker. Det gjør forresten vi voksne også..

 

Er en ledig leilighet til salgs her jeg bor, HI.. Flytt hit så skal du få støtte

[Anonym bruker]

Skriver under her jeg :-)

 

Huff, stønn, urk osv. Men når de ligger der og sover og ser som mest uskyldige ut, får jeg faktisk litt dårlig samvittighet for alt sinne mitt, selv om det er den lille bølla som i de fleste tilfeller har forårsaket det!!!

 

Hilsen nok en sinna-mamma.

[Anonym bruker]

Det er altså fanden ikke rart, HI, om du får sånne unger når du har holdningen om at du ikke skulle ønske de var født fordi de protesterer! Tar av meg hatten for knotten din som prøver å fortelle deg hvor hovedproblemet ligger!

[Anonym bruker]

å banne er vel ikke løsningen som regel....

 

jeg har aldri fått høre det du klager over, men det er jo lov å slenge ut av seg litt frustrasjon.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Slapp av a 11:55. Det er lov å bli lei ungene sine innimellom, det er helt normalt!

[Anonym bruker]

Ikke helt god du eller 11.55? Tror du lager din egen historie ut av dette.

[Anonym bruker]

Å banne er ofte en del av språket i enkelte dialekter, ikke alle som bor i forfinede strøk..For meg er det ikke spesielt stygt å si "faen", men det er godt å si det innimellom, når alt er bare rot!

Og, jeg er glad jeg bor i enebolig, slik at naboen ikke kan høre når jeg brøler til 4 åringen, når hun nekter å kle på seg om morgenen, jeg har spurt pent ørt og førti ganger, og hun rett og slett ikke hører.. Faktisk har jeg ei veldig tillitsfull og trygg jente selv om hun må tåle litt brøling innimellom.. Tror ikke ungene har godt av å bli snakket til med pusestemme hele oppveksten, tenkt for et slag det blir når de kommer ut i det virkelige liv!

[Anonym bruker]

Uansett hvor man kommer fra så behøver man ikke å banne til ungene sine. Jeg personlig er ikke tilhenger av brøling heller...De fleste mennesker blir da ikke bannet og brølt til når de kommer ut i det virkelige liv?? Tror ikke vi er på samme planet jeg.

[Anonym bruker]

Jeg banner når jeg blir skikkelig forbanna. Så når a mor banner, da skjønner ungene at nå er det alvor..

[Anonym bruker]

Jeg banner ikke til ungene, men jeg bruker banneord hvis all melken havner mellom alle sporene i kjøkkenbordet og jeg må demontere det for å få bort alle melken... Var vel litt utydelig der.. Og jeg brøler ikke til daglig heller, kunne vel kanskje se slik ut i teksten der.. Men, en sjelden gang når man har snakket pent til barnet en hel uke, og hun har slått seg vrang hver dag en hel uke, så tror jeg barnet overlever selv om det blir brølt til.. Sier ikke at det er lurt eller greit, men det går bra! Om man ikke blir brølt til i det virkelige liv, så må man tåle mye ufyselig tilsnakk, det vet jeg mye om siden jeg er sykepleier av yrke.

[Anonym bruker]

Samme her.

"må jeg bli sint?" pleier å hjelpe på.

Jeg gjør ikke ungene noe når jeg blir sint, så klart, men de vet at jeg blir utrivelig i humøret.