Evige maset om å få passe babyen!

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Var på besøk igår hos broren til sambo, og kjæresten hans hadde sååå lyst til å passe jenten min. "Det er sikkert maaaange som har lyst til å passe henne". Jada, men hun er bare 5 mnd og er ikke trygg på sin egen far om kveldene engang, så hvorfor la andre passe henne?

Skjønner veldig godt at alle i famillien vil passe henne for hun er jo verdens søteste, men jeg hadde ikke klart å slappet av de timene isåfall.. Svigermor sa for en stund siden "Jeg aaaaner ikke hvor mange ganger jeg har gått i flere timer med de(barnebarna) på armen når de har skreket etter foreldrene, men jeg må jo bare gjøre det". Flere timer? Det er i hvert fall uaktuelt... Jeg fortalte dette til brorens kjæreste, og det var helt normalt - og det skjønner jeg. Men jeg klarer ikke å gå ut og kose meg når jeg vet at babyen min ligger hjemme og skriker seg i søvn. Jeg har rett og slett ikke noe behov for å la andre passe henne når hun er så liten, for det er ikke noe jeg trenger. Og om jeg føler for å gjøre noe etter at hun har lagt seg, så er jo sambo hjemme med henne.

 

Akkurat nå føler jeg at jeg kun kommer til å bruke barnepass om det er høyst nødvendig for jeg liker å være med jenten min, vil heller være med henne enn å gjøre andre ting.. det kan liksom gjøres om kvelden eller når sambo har fri. Nå klarer vi å kose oss etter at hun har lagt seg også, så vi har ikke et desperat stort behov for å komme oss ut bare vi to også, heldigvis!

 

Syns bare at det er altfor tidlig å la andre passe henne bare for å passe henne liksom, men det er nå min mening.

[Gjest Madolyn]

Skjønner deg kjempegodt jeg! Har man en enkel baby som sovner hvor som helst og kan legges av hvem som helst, så stiller jo saken seg annerledes, men når babyen på 5 mnd hylskriker om hun legges av andre, så skal ikke mammaen presses til å la andre legge henne, da er det viktigste at far kan få slippe til...

 

Men hva med å la disse "masekoppene" passe henne i noen timer på dagtid? Så blir de og vesla mer kjente med hverandre, og du slipper masinga, og kan likevel legge henne uten at hun gråter seg vekk

[Ellois]

Skjønner godt at det river i mammahjertet ved å la andre passe på barna når de er så små.

 

Men tror kanskje at jo tidligere, jo bedre. Så blir barna vant til det, fra starten av. Ser med skrekk og gru på min egen nevø som ikke kunne ha barnevakt før han var flere år, fordi mammaen (min søster) ikke ville la noen slippe til og syntes det var for tidlig. Og til slutt var han så gammel at det nesten var for seint... Altså, i forhold til rutiner og det å slippe andre til.

 

Vi hadde barnevakt første gang da bebisen var 3 uker. Da passet tante og farmor på han i 6-7 timer mens vi foreldrene tok en svipptur til Sverige for å handle saker og ting til navnefesten hans. Det gikk kjempefint og jeg er glad vi startet så tidlig. Nå er han 7-8 uker og "hvem som helst" kan i teorien både legge han, mate han og skifte på han. (Enn så lenge... Det kan jo endre seg igjen senere.) Har tenkt å fortsette med det, siden så mange ber på sine knær om å få passe han.

 

Det river jo litt i mammahjertet her også, ved å være borte noen timer, men jeg tenker at det er til begges beste - og så er det så ekstra stas når jeg kommer hjem igjen og får han opp i armene mine igjen! :-)

 

 

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Joda, hadde det blitt noe av så hadde det blitt i noen timer på dagtid. Men jeg trenger rett og slett ikke noe barnevakt, for jeg koser meg sammen med henne. Vi er på besøk eller får besøk i hvert fall hver eneste helg, så hun blir kjent med alle etterhvert som hun vokser. De aser, herjer og styrer på med henne, også får jeg henne når hun har fått nok og vil sove. Det er helt sikkert kjekt for de å være alene med henne i et par timer osv, men hvorfor kan de ikke vente til hun er litt over året da? Det er nok sikkert sunt for henne å være med andre enn meg og sambo inn i mellom, men hun får jo dekket det behovet i helgene nå når hun er så liten.

 

Det hadde vært enklere om hun kunne sovnet hvor som helst ja, men jeg vil ikke at andre skal passe henne for å si det rett ut. Jeg har ikke fått barn for at andre skal passe henne, selvom det er en dag eller bare et par timer. Når hun blir eldre blir det nok kjekkere for henne å reise på liggebesøk osv, men det går da an å vente 6-12 mnd enda vel..

Kjenner også litt på at jeg er hønemor og ikke vil gi henne fra meg helt anda, og det må vel være lov... eller?

[El1]

Jeg synes du er kjempeheldig som har engasjert familie som vil passe. Vi har alltid måttet spørre om noen vil ha han, og har to familiemedlemmer som gidder passe. Vi har hatt barnevakt ca en gang i mnd alt fra 1 - 6 timer. Jeg tror det er til alles beste om han får være borte noen timer, men jeg har hatt fødselsdepresjon og har kanskje et litt rart syn på dette... Han har iallefall blitt veldig sosial og uredd og det synes jeg er kjempedeilig. Nå skal han snart begynne i barnehage og jeg tenker at det er greit. Jeg mener ikke at du skal la andre passe henne lenge, men kanskje du burde la de ha henne litt og at det kan være gøy for henne? Jeg tror kanskje at jo lenger du drøyer jo vanskeligere blir det for alle og husk at du overlater henne til mennesker som kun vil hennes beste.

[Aiva j121110 og en i mai13]

lillelykkelig ♥ jenten min ♥ Jeg er nok helt enig med deg jeg!

Vi er alle forskjellige. Vi(!) har heller ikke lyst til å overlate henne til noen andre og har heller ikke behov. Hun får overdose familie og herjing med jevne mellomrom, så de har jo kontakt med henne.

Vi er aldri ute på noe spesielt og skal vi noe sted, så har vi henne med oss. Vi har nok tid til å prate eller slappe av når hun har lagt seg for kvelden :-)

 

 

[junijente2011]

Synes det går litt over styr her også.. Her passer bestemødrene,da særlig min svigermor,vesla ganske så ofte.. Blir nok rundt 5 dager i uka(!!!). Bare et par timer da,men synes alikevel det er mye styr og mas. Det er også veldig slitsomt at min svigermor blir fryktelig fornærmet og sur om det går 3 dager uten at hun får passe vesla.. Men hvis man skal se positivt på det,så blir jo ikke bebisen totalt avhengig av meg,hun er en uredd og blid lita frøken blitt. Hun er nå 3 mnd gammel og er blitt passet såpass ofte siden vi kom hjem fra sykehuset..

[Nagilimia]

For 2 år siden med 1. mann hadde jeg vært helt enig! Og forstår deg fortsatt veldig godt!

 

Nå med nr. 2 så vet jeg at den masinga gir seg og plutselig står man der uten noen...

 

De maste når jeg var gravid med nr. 2 men når det kommer til stykke så vil de ikke allikevel.., så kanskje det er bare mas...

 

Be dem komme hjem til deg, mens du gjør husarbeid... Det trenger vel alle mammaer

 

Dumt at du føler presset så stort at du blir frustrert. Det er en del av å være mamma... man vil alltid føle at andre vet best, og de mener det bare av beste mening. Viktig å ikke bli irritert for da skyver du bare folk fra deg, samtidig som du ikke lar andre bestemme hva du skal gjøre. De fleste barn blir ammet, og det er helt naturlig at man ikke vil være borte fra barnet sitt så tidlig

 

 

 

 

[Cybele]

lillelykkelig ♥ jenten min ♥, jeg tilhører tydeligvis samme hønekategori som deg. Kunne ikke falt meg inn å la noen passe barnet mitt (snart 7 mnd) mer en til nøøøds to timer. Kanskje bare 1,5. Hehe. Jeg ønsker å gjøre gutten min trygg, og vil ikke at han skal måtte oppleve å rope (gråte) på mamma uten at jeg kommer. Her legger aldri pappaen om kvelden heller. Går ikke. Og er det så rart? Han ammes enda på sengekanten. Syns det er heeelt naturlig og riktig (for oss iallefall) at mamma og barn har tett og konstant kontakt det første året. Selvregulert amming er jo det som anbefales. Noe som innebærer en mamma i nærheten.

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Aiva; deilig å høre at noen forstår akkurat hva jeg mener! Skjønner at alle vil passe, men jeg har ikke behov for det. Og det er liksom så vanskelig å forstå.. vi har henne også med om vi skal noe, vi er da en familie og da må vi jo finne på ting iblant og ta hensyn til alle. Nå er vi bare oss tre da, men alikevel.. om det er å gå å bade med henne, eller ta henne med på en leketøysbutikk - hun stoooorkoser seg, og det er det viktigste for oss. Nå kommer hennes behov fremfor alle andres tenker jeg, uansett om hun hadde hatt godt av å vært med andre - som hun uansett får hver helg i hvert fall.

 

junijente: Hvis det blir mer styr og mas enn kos for deg, så hvorfor ikke korte det ned et par dager? Det viktigste er jo at du koser deg og finner ut hva som er mest riktig for deg:) Om besteforeldrene her hadde blitt fornærmet og sur, så hadde ikke jeg brydd meg.. de ble det her fordi jeg gjerne ville slappe av og ha litt fred med småen og sambo i starten etter fødselen. Hadde besøk av alle den første uken opptil flere ganger, og etter det var det nok. Vi ville ha litt fred og ro, og tok imot besøk 2-3 ganger i uken, av forkjellige familiemedlemmer.. har ganske stor familie. Så da var det enkelte som ble litt snurt fordi vi ville bli kjent med småen i tillegg til å kjenne på det å være 3, og samtidig la alle få se henne i tur og orden så det ikke ble gjort noe forskjell.

 

Og hun kan fint kose seg med de som er på besøk og sitte i fanget, le og smile, selvom de ikke passer henne:)

[junijente2011]

"Trøster" meg med det at siden jeg fullammer,så kan hun ikke være borte så veldig lenge.. Er litt vanskelig for meg å bli "streng" med svigermor,da vi bor på samme gård.. Vil gjerne ha et godt forhold til henne i framtida..

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Nagilimia; Det kunne godt være at mas bare er mas og at de trekker seg når vi trenger det.. men familiene våre stiller opp uansett hva, så vi er ikke så bekymret for akkurat det:) Og vi er kjempe glad for at vi har en kjempe støttende familie som er utrolig engasjert og glad i oss. Ja, man blir lettere frustrert når alle snakker om å få passe henne hele tiden, men det er vel bare sånn det er. Kanskje jeg tenker annerledes når nr 2 kommer, men jeg må få lov til å gjøre det som jeg syns er rett for meg, også lære av det senere:)

 

mamma050311; Når snuppisen skal legges for kvelden og sambo gir det et forsøk(som han gjør hver eneste kveld), holder jeg på med andre ting enten det er husarbeid eller bare slappe av. Og da dør jeg litt innvendig hver kveld når hun hyler etter meg. Men jeg lar han holde på så lenge han vil, helt til han skjønner at det på en måte er en tapt kamp. Jeg får henne og hun er så trøtt at hun er sovnet innen 5 min. Hvordan skal jeg klare å slappe av og kose meg når jeg vet at absolutt ingen andre kan legge henne, sambo får til å legge henne om dagen når han har fri da.. jeg syns også det er utroooolig viktig at hun i hvert fall har tett bånd og trygghet til i hvert fall et menneske, som naturlig nok er meg.

 

Er nok mange som hever på øyenbrynene og tenker hysterisk førstegangsmamma - jaja, alle er forskjellige!

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Hehe, det er godt det da junijente! Respekt til deg for at du bor på samme gård som svigermor, uansett hvilke familiemedlem det er! Men viktig å sette grenser da, selvom jeg er utrooolig dårlig til det selv:)

[Gjest]

Vi har bodd et stykke unna familie så har naturlig nok ikke blitt så mye mas om pass ettersom vi stortsett er her når familien kommer på besøk. Også synes jeg mange fort kan spørre om barnepass litt vel ofte (noe annet når noen tilbyr seg). Men nå er jenta 9 mnd og jeg skal tilbake 100% i jobb snart, uten å ha vært borte fra henne noe særlig, og er litt spent på hvordan det går... DET blir en brå overgang! Hadde kanskje ikke vært så dumt å øvd seg litt på forhånd. Men- vil du ikke, så husk at det er du (og pappaen) som bestemmer og må sette grensene. Slik er det bare. Det kan ingen ta fra dere.

[Skaubinna]

Kjenner meg igjen i dette. Du skal være glad ungen din er såpass liten ennå du!! ;-)

 

Jeg føler det som deg. Har ikke behov for å sende henne fra meg, ikke fikk jeg barn for at andre skal passe henne heller. Og når kvelden kommer, har jeg mest lyst til å kose i armkroken med mannen min og se tv, film, musse på han, prate om alt og ingenting osv. Ikke dra ut.

 

De maser her også, første gang svigermor mente jeg skulle overlate babyen til henne en hel helg, var hun ikke 3 mnd ennå og ble fullammet!!??!

 

Her i huset har jeg sagt til min mor og svigermor at jeg ikke er klar for noe overnatting på en stund ennå. MEN, for at det skal skje en dag, er de nødt til å være tilstede oftere i det daglige. De har anledning til å komme hit en time eller to og tilbringe med datteren vår. Leke med henne, mate henne, trille en tur med henne, bade henne osv.

Vil se at hun er trygg på dem.

 

Jeg har også latt dem passe babyen noen timer mlm amminger tidligere. Da har jeg vært hos frisør o.l. Det har gått greit.

Problemet her, er at de ikke aksepterer mine kriterier for omgang med barnet. De ser henne vel kanskje en gang i måneden, og det syns jeg ikke er nok for at hun skal bli trygg på dem.

 

Min mor presterte å si forleden at det var på tide at jeg slapp litt taket i ungen og lot andre slippe til.....!!

Jeg fortalte hvor skapet skulle stå da gitt ;-)

 

Uansett, jeg har nå funnet roen i det at dersom de ønsker mer omgang med barnebarnet sitt, skjer det på våre premisser. Og liker de det ikke, er det deres problem.

>De får møte meg på halvveien, og KANSKJE jeg roer meg etterhvert.

 

Jeg har tilbydd dem å komme hit oftere og trekke meg tilbake i kjelleren for å studere. (har også bedt om avlastningshjelp så jeg kan studere, men det orker de ikke...!)

Så det er ikke det at jeg skal henge over dem heller. Men, datteren min er midt i en separasjonsfase, og dersom hun blir redd og usikker med dem, er jeg bare en etasje unna. Det ville hjulpet meg veldig, og jeg skulle ønske de kunne respektert meg på dette, selv om de er uenige.

 

Jeg har imidlertid ikke problemer med å la pappan passe. Så jeg er ute med venninner eller på kurs med bikkja og da kan pappa ha henne hele dagen uten at jeg er usikker. (bare savner godsaken min).

 

Med det sagt, tror jeg jo også at unger har godt av å utvikle nærhet og relasjoner til flere enn bare mamma og pappa. Jeg føler det ikke som noen konkurranse og jeg ville blitt glad om datteren min hvinte av fryd og krabbet ivrig mot en besteforelder når de kom.

Jeg syns vel bare at de kunne vist mer interesse for barnet i seg selv, og ikke fokusert mest på at de skal ha henne på overnatting og himle med øynene over hvordan jeg er eller hva jeg gjør feil.

 

Regner med at alt går seg mer til jeg da. Jenta mi er jo 9 mnd nå og bhg nærmer seg med stormskritt. Huff.

 

Det ER vanskelig å gi slipp på skatten min, idiotmora mi har jo BITTELITT rett på visse områder.......

 

Men jeg prøver, det gjør jeg faktisk. Hadde barnevakt av tante på lørdag. Var ute og spiste og gikk på kino med elsklingen min - og det gikk veldig fint!!! Dro etter at babyen hadde lagt seg, tanten kom FØR hun la seg og brukte tid med henne, badet henne osv. Så jeg visste at dersom babyen våknet, ville det ikke være et sjokk at det ikke var mamma eller pappa som kom opp til henne.

 

Babyen sov hele tiden, jeg ringte ikke hjem en eneste gang og det var godt med litt tid med mannen min:-)

 

Så jeg våger meg på det samme en kveld i oktober....og jeg syns jeg er veeeeeeldig flink med det :-D

 

 

Og ja, jeg veeeeeeet jeg er hønemor

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Disse besteforeldrene er verst altså.

Min far virket litt fornærmet i tonen foran kollegaen da jeg besøkte han på jobb for en mnds tid siden "Ja, han(nevøen min) passet(les:overnattet) vi allerede når han var 2 mnd, men hun her får jeg ikke passe i det hele tatt".. venter bare på at en eller annen i familien vår gjør som din mor - ber oss om å slappe av og sende ungen videre som en stafettpinne! Skulle gjerne likt å vært flue på veggen da du "satt henne på plass" forresten, hehe..

 

Ja, det er sant det med at dersom de vil omgås med barnebarnet så må det nesten skje på foreldrenes premisser, noe annet kunne i hvert fall ikke falle meg inn. Nå er jeg også student da, og jeg tror nok at de hadde mer enn gjerne stilt opp her hjemme om jeg måtte hatt tid til å lese. Så lenge de får være med henne er de fornøyd, men mer vil ha enda mer:)

 

Nå skal vi på dette "Godt samliv" kurset som hs arrangerer - 2 dager på rad, gruer meg som en stukken gris! Det er ikke før om 1 mnd, og da er jo hun fylt 6 mnd så jeg håper og ber om at hun har fått fast leggetid og ikke våkner en time etter hun har sovnet, som hun av og til gjør nå. Det er jo noen timer på kveldstid uten at jeg vet når kl nå, men grøss og gru om det begynner før veslas leggetid! Om det var krise kunne vi alltids ta henne med........

 

[Cybele]

Ved nærmere ettertanke så er nok svar på dette spørsmålet avhengig av familierelasjoner, gegrafi etc. Mine foreldre og brødre bor f.eks ikke i samme by som meg. Og svigermor er hyggelig nok hus (i små doser), men hun er psykisk syk, ekstremt overreligiøs og labil som bare søren. En dag er hun helt ok, en annen er hun på nivå med en fireåring og heeelt ute, også i kontakt med barnebarn. Jeg er selv oppvokst hos bare pappa, og har ingen gode minner fra mamma (snarere motsatt) i tidlig barndom. Dermed blir det helt feil for meg å skulle levere det kjæreste jeg har, til en person jeg over hodet ikke stoler på at er flink med barn (når vi er i min hjemby). Så: svaret på spørsmålet avhenger også av diverse ytre (og indre!) faktorer. Min gutt har hatt barnevakt en gang, jeg og kjære skulle kose oss på restaurant. Han hadde da barnevakt i 2 timer mens han sov på kvelden av en venninne jeg stoler på. =)

[1frafør_1påvei]

Tenker at dette er veldig individuelt. Man må gjøre det man selv føler er riktig jeg forstår følelsene dine lillelykkelig, selv om jeg hadde satt pris på barnevakt innimellom. Men det er mitt behov:) Og som noen skriver, ytre faktorer som familierelasjoner osv spiller jo inn. Uansett hva man gjør, har det nok både fordeler og ulemper. Man får selv velge om fordelene er verdt ulempene

[Ane Elise]

Ja, det er nok veldig individuelt. Da svigermor tilbrakt en stund hos oss rundt juletida, og jeg følte jeg at hun var klar til å passe nurket på 1,5 mnd gammel noe få timer sånn at jeg fikk komme meg ut og kjøpte julegaver til min kjære og nurket vårt, resten tok mannen min av. ( Heldigvis er det ikke snakk om til så veldig mange, for vi har begrenset til kun besteforeldre og gudungene våres, ungene våres og til partner som får gaver, det er alt). Siden jeg ammet han hver time de første 4mnd før jeg innførte fast føde, var det begrenset med barnevakt. Dessuten var jeg ikke trygg på svigermora mi siden hun var ikke vant med å passe store tunge babyer. Hun sleit med å bære nurket vårt...

I sommer var vi og besøkte familien min, og tilbrakt hele 3 uker der nede, og siden han var blitt så stor, ca 8 mnd gammel og veide ca 10kg, strekt seg hele 74 cm, fikk dem passet han så ofte de ville. Utrolig deilig med med avlastning Og endelig fikk jeg sove litt lenger om morgen. Familien min er nemlig utrolig vant med små unger og flink med dem. Så jeg har null problemer med å la dem se til han. Nå er han snart 11 mnd og hittil føler jeg ikke trygg å la noen passe han natta over. Det må nok bli en stund til det skjer....

[Februarmamma 2011 og 14?]

Jeg tenker at det er viktig for barn og besteforeldre å utvikle en egen relasjon tidlig, noe de vil kunne ha glede av senere. Prøver derfor å legge tilrette for at de kan omgåes. Mine foreldre bor 4 timer unna, og de er lette å be på besøk for å passe på minsten (nå 7,5 mnd) mens vi tar en dagstur i fjellet eller får unna arbeid med hage og hus. De har ikke vært så opptatt av å ha han over natta. Svigers derimot bør nærmere, og jeg har sagt at de mere enn gjerne kan være her på dagtid i ukene (men de kommer mest på kaffe i helgene) for å omgåes, men siden vi ammer og han ikke tar flaske så kan de ikke få ham hele døgnet. Jeg vet de ønsker seg å få ha ham over natt, men til det føler jeg de ikke har vært sammen med han nok på dagtid enda, men det med amming (og det faktum at han ammes i søvn eller rett før er en god unnskyldning fot å slippe. Liker også litt dårlig at svigerfar røyker innendørs. (han mener de har sinnsykt god ventilasjon, men alle klær stinker når vi kommer hjem derfra)

[jippijegharfødt]

Jeg har en jente på 3 år og hadde ikke barnevakt til henne før hun var litt over ett år. Da var mine foreldre hjemme hos oss og la henne for kvelden siden vi var i bryllup. Hun sov borte hos farmoren sin for første gang da hun var 2 år. Dette gikk kjempefint uten hyl og skrik - hvis ikke hadde jeg dratt hjem/hentet henne. Hun er en veldig trygg jente som liker å være på besøk hos andre selv om ingen passet henne før hun var over året. Sønnen min er 8 måneder og jeg har aldri hatt barnevakt til han heller. Kommer ikke til å ha det før han blir større. Jeg vil det ikke, og jeg trenger det ikke.

 

Følte mer på dette med førstemann siden særlig en av besteforeldrene nok hadde forventet å ha babyen alene og sitte barnevakt. Nå med nummer 2 så føler jeg ikke på det i det hele tatt, føler ikke jeg må forsvare det en gang. For meg er det ihvertfall helt uaktuelt å låne bort baby for å tilvenne å være borte, når jeg føler det blir feil for meg. Og som sagt så er min eldste som ikke hadde barnevakt og som ble ammet i søvn i over ett år veldig trygg og sosial, så følger samme oppskrift med sønnen min med god samvittighet.

[Blomsterfee]

Jeg kjenner meg veldig igjen!!!

 

Baby her er snart 6 mnd, og har blitt passet et par ganger av både farmor og mormor - null problem.

For meg er "problemet" mine søstre og deres barn (mine nieser). Hver gang vi møtes blir baby sendt rundt som en stafettpinne fra person til person. Opp og ned på gulv, dra i armer og bein, og leker oppi ansikter HELE tiden. Jeg ser jo selv når jeg er tilstede at det ikke finnes noen begrensinger selv når hun viser tydelige tegn på at det har blitt for mye.

 

Så kommer denne uendelige masinga om å passe, jeg sier "nei" og får slengt "hønemorkommentarer" tilbake. Jeg har jo virkelig ikke lyst å overlate baby til et sirkus bare for å gjøre det. Føler faktisk ikke grunnen er at jeg er så hønemor heller, men at jeg ser jo at baby ikke synes det er greit i lengden. Nei, så får det bli med besøkene heller, da kan i det minste jeg gripe inn når det blir for mye.....

 

Det skal sies at jeg er jo veldig glad for familien jeg har, og at de synes det er så gøy med baby... Synd at det bare blir "too much".

[Krisa71]

Jeg kjenner meg så igjen, og jeg er ingen "hysterisk førstegangsmamma", men en "eldre" snart 40 år gammel 3 barnsmor. Eldste er 20, minsten er 4 mnd. Farmor har kommet med hint titt og ofte at nå må hun snart få passe lillegutt, men jeg har ammet og da har det stoppet seg selv. Nå er det slutt på ammingen og hun var raskt ute her i helgen da de kom på uanmeldt besøk som de pleier å gjøre, noe annet jeg sliter med, med å si at nå skulle hun ta med seg lillegutt hjem og han kunne sove over. Jeg kjente jeg ble stram i maska og sa at det kom ikke på tale og at han var altfor liten og jeg var slett ikke klar for det. Det kunne hun ikke skjønne for hun er barnepleier som hun da argumenterte med. Jeg fikk sagt at det blir nok ikke noe av før han er nærmere året eller eldre, det kommer helt an på. Da satt hun med lillegutt på fanget og pratet liksom til han om at nå får mamman din gi litt slipp på deg, hvorpå jeg ble mer irritert.

De har 2 andre barnebarn, (min manns), som de har hatt vanvittig mye og tar det som en selvfølge at de bare kan dumpe innom når som helst og bare ta de med seg.De har null respekt for min mann som far, og undergraver alt han bestemmer i forhold til barna, og barna endrer totalt adferd når besteforeldrene er tilstede. Er ikke aktuellt at lillegutt skal være noe særlig der.

 

Når man skal ha pass til de små er det rett og rimelig at de som passer følger de reglene foreldrene setter, og at man som mor eller far er komfortabel med situasjonen. Aldri i verden om jeg gir etter for at noen vil passe min sønn, og blir de fornærmet, ja så de om det...

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor besteforeldre absolutt skal passe over natten når de ikke engang kjenner babyen. Jeg er med min døgnet rundt, aldri vært vekke fra henne lengre enn 3,5 timer, én gang, og jeg føler at jeg kjenne henne godt nå.. men det gjorde jeg ikke for 1-1 1/2 mnd siden, for det ER vanskelig å bli kjent med noen som ikke snakker eller viser med kroppen hva de vil. Besteforeldrene og tanter her tror jo at bare fordi de har oppdratt x-antall barn for 20 år siden at alle barn er like, og at de har fullstendig peiling, og det irriterer meg greeeeeeenseløst! Greit nok at alle babyer skal sove, spise og ha ny bleie - men det er jo langt ifra bare dette som skal gjøres, og alle babyer liker at det blir gjort på forskjellige måter.. min finner ikke søvnen sin selv, så alle tror at hun vil bli bært på armen 24/7 timer i døgnet, for det likte jo sambo når han var liten...og her er det kun jeg som får gitt henne grøt om kvelden, sambo får nedpå såvidt den første halvdelen, så må jeg ta over. Ikke får andre gi henne flaske nå som ammetiden er over heller, hun nekter! Vil helst vente til hun kan snakke selv med å la andre passe henne over natten så hun kan fortelle hva hun trenger og vil, men det blir vel gjerne litt drøyt...

[frklykke & kosefisen]

Jeg hater det maset. Har en svigermor som ikke vil gi seg. Har enda ikke mast om overnatting, til det er han for liten enda, men masing om alt annet nekter hun å gi opp.

 

Samboeren er enebarn og dette er vårt første barn, så naturligvis hennes eneste barnebarn. Da pjokken var 1 mnd gammel begynte maset om hun ikke kunne ta han med på babysvømming. Da svarte jeg bare at siden svømmehallen var revet her, var ikke det mulig. Maset fortsatte og jeg sa det er fullt på babysvømminga i alle de mindre svømmehallene rundt her. Hun ville fortsatt ikke gi seg, så jeg sa rett ut at det var helt uaktuelt at hun skulle ta han med på babysvømming, det er fullt overalt, og hvis noen skulle ta han på babysvømming ble det jeg og faren.

 

Og hver eneste gang vi treffer henne er det spørsål om hun ikke kan passe han. Sist gang (i går) ble jeg temmelig forbanna. Hun pakket det inn i begynnelsen med å si at det var veldig viktig at meg og samboeren fikk tid for oss selv til å være kjærester og ta vare på hverandre, tenk så greit å ha litt barnefri noen timer osv. Jeg svarte at vi skal si ifra hvis vi trenger barnepass noen timer, men at det absolutt ikke var noe behov vi hadde nå. Og at det var fanden meg helt uaktuelt å la hun passe pjokken for hennes del, når hverken vi eller babyen har noe behov for det.

 

Vi har kun trengt barnevakt en gang, da vi begge var invitert i bursdagsfest. Vanligvis hvis det er noe så har bare samboeren han eller jeg han, eller hvis vi begge er invitert spør vi om vi kan ta han med. Men her var jo det temmelig uaktuelt, i og med at det var fyllefest og det ble røykt innendørs, Både meg og far er avholds da, så det er ikke sånn at jeg trenger barnepass for å ta meg en bytur. Svigermor fikk da passe han, og det gikk sånn nogenlunde greit.

 

Men jeg fikk virkelig ikke barn for å sende han rundt til alle som vil passe han når jeg ikke trenger det selv. vi lar alle som vil holde han og leke med han når vi er andre steder, så han er absolutt en liten gutt som er trygg på andre mennesker. Men ja, den første tiden av livet deres er så utrolig viktig for de, og en "bagatell" for oss voksne. Jeg ofrer gladelig mange aktiviteter for å kunne tilbringe mest mulig tid med min lille 4,5 mnd pjokk.