Askepott <3 Fødeklar <3 Skrevet 25. september 2011 #1 Skrevet 25. september 2011 Samboeren min har overtatt odelsgården og vi bor i samme hus som hans foreldre. Det er to leiligheter i huset og vi bor i den ene. Vi har en 4 månder gammel baby. Svigermor er overbegeistret for babyen og kommer ned vær dag for å kose med babyen. I begynnelsen syns jeg det var greit men nå som det har gått 4 månder begynner jeg å bli dritt lei. Bare guttungen griner kan ho komme å si " Jeg hørte han var våken"... Er jo fint for han at han har ei så engasjert bestemor... Men jeg blir gal av å ikke få være i fred i mitt eget hjem. Ikke alltid man ønsker besøk av svigermor. Noen ganger syns jeg det er godt å sitte å kose med ungen min i fred og ro. I tillegg begynner ho å mase om å gi han saft og sjokolade. Noe jeg syns er helt unødvendig på en så liten unge... Men de er jo så søte når de sutter på sjokolade sa ho da.... Åååååååå blir så irritert, å sa at min unge skal ikke ha det og om du skal passe han får han ikke det.... Til og med nå i kveld som samboeren er på elgjakt og jeg er alene hjemme, kom ho å masa.... Akkurat i det jeg ga han kveldsmat, å kan ikke jeg holde sier ho da.... Hvor mye grøt gir du han da? Du kan begynne med yoghurt nå snart vel? Ååå se å fin han er da!! Ho mener det sikkert godt men i kveld holdt jeg på å sprekke sa ikke noe, for når jeg blir så sinna kommer det feil ut... Men noen som har noen tips til hvordan jeg kan si dette på en fin måte?
Kristiiin Skrevet 25. september 2011 #2 Skrevet 25. september 2011 Virker som hun bare vil deg/dere godt Ta det opp med henne på en fin måte. Men føler med deg, hehe
Askepott <3 Fødeklar <3 Skrevet 25. september 2011 Forfatter #3 Skrevet 25. september 2011 Ja trur på ingen måte at ho mener det vondt.... Men kan bli litt vel mye av det gode... Men blir så vanskelig å si noe uten å fornærme henne... Men takk for svar
dincene Skrevet 25. september 2011 #4 Skrevet 25. september 2011 Du må bare ta og snakke med henne om dette. Hun vet det sikkert ikke hvordan du opplever det. Du trenger jo ikke å si så mye. Begynn med at dokke er glade i henne og avslutt også med det. Sånn at hun får med seg at dokke liker dem godt bare at du ikke vil ha dem på "besøk" hver dag Svigermora mi fortalte meg at hun og hennes si svigermor bodde i samme hus i mange mange år. Og hun nevnte samme tinga som du sier, hun dukka opp når som helst på dagen, hver dag Så jeg er heldig på den måten at svigermora mi har opplevd det selv og er veldig forståelsesfull. Og jeg kan gjerne si ting jeg ikke liker, hun aksepterer dem.
Rose -3. troll i 2012 Skrevet 26. september 2011 #5 Skrevet 26. september 2011 Du kan si at nyere forskning viser at barn ikke skal ha melkeprodukter før 1 år, noe tidligere om de kun får mm, og ikke mme. Sjokolade, is, youghurt er alle melkeprodukter. Får de det for tidlig kan det trigge intoleranse for melk, noe som er mer vanlig nå enn for 20 år siden da dere som foreldre var barn...
nummer 4 er en spire Skrevet 26. september 2011 #6 Skrevet 26. september 2011 Føler med deg ! På en måte er det jo flott at hun er engasjert, på en annen side blir du trollet som ikke setter pris på hennes engasjement. Hadde blitt gal selv hvis jeg var deg. Og så er det jo så vanskelig å si fra for man føler seg slem. Men du må si fra , på ett eller annet vis. Bare ikke gjør det når du er sint og irritert. Eller kanskje mannen din kan ymte innpå til henne, ofte er det jo litt lettere om han sier fra til sin egen mor når han er tilbake ?
Askepott <3 Fødeklar <3 Skrevet 26. september 2011 Forfatter #7 Skrevet 26. september 2011 Tusen takk for svar dere Nei er ikke lett, føler meg slem om jeg sier noe. Bor jo i samme hus så vil jo ikke være uvenner heller. Kan fort bli slik at hun tar det feil. Så trur jeg skal følge rådet ditt "Nummer 4 er en spire", å la min kjære si i fra når han er hjemme igjen. Nevnte det faktisk for han for noen uker siden og han var enig med meg i at det ble litt vel mye. Så trur det er på tide å få sagt noe nå. Ho er tross alt bestemor og ikke mammaen hans, så må ikke se guttungen vær dag. Å ja jeg skal få sagt det med yoghurt og sjokolade
Icedancer Skrevet 27. september 2011 #8 Skrevet 27. september 2011 Huff da. Hørtes veldig kjent ut. Mine var heller ikke store før det absolutt var nødvendig å trø i dem saft. De kunne jo bli blodfattige viss ikke de fikk litt innimellom.... What - blodfattige??? Hvem i huleste har noen gang blitt blodfattige om de ikke har drukket nok saft???? Ja, c-vitamin er med på å hjelpe på opptak av jern i blodet, men kom ann, hvor mye saft må man ikke drikke for å få noe utslag på jerninholdet i blodet. Nå skal det sis at jeg ammet begge barna mine til de var to år, de har i tillegg fått normal sunn mat. Spist rikelig med fisk og elsker for eksempel levrpostei på skiven. Så akurat det saft-temaet irriterte meg og skikkelig. Lurer på om hun faktisk tror på dette argumentet selv... Du må nok, som meg, bare finne ut at det gjelder å stå på det en selv mener er riktig og bare gi grei saklig beskjed om at du ikke synes dette er greit og at det ikke finnes noen grunn overhode for å gi så små barn noen av disse tingen hun har så lyst å introdusere. Den eneste grunne for at vi gir barna søtsaker og den slags er at vi selv kankje føler oss vell når barnet blir storfornøyd når vi gir dem noe de synes er kjempegodt. Men det har ingen gode for barnet. Stå på ditt du:)
BaMbi <3Storegull+Lillegull<3 Skrevet 27. september 2011 #9 Skrevet 27. september 2011 Må signere på kor viktig det er å snakke med ho om det. Eg hadde det på samme måte som deg. Eg tenkte at eg kunne ikkje "klage" så lenge det var godt meint, og at det ville gå over etterkvart som barnet blei større. No har det pågått i tre år, og det er så "inngrodd" at det har ikkje hjelpt å prate om det. Har gått til familieterapaut i snart et halvt år, og har no bestemt meg for å flytte ut så snart nestemann er fødd. Det blir fort et stort problem av bagateller dessverre...
Mamma i vinden Skrevet 28. september 2011 #10 Skrevet 28. september 2011 Må hun ut for å komme til dere, og så inn gjennom en vanlig ytterdør? Hva med å bli enige om at når det ikke passer med besøk, da er døra låst? Går det an? Bare si at det er utrolig stas at hun er så opptatt av barnet ditt, og at du setter stor pris på det og at det blir kjempegøy når han kan gå på besøk selv osv osv..øs på med komplimenter, MEN at du ikke er vant med å bo så nær andre, og føler behov for litt mer privatliv, ikke vondt ment, selvfølgelig, og så lansere en løsning...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå