Hvordan er deres kjære under svangerskapet??

[Jente07+bolle i ovnen:D]

Lurer fælt på hvordan deres samboere er mot dere nå under svangerskapet? Hjelper de til mye? Er de støttende å akkurat slik du ønsker at han skal være??

På nippet til breakdown her innimellom, så trenger egentlig høre litt om hvordan andre har det.. Hva som er normalt å godta av "dritt" og hvordan ting kanskje egentli burde ha vært.

[palomino]

Helt ærlig så må jeg innrømme at jeg føler at han er litt for lite engasjert. Han er interessert i det som går på at navn og prat om hvordan det kommer til å bli etter at jenta er født. Men han virker ikke interessert i å kjenne på magen for å merke sparkene hennes eller sånne ting. Han må ta en del hensyn nå siden jeg har fått bekkenløsning og er 100 % sykemeldt pga dette. Men jeg føler at han ikke tar ekstra hensyn mht å lage middag og gjøre husarbeid. Ikke det at han er spesielt god til å gjøre det på eget initiativ fra før heller da... (men hvilket mannfolk er vel egentlig det??) Jeg føler heller det at jeg ble sykenmeldt 100 % nå kanskje (sikkert litt stygt sagt, men) kom litt beleilig for da er deet litt lettere at han kan dra avgårde på øving (spiller i et band) når det skulle passe han. Siden jeg ellers jobber turnus i helsevesenet, og da jobber litt dag og litt kveld. Dette ble desverre mye negativt... men jeg kjenner at jeg er litt irritert på han nå... føler meg faktiska litt aleine i dette svangerskapet. Håper det bare er en ase vi er inne i.... Bør kanskje nevne at dette er barn nummer 3 og vårt nummer 2 sammen. Jeg var veldig mye syk med nr 2 og da var han tvungen til å være mer tilstedet.... men likevel... *sukk*

[palomino]

Dytter - må se om det kommer frem da... kommer ikke opp som svar på oversikten.

[*Miss Flua*]

Det er veldig opp og ned gitt!

Angående å hjelpe til hjemme, så gjør han svært lite. Han tar noen tak innimellom, men det er jeg som tar alt av tøy, støvsuger, oppvaskmaskin, oppvask og går og rydder alt som han roter. Jeg er sååå lei til tider, og er ikke sjeldent det kommer noen tårer pga det.. Jeg "gir" han flere og flere oppgaver her hjemme som jeg sier er hans oppgave fra nå av, som f.eks. å støvsuge trappa, for det syns jeg blir så tungt nå...men han har ikke gjort det enda, og jeg vil ikke mase for mye heller! Jeg syns det er hardt å tenke på at det bare blir tyngre og tyngre, og jeg vil jo ikke at det skal se ut som et bomba høl når babyen kommer heller...

 

Han er derimot veldig flink til å spørre åsn jeg har det, i forhold til blandt annet bekkenløsning. Han skryter av hvor flink jeg er til å trene, og endelig så syns han det er greit å massere beina mine Han "forstår" også når jeg får hormonutbrudda mine, og jeg begynner å grine eller henge meg opp i ting jeg ellers ikke ville ofret en tanke.

 

Så, for meg så er han på mange områder helt gull Men han kunne absolutt hjulpet MYE mer med praktiske ting! Vi jobber 100% begge to, men av og til virker det som at han tror at han er mye mer sliten enn meg. Jeg må nok bare "jobbe" litt med han, og rett og slett få han til å hjelpe til mer og mer. Eller ihvertfall lære han til å ta "sitt eget rot"

[Rose -3. troll i 2012]

En skulle nesten tro at når dette er 3. barnet vårt så visste han hva det vil si å ha en gravid samboer, men den gang ei...

 

Han blir sur når jeg må legge meg tidlig og aldri har "tid" til å slippe ham til... Jeg trenger nærmest 12 timer søvn for å ha en OK dag på jobb, men det har gått ham hus forbi...

 

Vi jobber begge 100 % men det er jeg som må ta ungene hver morgen og levere/hente i barnehagen, sørge for lekser, handling og middag. Oppvask og husvask og klesvask....

 

Altså -alt er helt normalt...

 

Han blir mer og mer engasjert imagen for hver dag som går og spør ofte hvordan det går med den lille, men før jeg kjenner spark så vet jeg jo ikke noe....

 

Problemet mitt er at jeg er en liten perfeksjonist og hvis ikke ting blir gjort på min måte så er det liksom ikke godt nok, men må nok begynne å lette litt på kravene etter hvert...

[imsdal92]

Jeg er jo tydeligvis kommet heldig ut av dette jeg da

Han er kjempesøt! Av og til virker han mer gira enn meg, hehe. Tar på magen hele tiden, snakker om at han skal bli pappa osv. Men nå har han hatt lyst på barn i noen år, så noe annet hadde forundret meg da..

 

Vi har egentlig alltid vært litt motsatt av den typiske stereotopien.. han lager middag, vasker klær osv, mens jeg ligger på sofaen og ser tv (A) Så har vært heldig der også..

 

Håper mennene deres tar litt mer ansvar hjemme framover, men ikke minst engasjerer seg i dere og babyen. Det må føles veldig trist når han ikke er interessert :/

[Lalina]

Jeg er heldig å ha en som er sånn passe midt i mellom. Han hører når jeg forteller om at babyen sparker eller forteller om hva jeg har lest om hvordan babyen utvikler seg nettopp den uken osv. Av og til kjenner han litt på magen og har viser grei forståelse for at jeg er litt sint, litt sliten og har litt vondt her og der innimellom;) Allikevel er han ikke overbeskyttende, eller maser mye og han prater ikke masse om babyen uoppfordret. Synes i grunn balansen er grei og enkel å forholde seg til:)

[Niau82, ♥mars12♥]

han er noe for seg selv, han setter stor pris på at puppene er blitt større, haha.

 

også ha han funnet navn, også gikk det plutselig opp for han at han skal bli far, så han ringte likegjerne til sykehuset og spurte hvor man gikk inn og hvor man kunne parkere. de på føden lo godt da de spurte når termin var.

 

ellers er alt som normalt;)

[Gjest Hippo ღ]

Jeg har visst vært veldig heldig. Vi er som nyforelska om dagen. Har det kjempe flott. Og han koser med magen, prater til magen, lager middag, støvsuger. Og er i det hele tatt kjempe engasjert

[Gjest Trollmor og trollungene ♥]

Mannnen min bidrar absolutt alt han kan, men til tider føler jeg at han er litt fraværende. Rett og slett fordi han har jobb, vi pusser opp huset og for øyeblikket er han borte 1 uke på rep.øvelse med forsvaret. Da er det jo naturlig at alt som skal gjøres i dagliglivet faller på meg.

 

Med en aktiv 2-åring, en bikkje som må på turer og bekkenløsning, så skulle jeg ønske at han hadde litt mer tid til oss. Men sånn er det i perioder;)

 

 

[Underveis -->]

Jeg tror også jeg er litt mindre labil denne gangen enn første gang. Da var han også i Afganistan i 3 mnd i svangerskapet, så det ble veldig mye min greie. Han lager alikevel mat hver dag, og vasker klær. Jeg tar gulvene og vasker mine egne klær ;-) Føler det er mye rot og at han ikke akkurat bidrar der, men det er jo ikke noe som er annerledes enn tidligere.

 

Jeg bryr meg vel ikke så mye om at han ikke vil ta på magen og slikt. Er ikke så glad i å gå gravid selv, må jeg si! Vil heller at han avlaster meg med Poden som kan være litt klengete på meg til tider, noe han også gjør. Vi har det også utrolig travelt i september og oktober, så det er ikke så mye annet å gjøre enn å få hverdagen til å gå opp. Nå har jeg blitt 50% sykemeldt pga bekkenløsning, så da er det litt enklere for meg å gjøre ting hjemme, og gå tur med hunden :-)

[kleika]

hei

 

er i 22 uke med nr 3 med samme mann og interessen er helt klart ikke den samme som med nr 1 nei

 

jeg er sykemeldt 100% med bekkenløsning og sliter mye med feks gulvene i huset vasketøyet da vi vasker i kjelleren og kledeskapene er i 2 etage osv det er ikke lett, Min mann er altid hjelpsom når jeg spør om hjelp, men han jobber 100% har 2 timer i kjørsel hver dag og må ta alt der heter fottball,foreldremøter, og avlevering/hentnig av ungene da jeg ikke har lappen og ikke klare å stå rett lenge eller site på dårlige stole.

han drar 6.30 hver morgen og er ikke hjemme før kl ca 17 og da er der middag og legging av ungene plus de ekstra aktiviteter ungene går til.

 

han klager ikke men sidste helg var det varetelling på jobben hele lørdagen denne helg var det fottball cup hele lørdagen og neste helg er han invitert til pokerlag på jobben hvilket jeg godt forstår han vil med på.

så helt ærligt han blir jo også sliten, jeg føler da også dårlig samvittighet ved å be ham om å gjøre rent den ene fridagen han har om uken når jeg går hjemme hele dagen og etter å sitte hjemme hele dagen vil jeg gjerne ha voksenselskap på kvelden og blir lei meg når han bare gider koble av foran playstasjon eller tven

så lett er det ikke jeg er vanligvis litt perfeksionist i hvordan jeg vil ha ting gjort, men da mit sidste svangerskap var veldig komplisert og jeg måtte være sengeliggende nesten hele svangeskapet har jeg lært at dette er en tid å gi slipp på alt dette, vi har 2 barn i forveien og 2 hunde og de er det viktigste støvsugeren kan godt stå en ekstra dag,ungene kan godt hjelpe litt til herhjemme og det viktigste er å ta hensyn til hverandre og vise forståelse, det er jo heller ikke lett for min mann altid.

vi finner på måter å få det til å fungere feks jeg samler skitten tøyet sammen legger det i noen svarte sekke, han bærer dem så ned og op etter det vasket på kvelden og jeg henger det op, vi avtaler et par kvelde om uken hvor det kun handler om kun oss som en slags dates ;-) osv

 

Dette er jo bare en litt vanskeligere periode hvor samarbeide er viktig og det er ikke altid kun os det går ut over men faktisk hele familien, min børn er litt lei seg for de tingene jeg ikke kan med dem og det er nesten det verste.

 

Men jeg er heldig og har en god mann som jeg har lært å ta hensyn til og sette pris på

 

men er glad for at dette kun er en periode :-) kan faktisk ikke vente til at babyen kommer ikke bare fordi det er en lykke i seg selv, men også fordi at jeg syns man kan klare det hele mye bedre hvis bare helbredet er i orden :-)

 

 

[Pil]

Min samboer er herlig, men jeg ser at han er sliten. Han drar på jobb 06.30 og er hjemme kl 19. Da gjør han det han kan av husarbeid/ matlaging. I helgene er han oppe tidlig for å lage "frokostselskap" til meg (Jeg klarer å spise mer når bordet er dekket på og ting ser fristende ut).

 

Han kjøper det jeg vil ha, og gjør det jeg trenger.

 

Jeg har skjemt han bort fra vi flyttet sammen med husarbeid og mat, så han vet/tror nok at ting kommer til å "normalisere" seg etterhvert når formen min blir bedre.

 

Han har vært med på å høre babyens hjertelyd og blir selvfølgelig med på ultralyd, men akkurat det å snakke til magen og kose med den er nok ikke helt oss. Akkurat nå e det for uvirkelig at det er noe der, men det kommer sikkert etterhvert Vi ler sammen av mine hormonutbrudd, og han tar meg alvorlig, men med en klype salt når jeg plutselig strigråter (over at han ikke fikk en ny mummitroll kopp da han gav blod på sykehuset). ...

 

Det viktigste er at han er min bestevenn og en god partner. Jeg har vært heldig med han, og kjenner hjertet dunke litt ekstra fort når jeg tenker på at vi er bundet for alltid gjennom en liten bølle

[Jente07+bolle i ovnen:D]

Hei jenter! flott å se at så mange har svart:D

Spennende å lese hvordan andre har det.

Sliter litt for tiden med ett dårlig forhold og det er kun jeg som gjør ting hjemme. Ingen forståelse for hverken ubudne tårer eller sinne. Har sinnsykt mye hormoner og kan grine av nesten alt, men har lært å gå ut på badet å ha på vasken når jeg har behov for å få ut tårer å sinne, for at det ikke skal skape krangel mellom meg å sambo.

 

Er sliten, skuffet over å gå igjennom mitt 2 svangerskap ( er alenemor fra før) alene. Akkurat nå har vi en "pause" i forholdet, der han sover hos sine foreldre og jeg fortsetter livet mitt med baby i magen, ei på 4, klesvask, matlaging, osv osv.

 

 

Har ofte tenkt over, er det normalt at "mannen" ikke gidder kjenne på spark? er det normalt at når jeg spør etter en fotmassasje eller om han kan massere korsryggen min ( pga bekkenløsning), blir han sur fordi jeg aldri masserer han? så hvorfor skal han gjøre det? er 50% sykmeldt om dagene og sliter rett og slett:/ Fint å høre at ikke alle er slik, og at der er håp hos noen;)

[<3 januar 2012 <3]

Hei!

 

Min samboer vasker ikke golv eller klær, men han fikser ved, oppvask og han feia trappa her en dag:) Han lager også middag hvis jeg ber om det osv:) Han tar ikke på magen min og sånn, og vi snakker ikke så mye om hva beibin i magen gjør hver dag, men jeg opplyser han om at nå sparker han osv:) Han ser at magen vokser, vet ikke hva han tenker om den:) hehe...Han gleder seg til å bli pappa men samtidig så vet jeg at han er litt redd:) Fordi han er redd han ikke skal være noen bra pappa:) Men jeg vet at han kommer til å bli verdens beste pappa:)

 

Han er veldig stolt og når vi fikk vite at det var en gutt ble han enda ett hakk høyere:) Tror han ønska seg det litt, selvom det på en måte ikke spiller noen rolle:) Han viser mye hensyn å sånn:) Heldigvis er jeg frisk og rask sånn at jeg kan lufte hundene våre hver dag bla.a, han elsker ikke akkurat å gå tur, så det tror jeg han hadde synes vært kjett hvis han hadde måttet gjøre det hver dag:)

 

Jeg jobber ikke 100% heller så jeg har mye tid hjemme hvor jeg kan slappe av og ta ting i et roligere tempo:)

 

Vi er tett, og støtter hverandre alt vi kan:) Jeg vet jeg kan stole på han 110%, han elsker meg og han gjør alt i verden for meg:) Jeg er også veldig slik at jeg skal klare ting selv... hehe... sånn at han spør meg ikke så ofte om han skal gjøre noe for meg, så jeg spør heller når jeg vil ha hjelp og da hjelper han meg alltid:)

 

Selvom vi ikke snakker hver dag om beibi så vet jeg at han er like mye ønsket av oss begge:)

[Lykkeli_med_2_i_magen:-)]

Til dere som klager over at mannen ikke gjør noe i huset: Hvorfor er det blitt sånn? Hvorfor er det en selvfølge at det er du som støvsuger, tar oppvaska, vasker klær osv?

Vi har forhåndsbestemte oppgaver, og det funker bra hjemme hos oss. Jeg vasker klær, rydder og vasker badet. Han rydder ut og inn av oppvaskmaskin, støvsuger og tar seg av papirinnsamling/søppel. Vi har også en fast dag i uka der vi gjør husarbeid.

Alt handler om å strukturere hverdagen! Det er sen SELVFØLGE i 2011 at man deler på arbeidsoppgavene. Punktum.

[cakegirl]

Helt enig, dette er jo noe dere har blitt enig om når dere flyttet sammen. Det er en standar dere har satt for dere selv. Har dere vasket, laget middag og alt så tar jo mannen det som en selfølge. Sjemmer han ut ) Ikke rart de blir slik da! Når man er utsjemt, blir de vant med luksus!

[M2M2M]

Min mann er kjempesnill. Selvfølgelig hender det at det er amper stemning hos oss også, men vi har det superbra. Han tar sønnen vår hver eneste morning og leverer han i bhg. Lager middag, vasker klær og pusser opp et hus i tillegg:)

Vi deler på husarbeidet. Han er ikke så veldig opptatt av magen enda, men det vet jeg kommer:)

 

Dra mannfolka deres i øra;) De har bare å hjelpe til, sier jeg bare:)

[Mamma-I]

Når det gjelder magen, virker han svært lite interessert. Vi har ett barn (gutt) fra før, og da var han likedan. Den gangen ble jeg ganske bekymra og så for meg at pappa kom til å bli en fjern person. Det har ikke slått til. I spedbarnsperioden var det litt slik at så fort den lille grein overlot han gutten til meg siden han mente at mamma og puppen er best (selv om gutten akkurat hadde fått mat). Etter det har han tatt mer og mer ansvar, og vi fordeler stort sett likt. Faktisk er poden litt pappagutt så det er ikke sjelden vi får høre "pappa skal" når det er et eller annet...Pappa er dog flinkere enn mamma til å skru av masing og fortsette å lese avisa o.l når fire-åringen maser om å leke, men der kunne kanskje mammaen lære litt av pappaen. Dette ble langt, men forhåpentligvis kan det berolige noen som synes at den vordende far er litt lite engasjert i babyens utvikling.

 

Når det gjelder meg er det litt opp og ned. Jeg har problemer med bekkenet, så alt av golvvask og støvsuging er hans departement nå. Kan vel ikke si annet enn at det flyter, men det gjør det gjerne litt ellers også. Min kjære ser ikke helt behovet for å vaske badet hver eneste uke dessverre, men så lenge jeg sitter i sofaen og halvsover kan jeg ikke akkurat mase for mye heller. Det han ikke er så flink til er å se at jeg blir litt lett sliten, så hvis jeg skal ha en ekstra hvil nytter det ikke å hinte. Han er veldig påpasselig at 4-åringen ikke skal klatre på magen og slik, men ser ikke helt at jeg kan trenger litt ekstra hvile lørdag/søndag morgen så da er det alltid jeg som står opp. Men han står jo opp en hel time før meg hele uka ellers og er jo litt sliten han også. Alt i alt ser jeg at jeg har ingenting å klage over når jeg leser andres innlegg her. Farlig å gi råd til de man ikke kjenner, men tror mange har mye å tjene på å fire på krava. Jeg tenker at så lenge jeg ikke gjør stort av rengjøringa, kan jeg ikke bestemme hvordan den skal gjøres. Jeg er heldigvis lite plaget av hormonelle svingninger, og da er det lettere å ta det ting som det kommer.

 

Kanskje samboere/menn til de som synes det er vanskelig ikke er så mye annerledes enn ellers, men ikke takler hormonelle partnere og bare svarer feil når det kommer ukontrollerte utbrudd?

 

åjåj så langt. Sorry

[cakegirl]

Sånn mann har jeg også! Helt fantastisk, men klart vi har våre diskusjoner. Hvem har ikke det

[MezzaSnartMorTilTo]

Jeg er 24+4, er i kjempefin form og merker egentlig ikke noe til at jeg er gravid - med unntak av at magen vokser i rekordfart Jeg klarer stort sett å gjennomføre alt som før (jobb, husarbeid, trening, sosialt osv), og trenger derfor ikke noe mer hjelp i huset enn før. MEN jeg har likevel vært veldig heldig med min samboer!! Jeg har en kjæreste som hjelper til med middag/husarbeid og han steller med meg. Han insisterer på å gi daglig massasje, samt at han engasjerer seg i alt som har med babyen å gjøre

 

Han sier selv at han ønsker å ta del i svangerskapskontrollene og tar initiativ til innkjøp av babyutstyr. Jeg synes det er viktig at han får være med på avgjørelsene for fremtiden da mesteparten av selve svangerskapet angår meg.. Vi gleder oss begge to!

 

 

[to herlige karer + baby 7.3.12]

Jeg er en av de heldige som har en mann som er veldig hjelpsom og hensynsfull:-)

I utgangspunktet var det jeg som var den ivrige etter å få barn nummer 3. Etterhvert gikk han med på det, men det tok 14 mnd før det endelig lykkedes.

Jeg fikk tidlig bekkenløsning og er 100% sykemeldt på 5. uke nå. Er snart 18 fullførte uker.

 

Så lenge mannen min er hjemme fra nordsjøen er det han som tar seg av støvsuging, rydding av kjøkken og alt som har med oppvaskemaskinen å gjøre. Han er også flink til å hjelpe til med andre ting. Det er bare for meg til å spørre. Han kan også komme og be meg sette meg ned, og overtar det jeg holder på med. Kjenner at dette er veldig godt siden bekkenløsningen er skikkelig ille nå. Har hatt bekkenløsning med våre to andre også, men dette er av en helt annen dimensjon. Skal ingenting til før låsninger setter seg i korsrygg og videre oppover. Kjenner i tillegg at bekkenet er løsere, og til tider føles det som om det skal skli helt fra hverandre:-(

Takk og pris for hjelpsomme ektefeller:-D

[minlilleHelene]

Åååå det er som o jeg skulle skrevet det selv. Nå har han nettopp kommet hjem fra rep. øvelse . Men merker jeg skulle ønske han var litt mer hjemme..

Enig med deg, sånn er det i perioder

 

 

Jeg har prøvd å tenke at det er takket være hunden at jeg får meg litt luft og kanskje ikke går opp så alt for fort "mye"..