Jeg vil ikke dette mere..

[Anonym bruker]

Er lei av å måtte gjemme meg, være redd hele tiden, være redd før de personene som liksom skal passe meg, gjøre meg trygg, gjøre søskene mine trygge, jeg vil ha et stabilt hjem, jeg vil ha trøst når jeg trenger, føle trygghet og kjærlighet.

Ikke gjemme meg før de jeg trodde skulle passe på meg, ikke spionere for å se om det skjer noe vold, ikke være redd før å ikke våkne igjen etter jeg legger meg om kvelden.. Jeg vil ikke, Jeg orker ikke, Jeg klarer ikke..

 

Jeg er så sliten....

 

[Anonym bruker]

Er det du som har skrevet her inne før ang vold i hjemmet ?

Jeg vil anbefale deg å ringe barnevernsvakta og/eller krisesenteret i din kommune!

Trenger du noen å snakke med så ring Kirkens SOS!

 

Du skal ikke behøve å ha det sånn her!!

[Anonym bruker]

Det er meg ja.. Innlegget om at jeg burde si ifra til barnevernet...

 

Jeg er egentlig ikke sånn, helt på bunn til vanlig.. men nå... huff..

Må jo også være sterk, så har gjemt meg unna litt, lar tårene falle, det er også godt.. samtidig som jeg snart må tørke de og stå opp, snike meg inn på stua igjen...

 

 

[Anonym bruker]

har vondt av deg. Hvor gammel er du ? Har du noen du kan snakke med dette om? Husk at den skammen du bærer på ikke er din men foreldrene dine sin!

 

Hvis du bor i Oslo kan jeg hjelpe deg om du ikke vet helt hvordan du skal gå frem.

 

hilsen meg første som svarte deg

[Anonym bruker]

Jeg er 17. Minimalt med folk å prate om dette med, en venninne eller to, men vil ikke legge alt over på de..

 

Jeg bor i Hedmark...

 

[Anonym bruker]

Har du prøvd å ringe barnevernet ? Snakke med de om hvordan dere har det.. Nå vet jeg ikke helt hva som er problemene deres i hjemmet men vold er uansett ikke greit! Det er ikke ditt ansvar å sørge for trygghet, det er foreldrene dine sin jobb!

 

Du kan legge inn bekymringen anonymt om du vil da vet ikke foreldrene dine at det er du som har ringt.

 

Har du tanter,onkler,besteforeldre å snakke med om dette? Fortell en du stoler på i familien din om hva som foregår.

[Anonym bruker]

Har ikke ringt barnevernet, har hatt planer.. men siden jeg føler nå at det har roet seg litt.. så har jeg ikke såå lyst heller.. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke føler slik da det var 10ganger verre enn det det er nå! det er da jeg skulle tenkt tanken på å si ifra...

men nå føler jeg det blir feil, siden det ikke skjer så mye som det gjorde.. uansett reaksjonene kommer nå, og den skjønner jeg ikke helt... er vel kanskje at jeg får mer tid på å tenke over hva som har skjedd og følelser rundt det..

 

Vi flyttet langt ifra slekta vår og får derfor ikke fortalt så mye, de vet det foregår noe, det har de visst i alle år, men de har ikke vist hva.

Syns det er litt fælt av meg å skremme opp folk som sitter 60 mil unna, når de ikke kan hjelpe i det heletatt :/

[Anonym bruker]

Tror familien din som bor langt unna vil bli glade for at du sier ifra. Ofte er det sånn at folk som ser utenfra og inn merker mye mer en du tror. Kanskje har de ventet på at noen skal si ifra så de kan få gjort noe uten å slenge ut med verdiløse annklagelser!

 

Du har makten til å gjøre noe! Ikke tenk deg om noe mer bare få det gjort slik at du ikke lenger trenger å sitte med denne følelsen. Det er ikke lett å være nesten-voksen i en sånn situasjon.. du er fortsatt et barn som foreldrene dine er pliktige til å forsørge, skjønner du sliter litt med samvittigheten oppi det hele og.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet ikke helt jeg.. litt vanskelig å må være den som "sladrer"..

 

Føles ikke ut som jeg har vært noe barn/ungdom de siste årene.. så jeg føler liksom at jeg er vand til dette, men på en annen måte er det også Nok!

 

 

[Anonym bruker]

Si ifra..