Anonym bruker Skrevet 23. september 2011 #1 Skrevet 23. september 2011 Hun er 4 år, han er snart 10 uker. Hun er veldig glad i han (ser det ut til iallefall) men, innimellom når ingen ser på henne, er hun ekkel. Legger hånda over nese og munn, river i div lemmer, klyper o.s.v Vet at det mest stammer fra sjalusi, og har hele tiden vært bevisst på å se henne også, men nå føler jeg at jeg har prøvd det meste for å få henne til å slutte. Prøver å ha alenetid med henne, har gjørt alt fra time-out, kjeftet, forklart, snakket rolig.... Noen som har noen supertriks?
Anonym bruker Skrevet 23. september 2011 #2 Skrevet 23. september 2011 PASS PÅ!!! PASS PÅ!!! PASS PÅ!!!!!! Kontakt bup! Dette er faktisk ganske arlvorlig!
Anonym bruker Skrevet 23. september 2011 #3 Skrevet 23. september 2011 Herregud, jeg hadde ikke turt å ha en slik ONDT barn i hus! Skaff hjelp NÅÅÅ!!!! Du kan ikke risikere å miste den lille babyen din.
Anonym bruker Skrevet 23. september 2011 #4 Skrevet 23. september 2011 Er svarene til dere over her seriøse? Jeg blir skremt av hvordan dere ordlegger dere..på tross av at dere helt sikkert mener det godt.. Uansett.. så er dette noe du bør følge opp hi.. uten at du trenger å tro at det er noe ravende galt med jenta di... Men i stedefor å spørre om dette her på bim....som du kan se av svarene over her.. så ringer du og ber om råd på helsestasjon el. Det er mitt beste råd! =) og jeg vil tro at dette handler om sjalusi..og at hun ikke helt forstår at det hun gjør kan skade/gjøre lillebror vondt...
Anonym bruker Skrevet 23. september 2011 #5 Skrevet 23. september 2011 Er svarene til dere over her seriøse? Jeg blir skremt av hvordan dere ordlegger dere..på tross av at dere helt sikkert mener det godt.. Et barn på 4 år er vel ikke ONDT??? dummeste jeg har hørt.. Uansett.. så er dette noe du bør følge opp hi.. uten at du trenger å tro at det er noe ravende galt med jenta di... Men i stedefor å spørre om dette her på bim....som du kan se av svarene over her.. så ringer du og ber om råd på helsestasjon el. Det er mitt beste råd! =) og jeg vil tro at dette handler om sjalusi..og at hun ikke helt forstår at det hun gjør kan skade/gjøre lillebror vondt...
Anonym bruker Skrevet 23. september 2011 #6 Skrevet 23. september 2011 Du har i allefall ikke noe ONDT barn! Barnet ditt forstår ikke den langsiktige konsekvensen av det hun gjør, tenker bare kortsiktig og på seg selv. Det er vel i 4 års alderen at de begynner å få tanker om døden... Men jeg har ikke de gode tipsene til deg... Hadde nok kontaktet helsesøster så snart som mulig og i mellomtiden jobbet mye med å ikke bare se jenta men få litt alenetid med henne, gjøre at hun føler seg verdsatt og like elsket av mor og far som før. Hva om du lar pappan og baby kose seg noen timer på lørdag mens du og 4 åringen går ut sammen? Dere kan jo kanskje finne masse høstblader og ta med inn og legge i press? Noen dager senere kan dere ta de frem igjen, spraye de med lakk og evt. metallisk lakk og så lime de på ark og sette i ramme. Det kan bli fine julegaver også! :-)
Anonym bruker Skrevet 23. september 2011 #7 Skrevet 23. september 2011 Selvfølgelig er ikke 4 åringen din ond. Hun er sjalu, og skjønner ikke konsekvensen av handlingene sine. Men, du må jo alikevel være veldig obs, så det ikke skjer noe alvorlig. Hun bør ikke være alene med babyen akkurat nå. Da mannen min var baby prøvde broren hans å kvele han med ei pute. De er venner i dag, og broren er ikke ond ;-)
Anonym bruker Skrevet 23. september 2011 #8 Skrevet 23. september 2011 Takk for svar! Nei, jeg er helt sikkert på at hun ikke er ond. Hun har hittil vært et veldig elskverdig barn, tror bare omstillingen fra å være alene og litt bortskjemt har vært for stor. Hun er nettopp fylt 4, og tester vel litt grenser. Hun er første barnebarn og oldebarn på begge sider, og har nytt 110% oppmerksomhet i 4 år.... Har som mål å gjøre noe hyggelig sammen med henne hver eneste dag. Situasjonen er litt kinkig da vi flyttet i sommer, og byttet kommune. Da fikk hun ikke barnehageplass, så hun har gått i "hælene" på meg i over 3 mnd. å skjønner at hun er lei, og finner på sprell hun ikke skjønner konsekvensene av... Skal nok ta opp dette på helsestasjonen da jeg har time om 2 uker, men hadde håpet på noen med lignende erfaringer, som hadde gode råd. Noe jeg ikke har prøvd....
Anonym bruker Skrevet 23. september 2011 #9 Skrevet 23. september 2011 Jeg tipper det også er litt det at hun ikke helt skjønner hva hun kan og ikke kan gjøre med broren. Han ligner jo litt på en lite dukke, så hvorfor skal hun bare godta at du sier han ikke tåler like mye som dukkene hennes... Som flere andre sier, pass på og aldri la henne være alene med han. Jo eldre han blir, jo mer skjønner hun at han ikke er en dukke (hun skjønner det helt sikkert nå også, men likevel er han jo så lik en dukke...) og at hun må behandle han forsiktig.
Anonym bruker Skrevet 23. september 2011 #10 Skrevet 23. september 2011 La henne hjelpe til med mating og stell av babyen, det er en super måte å skape ansvarsfølelse og bånd til lillebror. Skryt uhemmet av henne når hun henter salve, tørker baby rundt munnen, hjelper til med bading osv.
Anonym bruker Skrevet 23. september 2011 #11 Skrevet 23. september 2011 Herregud..At dere som svarer over her er mødre får meg til å måpe... Er virkelig sjokkert. Jenta er 4 år! Selvfølgelig er hun ikke ond! Hun er nok bare sjalu og skjønner ikke eventuelle konsekvenser av hva hun gjør. Ville nok tatt en prat med de på helsestasjonen. Er ikke noe galt med jenta di HI! Skam dere dere som svarte over her!
Anonym bruker Skrevet 23. september 2011 #12 Skrevet 23. september 2011 Blir sjokkert av 2 første svarene her. Ro dere ned! Ja dette må man jobbe litt med. Tenker du må følge med godt en periode, rose storesøster mye og la henne hjelpe til mye. La henne få følelsen av at hun er viktig og hjelper til. La henne hjelpe til i situasjoner som å stelle, spise osv. Ros og oppmuntre til å stryke på kinnet istedenfor å slå osv. Tror det trengs kun en liten justering.
Anonym bruker Skrevet 24. september 2011 #13 Skrevet 24. september 2011 Jenta er ikke ond, men forstår ikke konsekvensene av det hun gjør nå (noe som er normalt for fire-åringer). Derfor er det viktig at dere som foreldre (voksne) skaffer hjelp! Dere har prøvd, men har ikke klart å få henne til å slutte, da er det på tide å skaffe hjelp utenifra. Jentungen kommer til å slite resten av livet sitt om hun skader sin lillebror på noen smo helst måte, og det er deres oppgave å passe på. Kanskje helsestasjonen kan komme med råd? Håper dere får kontroll over situasjonen så fort som mulig for begge barnas del!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå