Jeg behandler mine barn slik jeg selv vil bli behandlet og slik jeg behandler andre mennesker

[Anonym bruker]

Jeg går ikke rundt og plager, skremmer eller truer andre. Ikke liker jeg å bli plaget, skremt eller truet selv. Så hvorfor skulle jeg plage, skremme eller true mine barn?

 

Jeg går ikke rundt å drar folk i armen og gjør jeg det så er det i en nødsituasjon. Jeg liker heller ikke at andre drar meg i armen, bortsett fra i en nødsituasjon. Så hvorfor skulle jeg, bortsett fra i en nødsituasjon, dra mine barn i armen?

 

Jeg går ikke rundt og skriker til andre mennesker. Jeg liker heller ikke å bli skreket til. Så hvorfor skal jeg skrike til mine barn?

 

Hvorfor skal man tillate seg så mye mye mer når det gjelder barn enn det man tillater seg å gjøre mot andre eller andre gjøre mot en selv? Fordi de er barn??

[Anonym bruker]

Ååååå!!! TUSEN TAKK!! Jeg er veldig, veldig enig!

[Anonym bruker]

Vel. Har aldri sett voksen hyle og skrike i butikken. Nekte å ta på seg klærne før jobb, legge seg ned på gulvet og dunke hodet i gulvet, vekke meg hver natt mange ganger om natten i mange mange år.

[Anonym bruker]

Hva om mannen din nekter å vaske opp, ikke gidder å pusse tennene eller ikke vilspise grønnsaker? Drar du ham i armen, roper, skriker og truer ham?

Og ville du satt pris på om han gjorde det mot deg?

 

HI

[Anonym bruker]

Helt enig, og slik burde alle tenke.

[Anonym bruker]

Da blir han kastet ut.

[Anonym bruker]

Ok, kverulanten

 

HI

[ij30]

Nå hadde jeg likt å hatt en "liker" knapp her. "kastet han ut". Likte den jeg:)

[Anonym bruker]

Jeg også

[Anonym bruker]

Forskjellen mellom min mann og mitt barn på 2 år er at det går an å snakke rasjonelt til mannen. Om mannen min oppføre seg på en måte som fx gjør at jeg kan komme for sent på jobb år det an å snakke med han og be han ta seg sammen. Han på 2 år dritter i om jeg kommer for sent på jobb om han ikke tar på klær og det går ikke an å snakke fornuftig til han om det.

 

Om ikke mannen vil spise grønnsaker kan jeg forklare hvorfor vi trenger grønnsaker, mens det ikke virker på en på 5 år.

Hverken dra de i armen, roper eller truer om ikke han spiser grønnsakene -men han blir sendt på rommet. Skulle se trynet på mannen om jeg forsøkte det på ham.

 

Lure på hvordan du disiplinere dine barn?

[Anonym bruker]

Jeg bruker time-out, inndra tv ol når barna mine ikke oppfører seg ordentlig. Bruker ikke de sanksjoner overfor andre mennesker.

Synes der er en forskjell mellom å behandle barn som man selv ønsker blir behandlet og true/skrike/rope.

 

Synes mange gange at foreldre legger opp til å være barnas venner og ikke foreldre som disiplinere.

Synes en eller annen form for straff når barna ikke oppfører seg bra er greit. Samfunnet vår gir jo sanksjoner om vi overtreder loven.

[Anonym bruker]

Hadde dere virkelig kastet mannen ut pga. oppvasknekt og det å ikke spise grønnsaker.

 

Rart at mange skilles i dag. Virkelig rart....

[Anonym bruker]

Til dels enig med deg HI, men hvis ungen ikke hører på deg uansett hva du sier med en rolig stemme, og ungen fortsatt turer rundt som den selv vil, så må det gjøres noe som forstår at det er galt å gjøre det. Jeg snakker ikke om å plage ungen, men han eller hun må jo forstå at det ikke er lov. Her tar far et godt tak i øret hvis det er noe gutten gjør han vet han ikke får lov til. Han for først 3 advarsler og hvis han fortsatt iukke hører etter, tar han tak i øret og etter det gjør han det ikke flere ganger. Jeg kan ikke si jeg syns det er så veldig greit at han gjør det, men han hører ihvertfall etter

[Anonym bruker]

Jeg snakker med barna mine. Jeg verken truer, roper, skriker eller blir fysisk. Vi snakker sammen.

 

Kommunikasjon er et godt redskap til god oppdragelse. Så om du føler at du må rope til barnet eller holde ham fast for å få på ham klærne så burde du heller se litt på deg selv og hva du gjør og ikke se på barnet. For som du sier: Vi er voksne. Og da burde vi i det minste klare å oppføre oss deretter.

[Anonym bruker]

Men du bruker sikkert andre sanksjoner overfor andre mennesker? Som at du ikke ringer til en venninne / tar telefonen når venninnen ringer fordi hun har sagt noe dust bak ryggen din eller at du lar være å møte opp på en date fordi daten har skrevet noe på veggen din på FB som du ikke likte? Vi sanksjonerer ofte overfor andre mennesker og andre utøver sansksjoner mot oss.

 

Konsekvenser og sanksjoner er noe som rammer alle i et samfunn, også barna.

 

Jeg sier ikke at barna skal være fritatt for det meste. Det jeg sier, og ønsker å formidle, er at man ikke skal gå så langt som å tillate seg å gjøre ting mot barna som vi aldri ville tillat gjort mot oss selv eller mot andre voksne.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvordan lærte du det du kan? Ved at alle voksne oppførte seg som om også du var voksen, da du bare var barnet?

 

En skal gjøre mot andre som en vil de skal gjøre mot deg. Men.....

 

Hvor gamle barn har du, HI?

 

Skriker gjør jeg ikke, men kan bli sint og høyrøstet overfor barna. Og det gjør jeg ikke mot voksne. MEN hadde jeg gjort ting mine barn kan finne på, så hadde jeg faktisk måttet tåle at andre voksne ble høyrøstet overfor meg også. Da hadde jeg trengt å lære den leksjonen.

 

En skal ikke tro at barn er like utlært og fornuftige som voksne er. De er nemlig ikke det. Mine barn har en far som har brydd seg lite, og det viser gjennom at han ikke har forstått dette med alder og fornuft. Han venter det samme av et barn, som han gjør av en voksen. Da også i å vite hva som er farlig eller ikke. Er det rett, da? Nei, det er ikke det. En slipper bare ikke en 1-åring ut alene, når en VET det ikke er trygt. Det gjør han, for han har tanken om at et lite barn vet dette.....

 

Og det er noe annet med de en ikke har oppdragelsesansvar overfor(som andre voksne, eller andres barn). Sitt eget avkom skal en LÆRE å bli den voksne som vet bedre!

 

Tro ikke at barn er voksne, bare i små utgaver. De skal bli voksne, men de har MYE å lære på veien. Både i hva som er akseptabelt, og hva som er rett og galt, og hva som er farlig eller trygt. Sånn er det bare, og de trenger det de trenger for å lære dette.

 

 

[Anonym bruker]

Forsåvidt enig med deg, men hva hadde du gjort hvis 2-åringen står og raser foran godterihylla og SKAL ikke gå før han har fått sjokolade?

Dette har ikke skjedd meg, men jeg er rimelig sikker på at jeg etterhvert hadde tatt han under arma og gått!

 

Når gutten vår slår seg helt vrang under middagen vet han godt at han blir sendt fra bordet, og får beskjed om å komme tilbake når han har sluttet å rope og skrike. Fordi dette fungerer for oss, Jeg må fysisk fjerne han fra bordet, altså "dra i armen" som du sier(løfter han opp og bærer han i gangen jeg da). Når han kommer tuslende tilbake er han rolig og vil gjerne delta på resten av måltidet.

 

Har dine barn noen gang slått seg vrang? Hva gjør du da?

 

Min gutt er hissig, sta og snarsint! Ikke fordi vi ikke har vært konsekvente og "slepphendte", men fordi han er miljøskadet, som vi sier. Både jeg og min mann var utrolig sta og vrang da vi var små, så vi ler litt av det hele. :-)

 

Vi skriker heller aldri til barnet vårt, men har hatt veldig lyst flere ganger. Hehe:-)

 

Jeg ser det slik at jeg har så mye respekt for sønnen min at jeg oppdrar han slik at han skal ha respekt for andre og bli høfflig:-)

[Anonym bruker]

"Her tar far et godt tak i øret hvis det er noe gutten gjør han vet han ikke får lov til"

 

Det er faktisk forbudt ved lov. Gjør far dette mot kollegaer også når de ikke hører etter når han snakker eller når de ikke vil føye seg etter ham?

 

Minuspoeng til far!

 

HI

[Anonym bruker]

Man blir ikke bedre barn eller bedre voksne av å bli ropt til, bli skreket til, bli dratt i ørene eller av å bli låst inne på rommet.

 

Har aldri sagt at man skal behandle barn som voksne. Det jeg sier er at man skal behandle dem med likeverd.

 

Jeg har 3 barn. 4 år, 7 år og 15 år

 

HI

[Anonym bruker]

Når barna mine slår seg vrange så lar jeg dem være i fred til de har kjølt seg ned. Kunne aldri falle meg inn å rope, skrike eller bli fysisk mot et barn. Aldri!

 

Du avslutter meg et veldig godt poeng:

 

"Jeg ser det slik at jeg har så mye respekt for sønnen min at jeg oppdrar han slik at han skal ha respekt for andre og bli høfflig:-)"

 

 

HI

[ij30]

Hi sine barn slår seg sikkert aldri vrange dem;)

[ij30]

Så visst du har det kjempetravelt og må ut døra og barnet slår seg vrang, lar du bare barnet være igjen da eller og henter det en time etterpå når det har kjølt deg ned som du sier det? Bare lurer...

[Anonym bruker]

ij30 : Jeg er så gammel at dårlig skjult herskerteknikk fungerer dårlig på meg, men du er hjertlig velkommen til å tilføye noe konstruktivt til debatten om du ønsker det

 

HI

[Anonym bruker]

Uansett hvordan du vrir og vender på det og kommer med oppkonstruerte senarier så kan jeg si med hånde på hjertet at jeg aldri roper, skriker, truer eller blir fysisk mot mine barn.

 

Så ja: Vi venter til barnet har roet seg ned (tar maks 10min.) og så fyker vi avgårde.

Å rope, skrike og true er ofte det som gjør at slike situasjoner eskalerer og vedvarer. Lar man barnet være i fred så går det stort sett fort over.

 

HI

[ij30]

Vel jeg spør da hvordan du takler en slik situasjon hvis barnet slår seg helt vrang rett før dere må ut døra, legger seg ned og skikkelig hamrer i gulvet og hyler som bare det. Ingenting hjelper og du MÅ dra. HVA gjør du da?