Donorbarn.

[Anonym bruker]

Et lite tankekors til de som reiser til Danmark for å bruke sæd fra ukjent giver...

 

http://fotballfrue.no/?p=9471

[Anonym bruker]

Jeg har lest innlegget på bloggen, og må bare si at jeg synes kanskje reaksjonen er en smule overdreven.. At verden hennes falt i grus, alt ble revet vekk fra henne osv. Jeg forstår at det er et sjokk å få høre at faren din ikke er den biologiske faren din, men ærlig talt. Det finnes så mye ting her i verden som er verre enn det. Jenta er jo frisk, hun har to foreldre som har oppdratt henne og er glad i henne.

 

Vi har et vennepar som har en sønn med duchenne sykdom, en pappa med et barn på 4 og en nyfødt baby ble revet bort i en forferdelig meningsløs og tragisk ulykke.. Sånne ting gjør at ens verden faller i grus, sånne ting gjør at livet ditt brutalt raser sammen.

 

Jeg synes sæddonasjon (og eggdonasjon, når det kommer) er en fantastisk ting. Det er jo en flott mulighet for de som ikke kan få barn på egen hånd!!

[Anonym bruker]

Velger å tro at de som benytter seg av donor, om det er sæd, egg eller embyoadopsjon har tenkt grundig gjennom dette.

Videre tror jeg de fleste forteller barna dette lenge før de er 18 år, og at de finner andre som har benyttet seg av det som barna kan bli kjent med.

[Anonym bruker]

Greia er jo at man reagerer forskjellig, og ut fra ens egne erfaringer. Denne jenta har ikke opplevd å miste noen hun er glad i i en ulykke og er kanskje ikke så sterk psykisk, derfor reagerer hun kraftig. Kan ikke si at det er feil, det er faktisk sånn hun reagerer.

 

Er enig i at det finnes værre ting i verden, men jeg synes også at alle har rett på å vite hvor de kommer fra. Tanken på halvsøsken vil hun jo alltid bære med seg, og hver gang hun møter nye mennesker vil hun lure på om muligheten er der for at det er en slektning... Tenk om hun uten å vite det blir forelsket i en halvbror!

[Anonym bruker]

Ja, historien viser ihvertfall at det er viktig å være ærlig med barnet fra det er mye ynger og ikke gi det et sånt sjokk på 18-års dagen.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er bra at det er alternativer for de som sliter med å bli gravide.

Men, barna burde få vite om dette tidlig så det blir mest mulig "naturlig" for dem.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner dessverre til et tilfelle som er nyere, barnet er et drøyt år gammelt nå og insminasjonen var utført i Danmark, hvor donor fremdeles kan være anonym. Foreldrene har ikke til hensikt å informere barnet om at pappa ikke er pappa, fordi pappa da føler at han blir mindre knyttet til barnet.

 

Som dere forstår har jeg nær tilknyttning til denne familien, da det ikke er spesielt mange som kjenner til insiminasjonen. Jeg har forsøkt å snakke dem til fornuft, forklart hva som kan skje i det øyeblikk barnet finner ut sannheten, eller hva skjer om barnet blir syk av en arvelig sykdom eller utvikler personlighetstrekk fra sin egentlige far som kan være vanskelige eller fremmede å forholde seg til. Jeg har virkelig bedt dem om å tenke nøye igjennom om de virkelig vil tilbakeholde så viktig informasjon fra sitt barn. Men DET vil de.

 

Funderer nå på å vise dem denne bloggen, og se om det forandrer noe. Tror ikke det.

[Anonym bruker]

Det er synd.

Jeg har selv to barn etter eggdonasjon utført i Danmark.

Mine barn skal få vite det tidlig.

Når det gjelder arvelige sykdommer så er donoren godt sjekket ut.

[Anonym bruker]

10.17 her: Man kan aldri forsikre seg når det gjelder arvelige sykdommer, selv om de sjekker det godt. blir stadig oppdaget nye ting som er arvelige, og testene kan derfor ikke garantere noe som helst. Finnes også donorer som er villige til å jukse for å kunne levere (de får jo betalt)

 

Kjenner en som det viste seg hadde kraftig diabetes fra sin ukjente far (type1) Hun ble blind. verst av alt så forstod hun ikke at dette var noe arvelig som virkelig var potent, og fikk to barn som også hadde sykdommen før hun ble klar over det.

[Anonym bruker]

Min venninne gir egg, hun får 1000,-dkr, taper på det.

[Anonym bruker]

Jeg leste ikke innlegget på bloggen til denne fotballfruen, men vil gjerne svare likevel. Jeg og min partner er foreldre til et "donorbarn" som ble til etter donert sæd i Danmark. Barnet vårt vokser opp med å vite sannheten om dette og jeg mener da at det blir en annen sak enn å få greie på det som 19 åring. Skjønner at det er rart for denne jenta og at hun har reaksjoner i forhold til det. Men at det skal være en katastrofe for henne og at hele verden hennes raser sammen synes jeg vel er å ta litt i.

Barnet mitt er foreløpig ganske lite og har ikke så mange spørsmål rundt dette, men h*n vet litt om hvordan h*n ble til. Kommer til å få vite litt og litt gradvis i takt med alder, utvikling og interesse for det. Da tror jeg ikke at det kommer til å bli et særlig stort tema senere, en helt vanlig ting som barnet har kjent til hele sitt liv.