For små klær...

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om det er andre som opplever at stebarna alltid kommer i for små klær.

Når faren etterspørr flere klær fordi klærne som barna har her og kommer i er for små så kommer moren med klær, men klærne har samme størelse som alle dem andre klærne barna har.

Hun sier at barna har funnet frem klærne selv så hun vet ikke hva som er i posene.

Klærne er fra str 7 år og opp til 10 år men ingen av bana er så små lenger.

 

[Anonym bruker]

Jepp! Guttungen til mannen kommer ofte i for små klær... små sko osv.. Er nok fordi morra ikke gidder å sende han i noe nytt hit..

[Anonym bruker]

Her kommer de ikke i for små klær, men stort sett i utslitte klær som er helt utvasket eller de kommer med alt for lite klær. F. eks en bukse til hele ferien på 16 dager. Det er også helt normalt at de kommer i tykke vintersko når det er vår og sommer eller utslitte joggesko fra året før. Jeg tror hun gjør det i håp om at far skal kjøpe nytt til dem. Vi har krevd at moren kjøper nye klær når de trenger det, nye sko hvis ikke de har etc.. Hvis ikke hun gjør det så kan de heller ikke være med når vi skal på forskjellige ting og det har hun fått beskjed om. Det er nå blitt bedre! Så send melding i forkant om hva ungene skal ha til helgen og at hvis ikke de har skikkelige klær så er dere desverre nødt til å sende dem hjem igjen. Tror ikke det går lenge før ting har endret seg da skulle jeg tro:)

NB! Far betaler ganske mangen tusen i barnebidrag hver måned og da må det også være mor sin plikt at barna har det de trenger. Jeg får selv barnebidrag for mine to særkulls og jeg kjøper alt barna trenger. Far kjøper noen ganger fordi han har lyst ikke fordi han må!

[Anonym bruker]

Syns det er skammelig av en forelder å sende barn i utslitte klær og for små klær. For små sko kan skade foten og det er ikke godt å gå i. Kan ikke skjønne at noen ønsker utsette abrna sine for dette.

 

Videre syns jeg at 10:29 og henens mann må ta kampen på en annen måte enn ¨å sende barna hjem igjen. Stakkars barn. Først kler moren på dem dritklær og sko og sender dem på samvær. Så syns far og stemor at siden de har så dårlig utstyr må de sendes hjem og ikke får vært med på aktiviteter. Vil tro barna også har gledet seg til samværet de skulle ha med faren sin.

 

Ja, moren har hovedskylden her men uenig i måten det blir løst på. Snakk om å få barna til å føle seg som en klump på foten til foreldrene. Ingen tar ansvar, ingen kjøper cem klær/sko og de blir sendt frem og tilbake og står midt i skuddlinjen.

 

[Anonym bruker]

Vil bare si at det aldri har gått så langt at vi har måtte sende dem hjem igjen, men forklarte mor at de må ha nødvendige klær og sko for å være med på de tingene vi skal når vi har dem og hvis ikke de har det så kan de heller ikke være med. Det løste saken i den grad at hvis vi gir beskjed i forkant så har de hvertfall noenlunde det de trenger.

[Anonym bruker]

Typisk måte for bidragsmottakere å få mer ut av bidragsgivere på. Her har eksen hans råd til både tobakk og bøttevis med sløs, men penger til barneklær har hun tydeligvis ikke. Veldig frustrerende.

[Anonym bruker]

Her har vi løst det slik at vi kjøper klær, og det mest nødvendige av sko og yttertøy som hans barn har her. dette får de ikke ha med seg hjem til mor. og fredagskveld blir klærne fra mor vaska og de får det rent på lke før de reiser hjem på helga. vi valgte å gjøre det sånn siden alle klær mor sender med er for små, hullete og med flekker som ikke går bort.

[Anonym bruker]

Herregud, snakk om å la ting gå utover barna. Dere blir vel ikke ruinert av å kjøpe noen joggebukser og gensere på Hennes og Mauritz som barna kan bruke de dagene de er hos dere.

Ja, det er mor sitt ansvar å kjøpe klær til barna, men hvis dere har gitt henne beskjed og hun likevel ikke gjør det, så dropp konflikten og kjøp noen plagg, der dævver ikke av det!

 

Er det så ille at det er snakk om omsorgssvikt fra mor sin side så får dere

a: kreve hovedomsorgen

b: kontakte barnevernet

c: selv sørge for at barna har det de trenger

[Anonym bruker]

Det skal da ikke være slik at far bare har å punge ut og holde kjeft, for å ta ting opp med mor skal han ikke gjøre så lenge han ikke går for hovedomsorgen.

 

Hvordan tror du konfliktnivået blir om far kontakter barnevernet, eller går til omsorgsak og fylkesnemd?

 

Må da kunne gå an å snakke sammen, og gjerne mase litt, om hun ikke følger opp. Neida, det er ikke ideellt, men det er jo bedre enn å gå til slike ekstreme mål.

[Anonym bruker]

Ok, da får far gjøre dette da...

[Anonym bruker]

Vi har det også sånn, jenta som nå er 4,5 år kommer alltid med lite klær, mye er for trangt og ubehagelig å gå i og hun har nesten aldri skikkelig utetøy. Dette er veldig frustrerende, særlig det med manglende utetøy er et problem da vi liker godt å dra på turer i skogen etc. Er ikke bare å avlyse heller, for da blir både jenta hans og jenta mi veldig skuffet.

Vi har sluttet å irritere oss over dette og innsett at sånn er det bare. Jeg passer alltid på å kjøpe inn når jeg kommer over gode tilbud slik at jenta alltid har litt klær her hos oss. Har nå fått handlet inn til en grei pris et par bukser og gensere, et ullsett og et fleecesett samt at jeg har kjøpt brukt en helt ok dress til henne. Disse klærne beholder vi hos oss slik at vi har det mest nødvendige her og slipper å irritere oss over manglende plagg.

[Anonym bruker]

Det er veldig klokt tenkt og kolkt handlet! Man må bare gjøre det beste utav situasjonen, og man kan få tak i masse helt greie til fine klær på bruktmarkedet eller tilbud. På den måten får man reddet situasjonen med minst mulig økonomiske omkostninger...

 

Ja, det er kjipt å måtte betale ekstra for noe mor skulle ha betalt for... Men slik er nå hverdagen. Det er verdt noen ekstra kroner å lage en fin oppvekst for barna.

 

Er det en idé å da trekke fra de største utgiftene dere har i fra barnebidraget måneden etter innkjøpet? Også legge ved kopi av kvitteringer i en e-post/ poste kopiene? Vet ikke hvordan man stiller dersom mor da tar dette til mekling?

[Anonym bruker]

Det kunne kanskje vært en ide å trekke det i fra barnebidraget, men jeg velger å la det være. Det er ikke så mange kronene det er snakk om, jeg er flink å finne ting på salg. Det har vært såpass mye problemer tidligere med samvær, avtaler og kommunikasjon. Nå fungerer det sånn passelig, så jeg velger å la mannen nyte tiden han får med datteren og prøver å unngå å lage problemer. Det er ikke snakk om mer enn rundt en tusenlapp for de klærne jeg har kjøpt nå og det varer jo en stund. Om sommeren er ikke problemet så stort, da kreves det mindre klær og noen kjoler og t-skjorter koster ikke mye.

[Anonym bruker]

Samværsforelder plikter å sørge for at barnet har det han eller hun trenger når barnet er der. Det er derfor man får fradrag i barnebidraget basert på hvor mye samvær man faktisk har. I dette fradraget inngår også utgifter til klær, så her er det dere som svikter - det er deres ansvar å sørge for at barnet har passelige klær og sko når barnet er hos dere.

 

http://www.verdensbestepappa.no/artikkel11-barnebidrag_klaer.html

[Anonym bruker]

Jeg er en av de mammaene som sender med "reserveklærne" til far. Stemor har flere ganger krympet ull og barnet ødelegger klær hos de og klær blir borte for så å dukke opp igjen flere mnd senere og da er de for små. Frem til dette endrer seg, vil jeg fortsette med dette. Jeg er ikke stinn av penger og kan ikke gå til nytt innkjøp hver gang barnet kommer hjem etter samvær.

Jeg er kanskje kjip, men barnet får heller ta med reservene til far enn at jeg skal bruke mye penger på klær de klarer å ødelegge eller "miste". Hadde de truet med å sende barnet hjem igjen, så hadde jeg satt meg i bilen og hentet det hjem til meg.

 

Stadig har jeg fått høre at barnet ødelegger alltid klærne selv og barnet klarer ikke ta vare på osv osv, men da er det veldig merkelig at dette ikke er tilfelle hos meg. Barnet har virkelig orden i sakene sine og det uten innblanding fra meg. Men uansett er det alltid barnet sin feil. Det kan umulig stemme med mindre barnet forandrer seg tiotalt når det kommer til far.

 

Det verste jeg opplevde var at jeg fikk beskjed om å gå til innkjøp av ny kjole da de skulle gifte seg, for bryllupet kom til å koste så mye at de ikke fikk råd til dette. Jeg ga beskjed om at jeg kunne sende med kjolen jeg kjøpt etil 17. mai, eller de fikk kjøpe denne selv. Jeg betaler ikke 1000,- for at de skal gifte seg. Jeg betaler heller ikke masse penger for å sende med penkjoler til jul, nyttår og andre festligheter de skal ha med barnet på som koster en formue fordi de ønsker at jeg skal gjøre det. Vil de ha noe annet enn det jeg sender med, Så KJøP DET SELV! jeg tar ikke kostnaden for at de ikke synes det er bra nok, for bra nok er det aldri. Uansett hvor pene klær jeg sender med, finner stemor noe å plukke på og da er det barnet som får høre det.. Til de festlige anledningene sender jeg ikke med "reservene" bare så det er sagt.

Det er ikke bare bare å være mor heller. Spesielt når den eneste som ikke er ferdig med forholdet jeg en gang hadde til far er stemor.

[Anonym bruker]

Mine barn går av og til i klær som er litt små, eller med flekker på som ikke kan vaskes bort. Det er da ikke barnemishandling eller mangel på omsorg å ikke være så nøye på alt sånt. Det er heleheten i omsorgen som teller. Ikke om et barn går med høyvannsbukser.

 

Hilsen stemor kun med fellesbarn.