Har et vennepar som sleiit med å bli gravid...og nå... !!!!!!

[Anonym bruker]

er de endelig gravide etter 6 år. prøverør. de fikk vite at de venter en gutt og hun klarer å lire av seg '' hadde mest lyst på jente, men..'' man ser lang vei at hun er skuffet, viser ingen glede over den lille i magen lengre..

 

hvordan i allverden kan man si noe slikt?! og de som var på nippet til å ikke kunna få barn?! bør de ikke heller velsigne seg for at hun faktisk er gravid??

[Anonym bruker]

Merkelig ting å si når du har slitt så lenge.

[Anonym bruker]

ikke du, men de.

[Anonym bruker]

huff...

 

Å jeg som har 3 gutter... Stakkars små uskyldige små som kommer til verden.

 

Håper hun kan lirke av seg skuffesen etter fødsel iallefall.

 

Mine gutter skal ALDRI føle de skulle vært noe annet enn dem selv!

[Anonym bruker]

For en kvalmende ting å si!!!!

[Anonym bruker]

Sjelden man vinner storpotten i Lotto to ganger!!

 

Hadde ikke turt å si det høyt engang!!

 

 

Hilsen lykkelig guttemamma, .... som ønsket seg et VELSKAPT BARN!! ..Og fikk det....

[Anonym bruker]

Helt enig med HI

 

Hadde ho nevna det til meg så hadde eg sakt mi meining.

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt hun burde skamme seg!

Er det virkelig mulig???

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt hun burde skamme seg!

Er det virkelig mulig???

 

 

[Anonym bruker]

Men tenk på hvor lenge de har prøvd..det kan hende hun er nervøs!

Tror nok hun innerst inne er glad...at hun bare miss-sa-seg

[Anonym bruker]

Egoismen skinner tvert igjennom!

[Anonym bruker]

Mine erfariner med langtidsprøvere er at de ofte er ekstremt engstlige for å miste den lille, det blir 9 mnd med helvete i stedet for velsignelse. Er selvfølgelig ikke slik for alle, men om hun er nedstemt, så kan godt det være grunnen. Kan jo også hende at kroppen hennes ikke helt takler graviditetshormonene.

[Anonym bruker]

Det var et bra svar 09.20. Jeg ble gravid med prøverør etter maaange år og kjenner meg igjen i venninna til HI. Man er j*vlig nervøs hele tiden for at noe skal skje for man vet at det er vanskelig å bli gravid på ny. Det er 9 mnd med engstelse og alle hormonene fra prøverørstiden + gravidhormoner er jammen meg en prøvelse. Syns HI og dere andre skal stappe en sokk i munnen og tenke dere om før dere dømmer noen som har vært igjennom så mye!

[Anonym bruker]

Å ønske seg jente eller gutt er vel ikke forbeholdt de som blir gravide fort? Det er faktisk veldig vanlig at pappaene ønsker seg sønn og mammaene ønsker seg jente. Det betyr ikke at de ikke kommer til å elske det barnet de får.

[Anonym bruker]

For en dum ting å si! En ting å tenke det,men dette sier en ikke høyt.

Selv har jeg datter,men guttebabyer/smågutter er jo så nydelige og herlige.

Nå de har ventet så lenge med å få barn,burde de være takknemlig for underet i magen.

[Anonym bruker]

Det er så utrolig lett for deg å si 10.06. "når de har ventet så lenge med å få barn" Leste du det HI skrev eller?? Selvfølgelig gleder de seg over babyen, men når man har prøvd så lenge og det endelig skjer så kan det hende at ting ikke blir helt som det har vært i hodet hele prøverørsperioden. Dere som har fått barn kjapt har ikke noe dere skulle ha sagt i en sånn sammenheng, for dere kan ikke klare å sette dere inn i situasjonen.

[Anonym bruker]

Eh, hvorfor skulle det å ha prøvd å bli gravid lenge føre til at man har sterke preferanser i forhold til kjønn?

Greit nok at man er ekstra bekymret og veldig "opphengt", vet alt om det der, men KJØNN bør da være den minste bekymringen når man endelig er blitt velsignet med en spire.

 

Snarere tvert i mot. At de som blir gravide lett kan få sånne tanker er faktisk mer forståelig, for de har tross alt mindre viktige å bekymre seg for.

[Anonym bruker]

Må faktisk innrømme at jeg gråt noen tårer når jeg fikk vite jeg ventet gutt. Har jente fra før og har alltid følt meg som en jentemamma. Nå, etter å ha hatt den nydelige lille gutten min i over 1 år begynner jeg å gråte når jeg tenker på at jeg var skuffa over å ha han i magen. Han er aldeles perfekt og hadde ALDRI bytta han for noen jente i hele verden!!

 

[Anonym bruker]

Men seriøst...... synes ho kanskje burde holdt den utalelsen for seg selv....??

 

Har tre gutter selv og er nå gravid igjen. Og blir det en gutt igjen- javel..... Er like velkomment for det, selv om det er ille nusselig å pynte små dukker av noen jentebarn )

 

Vær fornøyd med det en får sier jeg bare!

[Anonym bruker]

'Små dukker av noen jentebarn'... *GRØSS!*

[Anonym bruker]

He he ja. Er meg over her som skrev det. Med IRONI... Er jo noen mammar som er sann. Som vil ha tro kopi av seg selv.

 

 

[Anonym bruker]

Å takk og lov for at det var ironi!

Vet at det er mange jentemammaer som tenker sånn, men å si det høyt... Huff og huff.

 

Ser noen av disse jentebarna er å oppdolla at det grenser til det groteske.

[Anonym bruker]

Kan noen forklare meg dette? Er det lov å ønske seg en jente,men ikke si det høyt? Er det i så fall greit å si det om det er gutt man ønsker? Latterlig å si at dette mennesket er egoistisk bl.a fordi hun sier høyt at hun ønsket seg mest en jente. Er hun liksom mindre egoistisk om hun tier stille om dette? Og hva i alle dager har ønsket om kjønn med egoisme å gjøre??

Jeg har 2 prøverørsbarn. Prøvde i 4-5 år før det klaffet og jeg var dum nok til å si høyt at jeg ønsket meg en jente da jeg gikk gravid. Sa ikke noe om prøvingen da, så da var det kanskje greit? Jeg er bare ærlig. Biter meg merke i at dem som blir provosert av at enkelte ønsker seg et visst kjønn (jente stort sett) veldig ofte er guttemammaer. Aner jeg et mindreverdighetskompleks eller til om med litt sjalusi her?

[Anonym bruker]

Har vel ikke noe med sjalusi å gjøre??? Himmel.... For meg er det ett fett hva det er, og samt at det FRISKT og velskapt.

[Anonym bruker]

Vel 11:23, jeg er av de som mener at det å ønske seg et bestemt kjønn, i den grad at man utviser SKUFFLSE fordi velsignelsen i magen har feil kjønn i mors øyne, er barnslige, utakknemlige og totalt blottet for ydmykhet. Og jeg har barn av begge kjønn, så teorien din stemmer ikke på meg.

 

MIN teori er at jenter som blir skuffet over guttebarn er unge, mindre smarte og ekstremt opptatt å få en kopi av seg selv som de kan jåle opp. De er også så enkle at de helt oppriktig tror at guttemammær er misunnelige på dem (underforstått at man blir mindre glad i guttebarn, hvorfor skulle guttemamnaene ellers blitt misunnelige på jentemammaene?).

Men det er bare min teori da.

 

For øvrig må du lære deg forskjellen på sjalusi og misunnelse. Big difference.