Da storken endelig kom, 13. september. (Fin fødselshistorie-lang)

[Nosferia *gravid med nr.2*]

Her kommer omsider min fødselshistorie

 

Jeg hadde termin 1. september - og håpte/trodde lille jenten vår skulle komme før (ikke spør meg hvorfor jeg trodde dette!) Så da overtidsdagene begynte å snegle seg framover, var jeg ganske utålmodig av meg! Skulle føde på KK Haukeland, og der har de ikke satt igang de nye retningslinjene fra Helsedirektoratet ang. overtidige svangerskap.. Så skulle på overtidskontroll 13.september klokken 0830.

 

2 netter før overtidskontrollen, ble jeg akkutt dårlig i magen. Hadde ganske vonde maserier/kynnere i magen begge nettene før riene startet, på morningen 13.september. (samme dag som overtidskontrollen) Slimproppen gikk gradvis fra 2 dager før jeg fødte, og når jeg våknet med rier - kom også tegningsblødningene. Da jeg begynte å ta tiden på riene, var det fra 3,5-5 min mellom takene. Jeg var egentlig litt usikker på om det VAR rier, for jeg hadde trodd det skulle være vondere. Kjente det bare i korsryggen, og det var helt overkommelige smerter.

 

Vi kjørte til KK for å gå på kontrollen, og jeg informerte om at jeg trodde jeg hadde begynt å kjenne rier. Siden jeg kjente det KUN i ryggen, fanget ikke CTG-maskinen opp riene særlig bra, å jeg måtte si ifra når jeg kjente takene - og det stemte overens med utslagene på maskinen. Når jeg kom inn til legen, fant han ut at jeg var moden, og hadde 2-3 cm. åpning! Han sa, at i dag reiser du ikke hjem igjen Så strippet han meg litt, for å få fortgang på riene.

 

Vi gikk så en liten tur på kafé, og prøvde å slappe av - før det helle skulle eskalere. Det hele var ganske uvirkelig! Klokken 1200 "sjekket jeg inn" på KK, og hilste på jordmødrene. Da var det 3 cm åpning, og takene begynte å bli litt hardere. 5-7 min. mellom. Fikk klyster i form av grønnsåpe, og da økte riene på.

 

Jeg husker ikke alle klokkeslett og antall cm. Men det hele gikk veldig raskt! Plutselig hadde jeg 8-9 cm. åpning, og hadde ikke fått noe form for smertestillende! Pustet meg fint igjennom riene, stående (hele fødselen nesten!) over ryggen på lenestol. Gynget fram og tilbake med hoftene, gynget meg opp og ned med knærne. Dette hjalp litt på smertene/nedpresset. Samboer masserte i korsryggen når riene toppet seg - var der med kald klut i pannen og med masse kald drikke under hele fødselen.

 

Ble forespeilet at det hele kom til å være over innen klokken 1800, men så dabbet riene litt av i styrke, og når vannet gikk - var det litt grønt på farge - så lille hadde bæsjet litt i fostervannet. Fikk èn time på meg, på å prøve å presse lille ut - men hun ville ikke komme. Fant ut at hun var litt stjernekikker, og det kombinert med litt svake rier gjorde at jeg begynte på drypp etter å ha presset konstant i 1 time. Jeg var på dette tidspunktet veldig sliten. (På dette tidspunktet er klokken 1900)

 

Jordmødrene skrur opp dryppet flere ganger etter dette, noe som igrunn er ganske slitsomt. Det som skjer da, er at pausene mellom riene (tiden man i utg.punktet skal bruke for å hente seg inn igjen på) ble kortere, og til tider gikk den ene rietoppen over i en ny uten noe pause! Reiser meg igjen fra sengen, for å la tyngdekraften hjelpe til, og presser stående. Er til slutt så sliten, at jeg må legge meg i sengen igjen - og presser videre.

 

Klokken nærmer seg nå 2000, og jeg er ekstremt sliten etter å ha presset i nesten 2 timer. De bestemmer seg for å lage et lite snitt, for å hjelpe å få hodet helt ut. I det legen kommer inn, tenker jeg: "Ikke f@en om jeg har gått gjennom alt dette, uten smertestillende, for så å måtte bli klippet helt på slutten!" Så jeg brukte mine aller siste krefter, og presset hardere enn jeg noen gang kunne forestille meg at jeg skulle klare (kjentes ut som øynene skulle dette ut!) Og DER kom faktisk lille ut, i en kjempefart! Klokken 2006 var jenten vår ute, og i en fantastisk god form! Fikk Apgar-score 9 første minuttet, 10 og 10 etter 5 og 10 min.

 

Fikk henne opp på brystet med en gang etter fødsel - en helt fantastisk følelse!! Å det beste av alt, er at legene konstanterte at jeg hadde absolutt ingen rifter

 

Så altså, 12 dager på overtid kom vår nydelige Anna til verden - og i dag er hun 1 uke gammel. Til alle dere som venter: min opplevelse av fødselen var at smertene er HELT overkommelige, og det var kun helt på slutten jeg skulle ønske jeg hadde fått smertelindring, men dette var nok mest fordi jeg var så sliten etter å ha presset i 2 timer (tar til vanlig bare et par rier for å være ferdig med det) siden jenten var stjernekikker.

 

Naturlig fødsel er helt fantastisk, man er våken og "opplagt" og det er mye mindre sjangser for rifter og klipping når det skjer naturlig.

 

Masse lykke til alle sammen - jeg har nå flyttet til småtroll

 

Lykken over å ha fått gullet sitt er så uendelig stor - bare å glede dere!

[RosaParasoll]

Gratulerer så mye med den lille frøkna <3 Regnet med at det hadde skjedd noe, siden det har vært så stille her inne Nyt tiden fremover med jenta deres!

[Påanigen :)]

Gratulerer så masse, og takk for en flott fødselshistorie!

 

[miepia30]

Gratulerer igjen! Flott fødsel høres det ut som, det fortjente du etter den ventetida!

[Gjest Gurimamma]

Gratulerer så mye med jenta og tusen takk for en flott fødselshistorie

Utrolig godt å høre om en positiv opplevelse for en gangs skyld.

 

Lykke til med småtten

[Sololight]

Gratulerer så mye!! :-)

[81-Mamma<3<3]

Gratulerer så mye! Kos deg med jenta!!!

[♥ Min engel ♥]

Gratulerer så mye Kose dere masse!

[mornr2]

Grtulerer så masse!!