OK, kanskje hun ikke er sur, men bare har sosial angst?

[Anonym bruker]

Moren til et barn som gikk i min datters barnehage, nå i klassen hennes på skolen har alltid virket så sur og avvisende. Da barnet hennes ble invitert i bursdag til mitt barn, sa hun bare at barnet hennes ikke kunne komme fordi hun har da andre barn også (?). I hente-/bringesituasjoner hilser hun aldri uoppfordret. Jeg smiler og sier hei, og da mumler hun kanskje et svakt grynt til svar. Stort sett går hun bare rett forbi med steinansikt. På avslutningen i barnehagen i vår, satt hun for seg sev og ikke med noen av de andre foreldrene. Da vi inviterte henne bort til vårt bord, avslo hun.

Hun er ikke norsk, så jeg har tenkt at det kan være pga språkproblemer. Men de har bodd i Norge i fire år., så når jeg leste et annet innlegg her, om sosial angst, kom jeg på at det kanskje rett og slett kan være det hun "lider av".

Kan det høres sånn ut, for dere som har greie på det?

[Anonym bruker]

Eller så liker hun bare ikke deg!

Ikke alle som vil bli bff med de andre foreldrene i barnehagen/skolen.

Eller, så er det vel noe i hennes kultur som stopper henne. Er veldig sjelden, når jeg tenker meg om, at noen innvandrer kvinner med barn (og mann) sosialiserer seg selv inn i det norske samfunnet.

Og det vet jeg, for jeg har jobbet med slike ting..

[Anonym bruker]

Jeg hadde sosial angst før. Hilste ikke med mindre andre hilste først, fordi jeg var livredd for å få stygge blikk. Satt aldri sammen med andre i påtvungne sosiale sammenkomster, og gikk alltid så tidlig som mulig. Hatet smalltalk, og orket ikke tanken på å bli kjent med nye mennesker. Samtidig var jeg livredd for at andre skulle se at jeg var redd, så løsningen ble dessverre ofte å sette opp et steinansikt slik at jeg i hvert fall kunne gjemme meg bak det ... Jeg hadde få, men svært gode venner, og bare tanken på å skulle være sosial med andre mennesker utover min nære vennekrets gjorde meg fysisk dårlig.

 

Så ja, det er godt mulig at denne moren har sosial angst - men det er også en viss mulighet for at det er en god dose kulturforskjeller inne i bildet også ... Eller kanskje en kombinasjon? Har du sosial angst hjelper det sjelden om du i tillegg føler at du sliter med språket ...

[Anonym bruker]

At innvandrere ikke vil hilse eller snakke på avslutninger osv er jeg ikke enig i, der har jeg en helt annen erfaring. De er blide og glade for at vi tar kontakt og snakker mer enn gjerne på tross av språkvansker.

 

Men når de kommer til bursdagsfeiring har mange av dem et helt annet syn på det enn oss. De best integrerte skjønner greia og leverer barnet i selskap, men veldig mange gjør det ikke, og de melder ikke avbud heller. Tror dette med at barna skal gå i selskap til hverandre er en helt fremmed tanke for mange av dem.

 

Mulig damen i barnehagen deres lider av en form for angst, men det kan også godt hende at hun rett og slett ikke føler behov for å mingle... Er noen av dem også, både norske og innvandrere.

[Anonym bruker]

Jeg syns kanskje det rareste er at hun ikke hilser. Det er nok ikke bare pga kulturforskjeller, for det er et annet barn av samme nasjonalitet i samme klasse, og den moren er helt annerledes. Hun er sjelden på skolen, men når hun er der, er hun blid og hyggelig, og småprater kanskje litt. De er fra et tidligere østblokkland.