Det er IKKE "FORFERDELIG SELVUTSLETTENDE" å være mor.

[Anonym bruker]

Jeg blir så forbanna på min mor som ikke kan slutte å gnåle om hvor forferdelig selvutslettende det er å bli mor. Man mister seg selv, sin frihet og sitt liv, og blir redusert til bare en mamma. Kjenner, nå som jeg selv har en på snart året, at jeg blir både forbanna og fornerma over hennes oppfattning av de tå oppdra oss barna. Det er jo bare positivt å være mor, slik som jeg ser det. Jeg angrer i alle fall ikke, og hun kan ikke få meg til å gjøre det heller. Er så lei av bemerkningene om hvor uvanlig heldig eg har vært så langt, og at "bare vent, det blir værre snart" hele tiden.

[Anonym bruker]

Det kan jo hende din mor har rett også da vet du, og at du bare har vært heldig så langt, evt at hun var veldig uheldig. Det finnes flere opplevelser av det å være mor, det varierer med barnas og mors temperament og livssituasjonen for øvrig... Ikke sikkert du har opplevd alt ennå om du bare har vært mor i ett år! De som opplever/har opplevd det annerledes må også få si sin mening.

Dersom du oppfatter det som at hun er mindre glad i deg fordi hun sier det, og at det er derfor du reagerer så sterkt, så får du heller fortelle henne det enn å påstå at hennes opplevelse er feil bare fordi den (foreløpig) er forskjellig fra din.

[Anonym bruker]

Trist at din mor syns det var så grusomt at du (og dine søsken) kom til verden og at hun faktisk velger å si det til deg, om og om igjen.

 

Jeg syns ikke det er selvutslettende å være mamma. Jeg vil heller si at det har videreutviklet meg som person, jeg har lært masse nytt om meg selv og selv om jeg er mamma så er jeg fortsatt mye annet også: datter, barnebarn, søster, student, nabo, borger av Norge, dame på dyrebeskyttelsen osv. Mamma er den største og viktigste rollen, men den alene definerer ikke hvem jeg er eller meg som person.

[Anonym bruker]

For noen så er det nok det,- og for noen så bare føles det slik i perioder.

 

Som andre sier, livssituasjon og hvordan barne er /bli spiller nok en stor rolle. I selv de beste hjem kan barn havne på skråplanet (selv om det er mindre sjans,- så er det ikke umulig) og skape problem fra tidlig skolealder av, som krever "Livet" til foreldrene...Mtp tidsforburk på og prøve og hjelpe barnet..Eller barnet blir med på aktiviteter som krever foreldres tilstedeværesler størstedelen av ettermiddager og helger osv osv...

 

ANdre bar TROR man må slutte med alt av sosial omgang og egentid og være med barnet 10% helt til barnet flytter hjemmefra en gang imidten av 30-åra......Og "Mister livet" sitt på den måten,- og angrer i ettertid.., men ikke der og da

 

Det er mye som kan skje og med barn, enda mer...SKal ikke se bort fra at du også i ettertid ser at det var mye du kunne gjort annerledes til det beste for barnet, til det beste for deg, til det beste for forholdet ditt osv osv..Og at du da kan si at du "ofret noe",- en del av deg selv til fordel for barn, eller til fordel for mann, eller itl fordel for eget behov, som kanskje har "Ødelagt" muligheter på andre områder i livet....

 

Kanskje er det det din mor mener..Hun gjorde det hun følte var riktig der og da, av kjærlig het til banra, og egen selvfølelse, men ser i ettertid at hun med fordel kunne ha brukt mer tid og energi på seg selv og mindre på dere...Ikke at hun angrer dere eller bare har negative assosiasjoner til dere barn..Men at hun vet hun gjorde ting feil....Kanskje ser hun du gjør samme feil......Og prøver og "varsle" om det????

[Anonym bruker]

Jeg synes det er forferdelig selvutslettende å være mor, med trykk på selvutslettende. Jeg skulle ønske hverdagen min besto av fler % meg og færre % familie/barn. Ærlig sak, og det kan helt sikkert variere fra familie til familie det, og så handler det kanskje om hvor mange barn vi har også. Hadde jeg sett dette komme før hadde jeg sikkert bare hatt ett eller to barn. Det betyr ikke at jeg angrer på noe, jeg har valgt det selv, men det hele oppleves som selvutslettende ja.

[Anonym bruker]

Men du har kanskje ikke tenkt å trykke ned dine barn med det i fremtiden?

[Anonym bruker]

Tror ikke barna mine trenger å vite det, men hey, man vet aldri Vi kan vel alle bli slitsomme mødre og svigermødre som vil presse på døtre og svigerdøtre kunnskap og dyrkjøpt erfaring. Jeg skal notere dette i den lille boka mi "ting jeg ikke skal gjøre når jeg blir svigermor", mulig jeg burde kalle den "ting jeg ikke skal gjøre når jeg blir "gammel"" istedenfor.