noen her med barn som har ca 13 mnd mellomrom?

[Anonym bruker]

hva var den tøffeste utfordringen? hva var positivt?

[Anonym bruker]

Jeg har 2 år mellom mine to, men kjenner to par som begge fikk barn med ca 1 års mellomrom. Det var så slitsomt at de sier aldri igjen, og det skjønner jeg godt hehe...

[Anonym bruker]

Jeg har 13 mnd til mitt søsken. Altfor tett for min del som var yngst.

Jeg fikk aldri nok oppmerksomhet for eldstemann overskygget meg hele veien. I tillegg var mamma sliten når jeg kom og jeg fikk ikke det jeg burde hatt.

Sier ikke at det blir sånn men vær sikker på at du går like mye å gi til nr. 2

[Anonym bruker]

Jeg har 17 måneder mellom mine og syntes det var rolig og greit de første seks til ti månedene.. Men etter at minstemann begynte å gå blir utfordingene større,spesielt fram til eldstemann begynner "å forstå" og kan snakkes til. Nå er gutta tre og fire og det går ei kule varmt. Eldstemann har alltid overtaket, og de krangler ganske mye. Har trassalder samtidig, men likevel ikke helt. Vanskelig å forklare, det er en utfordring! Hadde ikke gjort det igjen, selv om alle barna er veldig ønsket!!

[Anonym bruker]

Et vennepar av oss har 2 stk med 15 mnd imellom, og de sliter Minstejenta har kolikk, og eldstejenta har vært helt propell siden hun lærte å gå; hun løper rundt og river ned og ødelegger mye, og venninna mi ser så sliten og dratt ut, hjertet mitt blør for henne men jeg har min egen krevende baby som har sovet kun 9 t i døgnet siden fødselen for 4 mnd siden De får masse avlastning av hennes foreldre, ellers måtte mannen ha sykemeldt seg og hjulpet til i hjemmet.

 

Jeg syns kjempesynd på dem, for de er supergode mennesker og sliter veldig i parforholdet nå

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg har 2 med 14 måneders mellomrom, en i 2010 og en i 2011. Eldste går nå i barnehage (startet i høst) mens minstemann er hjemme med meg. Det går forbausende bra, vi er ikke slitne, barna sover om natten (minste får mat et par ganger) og vi gjør det samme som da vi hadde ett barn, men reiser litt mindre enn hva vi gjorde uten barn.

 

Barna er i seng 19-1930 hver kveld og det gjør at vi har litt alenetid på kvelden og det er deilig. Jeg ammer fortsatt og føler at kroppen min har vært i graviditets/ammemodus i over 2 år, men det er også det eneste jeg merker, ellers er alt helt supert.

 

Vi har aldri angret selv om nr 2 kom noen måneder før vi tenkte:) Det mest positive er å se minstemann smile stort når eldste går forbi og å høre det første eldste sier når vi henter i barnehagen, som er navnet på minste og ser seg om etter vedkommede. De har allerede glede av hverandre selv om de er så små og det er veldig hyggelig.

 

Utfordringen da begge de små var hjemme, var ammingen. Det ble mye Drømmehagen på eldste under ammingen, da også eldste helst ville klatre opp i mammas fang når minste fikk mat. Løsningen ble Drømmehagen, for ammingen tok jo aldri veldig lang tid. Så kunne mamma og eldste kose når minste sov og vice versa.

 

Gled deg, det er veldig hyggelig. Et tips kan være å konsekvent la eldste sove i egen seng før nestemann kommer (avvenn om eldste pleier å komme inn til dere), blir fort trangt og lett at flere våkner under amming etc om alle skal sove i dobbeltsengen.

Om eldste her våkner på natta og ikke roer seg med smokk, vann etc, går mannen min inn dit og sover resten av natten i gjestesengen (eldste roer seg da i egen seng). På den måten får alle sove godt om ikke alle i samme seng.

 

Lykke til og gled deg masse. Alle sa vi var gale så vi forestilte oss worst case scenario, men alt har gått strålende lett.

[3småtroll♥]

Hei!

Vi har 13 mnd mellom våre eldste- to jenter som nå blir 8 og 9 år om 2-3 mnd:)

Kommer aldri til å glemme den følelsen jeg hadde da jeg satt med positiv test i hånden da eldste snupp var drøye 4mnd...

Men jeg må bare si at det har gått over all forventning!

Selvfølgelig var den første tiden ganske hektisk, men ikke noe å få skrekken av:)

Og jeg må si at hos oss så var det ikke bare,bare siden nr. 2 var mye (mest) syk frem til hun var 2 år- mye innlagt på sykehuset og sov ikke en natt før etter 2 år. Mannen min jobber formiddag/ ettermiddag annenhver uke så jeg var også mye alene med barna. Eldste begynte 50% i barnehage da hun nærmet seg 2 år, men ellers hadde vi de hjemme frem til det:)

Fra begynelsen til de var 4 og 5 år delte jentene rom (og ofte seng). De kranglet fint lite før de ble en 5-6 år. Nå er de verdens beste søsken- de leker, elsker hverandre, hater hverandre og finner på ting sammen slik som søsken skal:)

Vi har _aldri_ angret (om jeg kan si det slik) på at vi fikk to tette! Hadde glatt gjort det igjen;)

Når jentene var 4,5 og 5,5 år fikk de en lillebror som nå da er 3 år. Tok jo noen år før vi fikk lyst på nr. 3, men vi mistet ikke motet etter 2 tette så det sier vel sitt:)

Ønsker deg bare lykke til jeg!

[Anonym bruker]

Heisann! vi har tre tette, 13,5 mdr fra eldste til midterste, og 15,5 mdr fra midterste til yngste. Dvs vi fikk 3 barn på under 2,5 år. I tillegg har vi en en som var 5 år da eldste tette kom.

 

Min største utfordring var vel at det kun var plass til 2 stk i dobbelvogna, og at barnet på 2,5 år ble nødt til å gå, og dette barnet hadde en tendens til å stikke fra og løpe ut i veien.. huff.. forsøkte stå -på -brett også, men det funka ikke særlig.

 

Utfordringer er det jo, det blir jo (nesten) dobbelt opp av det meste, eller trippelt for vår del, samtidig har de så mye glede av hverandre:-)

 

Jeg husker jeg syntes det var slitsom den nye tiden med to tette, den eldste tette hadde akkurat lært å gå, men falt en del, og lille som gråt og måtte skjermes fra barnet som gikk og falt rundt om, eller som kunne finne på å kaste leker.... Var ikke enkelt å ha maten klar til kl halv fire akkurat:-) Må nok senke ambisjonsnivået noe ja :-) Men alt gikk iom vi var innstilt på det, og har aldri angret. Vi var da forberedt på at dagene ville bestå av å ta seg av barn, hele tiden, hadde alle barna hjem til de var 3 år. Tenker jeg tilbake vil jeg nok si det var slitsomt å gå høygravid, og samtidig ha et barn på 1 og et på 2, men nå er det sååå morsomt å se hvordan de koser seg i hverandres selskap. De er veldig avhengig av hverandre også. Søskenkrangler har vi selvfølgelig vår dose av, men dette er egentlig verst i forholdt til det aller eldste barnet og disse små.. Skulle ønske vi fikk to tette da vi fikk vårt eldste barn også..

 

Det tok oss 2 år etter miste tette ble født før lysten på enda en kom:-) Nå skal vi nok en gang forsøke på to tette, for vi ser hvor "ensomt" det er for eldste barn å ikke ha lekekamerat/venninne på egen alder.

 

 

[Anonym bruker]

Vi har 20 mnd i mellom våre gutter.

 

Gikk greit frem til yngste var 6 mnd og begynte å kreve mer. Å herregud så sliten jeg har vært! De sloss hele tiden, yngste har vært syk konstant i tillegg så søvnen har vært på minimum. Dagene har startet rundt kl 05.30!

Hadde ALDRI gjort dette igjen.

 

Nå er begge i barnehagen da og det er mye enklere. Mye slossing, men vi har begynt å finne på ting med dem separat istede!

Selvom det er lettere nå, så har det desverre skremt meg fra å få nummer 3:(