Noen som har tips til å presentere den lille for hunden i huset?

[Blondie]

vi har verdens nydeligste 2 år gammel hund. hun er snill som et lam både mot voksne og barn. litt ivrig rundt barn kanskje hvis de vil leke men oppfører seg veldig bra :-) har termin om 5 uker og da kommer det jo en baby som skal bli hos oss og ik reise hjem etter besøk. Tar gjerne i mot tips hvis noen har erfaring for hvordan babyen skal komme inn i huset jeg tror på å gjøre opplevelsene rundt den lille til noe positivt. og at hunden selvfølgelig også får oppmerksomhet:)

[LillemorHeidi]

Vår hund var 2 år da vi fikk datteren vår. Det gikk kjempefint men dere må være obs på at hunden kan være litt sjalu så pass godt på i begynnelsen.

Vi valgte å la mor hilse på hunden først uten babyen så hun fikk litt alenetid før vi tok inn babyen når hun hadde roet seg. Hun tok det kjempefint men var litt eksra mammakjær i noen uker og ville gjerne være med i begynnelsen.

Senere når babyen blir større en det viktig at hunden har sin egen plass som den kan trekke seg tilbake til. Her skal hun ha fred. Dette er hennes plass. Hun fikk også begrensinger slik som at hun ikke fikk lov til å ligge på lekematta.

 

Ellers anbefalte de på fødestua at man tok med en klut hjem til hunden med babylukt. Dette har ikke vi prøvd.

 

Nå har vi kommet hjem med baby nummer to og hunden tar det kjempefint. Ingen spor av sjalusi og er egentlig bare glad for den nye.

[Nummer2.2014]

Jeg har lest masse om dette siden jeg selv har hund. Det sies at det kan lønne seg å ta med noe fra sykehuset som babyen har brukt(teppe,body e.l.)først for at hunden skal få lukte på dette og bli vant med lukten. Så når dere kommer hjem fra sykehuset skal man hilse på hunden selv først,og så når den har roet seg la hunden få lukte på babyen. Da skal de liksom bli kjent,og så går det seg vel til etterhvert.

Jeg merker på min hund at babyer er VELDIG spennende og hun tar det helt med ro når hun snuser på de. Akkurat som at hun skjønner man skal være forsiktig. Hun er ikke sånn med andre for å si det mildt

Man må også passe på at hunden fremdeles får oppmerksomhet da. At den ikke blir glemt oppi det hele.

Hva slags hund har du? Jeg er kjempespent på hvordan det går med vår og en ny baby selv

[EiAndr]

Mine tips (som jeg har hørt - skal teste de om ca 5 uker hos meg selv) er at når det kommer besøk, la hunden hilsen på gjestene først, før gjestene hilser på babyen. Den andre tingen jeg har blitt tipset om, er at hunden ikke er inne i huset når babyen kommer hjem fra sykehuset. At hunden ikke er på/i sitt "territorie" når babyen kommer hjem.

 

Lykke til!

[Fjellrypa venter gutt nr 2]

Jeg har fått tips selv samt at jeg har lest masse om dette. Venter selv barn om rundt 5 uker og har følgende tips å videreformidle (har dog ikke prøvd de selv):

 

- Som tidligere nevnt i innlegg over: ta med noe fra sykehuset og inn i huset deres som lukter baby. Jeg skal (sannynligvis) føde hjemme og fikk da anbefalt at hunden var hjemme under fødsel. Jordmor som skal være med på fødsel har sett at hunder har blitt sendt ut eller overtatt av slektninger under fødselsforløpet og da har blitt urolig fordi de har skjønt at noe er på gang og at de skal være der for eieren sin.

- La hunden bli vant med babyen. I mitt hode er det viktig at hunden er nettopp hjemme når babyen kommer hjem fra sykehuset, men ser at andre fraråder dette. Det som er viktig er jo å få hunden til å forstå at babyen er over han selv på rangstigen og at han ikke skal utfordre rangstigen.

- Et tips for å få hunden til å skjønne at han er under babyen på rangstigen er å ha babyen på armen når man gir hunden mat.

- La hunden lukte på barnet slik at ikke barnet blir "tabuområde". Samtidig skal man aaaaldri forlate hund og baby/barn sammen uten tilsyn (men det siste var vel unødvendig å nevne)! :-)

- Ellers gjelder det å gi hunden oppmerksomhet som før, gi de mental trening og fysisk trim som før barnet kom inn i familien.

 

Lykke til med både fødsel og hundetilvenning :-)

[Tre små troll :)]

Jeg venter tredjemann og har aldri opplevd at hunden har vist noe tegn til sjalusi mot de to første. Hunden var 10 mnd når vi fikk førstemann. Når jeg var på sykehuset savnet jeg hunden kjempe mye og det ble et veldig hjertelig gjensyn når jeg kom hjem. Vi koste ordentlig sammen først. Så la vi babyen på gulvet og satt oss alle sammen rundt og koste. Hunden fikk snuse så mye hun ville og også slikke litt på ham (ikke rett i ansiktet da). Det er viktig at hunden også får slikke litt, da det er måten de kommuniserer på og også blir kjent med babyen. Mange er livredde for at hunden slikker på babyen, men det er voldsomt overdrevet!

 

Det viktigste du gjør er å ikke forandre rutinene til hunden etter at babyen kommer i hus. Dersom hunden vanligvis pleier å ligge i senga etc må dere ikke kutte ut dette rett etter babyens ankomst. Hunden vil assosiere det med babyen. Vend den heller av med det før babyen kommer eller gradvis etterpå hvis det ikke er tid. Sørg også for å gi hunden like mye kos som før. Og ikke bli irritert hvis du synes den går i beina dine og forfølger deg. Den er bare nysgjerrig på babyen og vil være med. La den få være med på bleieskift etc. Ikke ekskluder hunden fra det nye familielivet, men la den ta del.

 

Jeg synes det er veldig overdrevet dette med hund og baby. Det gjelder bare å inkludere hunden og la den få lov til å bli kjent med og glad i det nye familiemedlemmet. Ikke bli overbeskyttende. Babyen blir ikke syk av nærhet med hunden, tvert imot. Mine har fått hundehår inn med morsmelka (bokstavlig talt!!) og har nesten aldri vært syke! Hundehold vil som regel forsterke barnas immunforsvar. Vi har et veldig avalappet hundehold og hunden har ligget ved siden av meg i sofaen og slikket litt på babyens tær mens jeg har ammet.

 

Kos deg masse med baby og hund! Det er en flott tid hvor du også får litt ekstra tid med hunden mens du er i permisjon! Lykke til, det kommer til å gå kjempe bra!

[icaa]

Det som er veldig viktig å hugse på med bikkjer og baby/barn er at ei bikkje er faktisk et dyr, uten mennesklige følelsar og tanker. Det vil då sei at bikkjer kan angripe barn uten nokon spesiell grunn. Derfor ha alltid babyen i leikegrind når du ikkje er i nærheten. Et bikkjebitt kan vere slutten for et lite menneske. Dyr er uforutsigbare og kan plutselig endre atferd, i tillegg er det jo greit at bikkja ikkje er overalt, for bikkjer er jo ikkje akkurat veldig reine, dei går ute og ligger på bakken og sleikar seg over alt. Eg har hatt bikkje hos mine foreldre og er glad i dyr, men set mennesker over.

[Blondie]

så mange bra svar :-) skjønner at de fleste har samme tanker som meg:) så det skal nok bli en fin opplevelse. masse lykke til alle andre som skal det samme som meg hihi!

[Sinnataggen_lykkelig <3]

Jeg har termin om 5 uker, og er også veldig spent på hvordan hunden vår takler en baby i huset. Hun har heldigvis fått øvd seg på babyen til ett vennepar av oss. Han takler hun kjempefint Må lukte i ørene når de kommer, så vil hun helst ligge ved siden av han. Og bæsjer han seg ut, markerer hun det med en gang

Vi har tenkt å behandle hunden vår som en "storesøster". La henne lukte og være med på alt vi gjør. Ikke endre rutinene, og ta like godt vare på henne selv om babyen er kommet. Tror det kommer til å gå bra da

 

Lykke til

[Tre små troll :)]

Det er vel opp til hver enkelt om hunden får gå overalt. Hunden vår går fritt i huset og har ingen restriksjoner og det fungerer kjempe fint hos oss. Personlig liker jeg ikke å avgrense huset, spesielt siden vårt hus ikke passer til det, da det er mye åpne løsninger.

 

Hunder ligger ute og drar inne mye sand etc, og vår hund røyter MYE... men nå har vi jo valgt å få hund da så får vi leve med det og vaske litt ekstra.

 

Har hatt hund hele livet og kunne aldri tenkt meg annet type hundehold. Barna kommer først, men hunden har stoooor plass den også

[Tre små troll :)]

Tror det kommer til å gå supert! Det viktigste er at ikke hunden føler seg utelatt og at babyen blir en konkurrent. Hvis hunden får bli kjent med babyen og ta del i det nye familielivet som før vil den bli glad i babyen som i dere. Synes mange overdriver dette med rangstige etc. Vi trener og praktiserer heller samarbeid og fellesskap hvor vi bestemmer - med masse kjærlighet.

 

Men jeg er veldig streng på at hun ikke får lov til å knurre etc hvis hun synes barna er plagsomme. Den minste er for liten til å skjønne dette med knurring enda. Da får heller hunden gå bort for å få fred. Hvis hun går bort er jeg streng på at barna må la henne være i fred. Felles respekt! Det tok kanskje to-tre knurr før bikkja skjønte greia og nå lager hun ikke en eneste lyd hvis minsten klatrer på henne (bikkja veier 50kg), men går heller bort hvis hun blir lei. Men hun tåler jo en del da.

 

Også er jeg streng mot barna ift å gå rundt med mat... da frister de

hunden som vil følge naturlig instinkter (hunden er like høy som barna og mat i henda blir lett bytte). Tar hunden maten da bør de lære å heller sette seg og spise. De får jo egentlig heller ikke lov til å gå å spise, så det funker bra som en lærepenge Når det er sagt får jo bikkja klar beskjed om at det ikke er lov å ta mat fra noen av oss, men noen ganger frister brødskive med leverpostei litt for mye... Iallefall når mor ikke ser. Da hører jeg hun minste (22 mnd) si klart ifra med streng stemme "gå bort, ikke lov!". Utrolig festlig - og bikkja hører på og går slukøret bort.

 

Synes det er fantastisk med hund og barn, og har bare gode erfaringer. Alt handler om fornuft og kjærlighet. Også synes jeg det har vært så deilig å ha permisjon og kunne være litt mer sammen med hunden. Gå lange trilleturer og kose oss hjemme. Nå uka før fødsel merker jeg at hunden er veldig klengete på meg. Forfølger meg overalt. Litt slitsomt, men veldig koselig

[kleika]

hei

kiggede lige inn her fra annet trimester.

Jeg synes der var veldig mange gode svar herindeog er veldig enig især med (endelig nr 3) ser ud til vi deler en del holdninger når det gjelder hunde.

jeg er vokst op med hund og har nå 2 hunde selv en rottweiler og en blanding, jeg ved også hvor farlig en hund kan være da mine bedsteforeldres hund bet meg i ansiktet da jeg var et år gammel og jeg stadig har noen små ar som påminnelse om dette.

forberedelse er viktig og det fleste råd herinne er supergoe,men en ting der ikke er skrevet noe om er graviditet og hund.

det er min overbevisning at hunde merker/lukter at vi er gravide. det er ikke altid de forstår det men de skjønner noe skjer.

min første graviditet var et uheld og jeg viste det ikke selv før jeg var ca 2 mdr henne og i denne perioden forstod jeg ikke hvorfor min hund som altid har vært min beste venn plutselig unngikk meg, dette gjorde hun i hele den første halvdel av svangerskapet og i den annen halvdel blev hun veldig beskyttende og fulgte etter meg overalt.

med nr 2 virkede det som om hun skjønte hvad der foregikk og var mere seg selv i hele perioden, hun var heller ikke så interessert i babyen annen gang, men accepterte det med det samme som om det var forventet.

Hunde er veldig tunet inn på oss deres eiere og trenger vår trygghet og veiledning både i forhold til graviditet og barn, des mere avslappede vi er med klare retningslinier (uden å glemme hunden) des mere avslappet er hunden

 

[mangolin™ღ♂]

Da jeg var baby la de meg naken på gulvet slik at hunden fikk luktet skikkelig på meg - etter det passet denne hunden på meg som om jeg var hvalpen hans.

[Tre små troll :)]

Jeg er helt sikker på at bikkja mi forstår at noe er på gang. Ved hvert svangerskap blir hun mer mammadalt og fotfølger meg. Nå ligger hun rett ved føttene mine. Hun kommer hele tiden bort og koser med meg, og har blitt litt roligere i det siste. Når jeg tar meg en lur mens ungene er i bhg kommer hun alltid og ligger ved siden av senga.

 

Deilig er det, å ha et så flott vesen rundt seg. Og når jeg er litt deppa (hvilket jeg er titt og ofte nå de siste ukene av svangerskapet) er hun den beste trøstemål i verden. Merker at jeg er litt nedfor og kommer og stikker snuta si inn til ansiktet mitt

 

Må bare også fortelle at jenta mi på 22 mnd ble veivet over ende mens hun hilset på en nabohund. Det gikk jo helt fint, men hun ble litt forskrekket og gråt "hunden dytta meg!"... Så gikk hun bort til vår store og gode pelsdått på 50 kg for å kose og få trøst, og holdt seg godt fast rundt halsen på hunden mens hun gråt en skvett. Å, så fine de var!